2.1.1. Den sentrale personen for å gjenopprette trosgrunnlaget
I det første forsøket på å «gjenoppreise» et globalt «Kanaan», ble trosgrunnlaget, sentrert om døperen Johannes, til slutt ødelagt og invadert av Satan på grunn av døperens manglende tro på Jesus. Messias var allerede kommet, men grunnlaget for ham var blitt ødelagt. Derfor sto han nå i en posisjon der forutsetningene for at han kunne være Messias, ikke lenger fantes. Messias kan egentlig bare åpenbare seg hvis det finnes et grunnlag som er atskilt fra Satan, og som han ikke kan invadere. 
Derfor hadde Jesus ikke noe valg: Han ble nødt til først å utføre en oppgave som ikke var Messias’ ansvar. Han måtte påta seg oppgaven til døperen Johannes og selv legge betingelser for å gjøre ting godt igjen for å gjenopprette grunnlaget for Messias. Mens han gjorde det, sto han ikke i en posisjon som Messias, men som døperen Johannes.
Ettersom Jesus var Guds enbårne sønn og skulle bli herlighetens herre, skulle han ikke ha behøvd å gå en lidelsesvei (1. Kor 2,8). Døperen Johannes, som hadde som oppgave å gjøre veien rett for Jesus (Joh 1,23; Luk 1,76), mislyktes imidlertid. Før Jesus kunne begynne på sin egentlige oppgave, måtte han derfor først gjøre det som Johannes skulle ha gjort. Jesus måtte selv forberede grunnlaget for sitt eget komme som Messias. I det andre forsøket på å «gjenoppreise» et globalt «Kanaan» måtte Jesus innta en posisjon der han utførte det som hadde vært oppgaven til Johannes: å være den sentrale personen for å gjenopprette trosgrunnlaget.
Teksten er fra