3. Guds forutbestemmelse av en sentral person
For at Guds vilje skal bli oppfylt, velger Gud, slik vi allerede har forklart, et menneske som han oppfordrer til å fullføre dets egen del av ansvaret. Enten greier den som er utvalgt av Gud, å oppfylle sitt ansvar eller greier vedkommende det ikke. Derfor er det ikke absolutt forutbestemt hvordan vedkommende skal utføre sin oppgave.
I hvilken grad er da mennesket forutbestemt av Gud? Når han forutbestemmer noen for en spesiell oppgave, er vedkommende bare utvalgt i den grad Gud kan forutbestemme ham eller henne; det vil si «95 %». Det betyr at man er forutbestemt til å oppfylle oppgaven som Gud vil man skal utføre, på den betingelse at man lykkes i å oppfylle ens egen «5 %» del av ansvaret, sammenlignet med Gud som tar «95 %» ansvar. Hvis derfor vedkommende ikke fullfører sin egen del av ansvaret, kan han ikke bli til det mennesket Gud forutbestemte ham til å bli. Guds vilje kan heller ikke bli oppfylt, slik Gud ville den skulle bli, sentrert om denne personen.
På betingelse av at Adam selv gjorde sin del av ansvaret, forutbestemte Gud, og tok «95 %» av ansvaret for, at Adam skulle bli menneskehetens Sanne far og stamfar. Fordi han imidlertid ikke oppfylte sitt ansvar, ble ikke Guds vilje realisert. Derfor var Gud nødt til å sende Messias som menneskehetens Sanne far i stedet. Gud utvalgte Judas Iskariot og forutbestemte ham til å bli Jesu vellykkede disippel på den betingelsen at han gjorde sin del av ansvaret ved å være lojal mot Jesus. Da Judas likevel ikke oppfylte sitt eget ansvar, kunne Gud heller ikke realisere sin vilje gjennom Judas. Derfor ble han erstattet med Mattias (Apg 1,15-26).
Hvilke betingelser forutbestemmer da Gud den sentrale personen i Guds gjenoppreisningsarbeid til å oppfylle?
For å bli den sentrale personen i Guds gjenoppreisningsarbeid må man for det første være født av det utvalgte folket, som har ansvar for gjenoppreisningsarbeidet. Dette er fordi det utvalgte folket har det dypeste hjertesforhold til Gud.
For det andre må det blant et slikt folk også være forfedre som har gjort mange gode gjerninger, og som den sentrale personen nedstammer fra. Det er bare naturlig at den personen vil bli foretrukket som har den mest fremragende arvelinje, med forfedre som har vist den beste standard og er kjent for sine gode og selvoppofrende gjerninger og sin innsats for Guds gjenoppreisningsarbeid.
For det tredje må dette individet, selv om han står på et grunnlag av slike forfedres gode gjerninger, selv ha de nødvendige naturlige anleggene for å oppfylle Guds vilje.
For det fjerde må han, selv om han er et menneske med de beste naturlige egenskaper, også oppfylle visse vilkår når det gjelder tillærte egenskaper. Derfor er den sentrale personens utdanning, trening og erfaring også viktig.
For det femte vil det individet bli foretrukket som ikke bare oppfyller de ovennevnte betingelsene, men som også lever på den rette tiden og på det nødvendige stedet for å kunne realisere Guds vilje.
Uansett hvilken mennesketype han tilhører som er utvalgt på denne måten, forutbestemmer ikke Gud ham hundre prosent og på en absolutt måte, slik vi forklarte ovenfor. Enhver som passer til en slik oppgave, må selv lykkes i å oppfylle sin del av ansvaret. Det vil si at den sentrale personen er bare «95 %» forutbestemt.
Teksten er fra