3.1. Kjærlighetens kraft og kraften fra Guds prinsipper
Mennesket ble skapt til å vokse ved hjelp av kraften fra Guds prinsipper [5] , langs deres spor, gjennom vekstperioden, dvs. Guds indirekte styre. Derfor kan ikke kraften fra Guds prinsipper selv avspore oss og få oss til å falle. Før mennesket når fullkommenhet, har det likevel en tilbøyelighet til å gå av sporet dersom det «kolliderer med» en kraft som er sterkere enn kraften som gjør at vi vokser, dvs sterkere enn kraften fra Guds prinsipper. Det er kun kjærlighet som er en sterkere kraft enn kraften fra Guds prinsipper. Mens det fremdeles er ufullkomment, er muligheten for menneskets fall til stede hvis det opplever uprinsipiell kjærlighet, dvs. kjærlighet i strid med Guds plan.
Hvorfor skapte så Gud kjærlighetens kraft sterkere enn kraften fra sine prinsipper? Kjærlighet er motivet for og hensikten med å skape. Derfor har kjærlighet større verdi enn alt annet og er kilden til liv, lykke og glede for alle skapte vesener. Selv om Gud skapte alt i samsvar med sine prinsipper, eller sine universelle lover, gjorde han kjærlighet til den sterkeste kraft fordi hans fundamentale (høyeste) ønske er kjærlighetens herredømme.
Teksten er fra
Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)
Menneskets fall
3. Hvordan muligheten for menneskets fall eksisterte i vekstperioden
Fotnoter:
5) Guds prinsipper henviser til «de grunnleggende, aktive universelle lover som har sin opprinnelse i Gud, og som virker gjennom hele skaperverket». Begrepet «uprinsipielt» beskriver noe som går mot Guds prinsipper.