1.1.1. Den tosidige naturen som indre natur og ytre form utgjør
Vi kan konstatere at alle vesener har både en usynlig, indre natur og en synlig, ytre form. Ethvert vesens indre aspekt eller karakter kaller vi dets indre natur. Det samme vesen har også et ytre aspekt, dets ytre form, som har med dets materie, struktur og utseende å gjøre. Denne siden ved alle ting kalles deres ytre form [2].
I mennesket, for eksempel, er enkelt sagt den indre naturen det usynlige sinnet og den ytre formen den synlige kroppen. I dyr er det usynlige sinnet, hvor instinktene har den sentrale funksjonen, den indre naturen. Dyrekroppen, som på det ytre plan består av forskjellige organer og vev, er den ytre formen. I planter er selve den usynlige livskraften samt forskjellige usynlige indre egenskaper deres indre natur. Det ytre, en kropp bygget opp av cellevev, er deres ytre form. Det samme prinsippet kan også anvendes på grunnstoffene. Det vil si at den usynlige delen av den fysiokjemiske naturen til molekyler, atomer og partikler, er deres indre natur, mens deres synlige struktur og form er deres ytre form.
I mennesket er sinnet det sentrale og initierende (handlingssubjekt) [3] og det som får kroppen til å fungere. Kroppen beveger seg i samsvar med sinnets direktiver. På samme måte dirigerer og kontrollerer den indre naturen den ytre formen hos dyr, planter og uorganisk materie.
Kroppen, den ytre formen, gjenspeiler og ligner på sinnet, den indre naturen. Selv om vi ikke kan se sinnet, har det et slags «utseende» eller «form». Derfor antar kroppen, som er et levende uttrykk for sinnet, en tilsvarende form. Slik ser vi at sinn og kropp ganske enkelt er de indre og ytre aspektene av form eller utseende hos ethvert menneske. Sinnet er det forårsakende og er i den sentrale og initierende posisjon overfor kroppen. Det er grunnen til at man kan oppfatte sider ved et menneskes sinn og skjebne ved å iaktta dets ytre utseende. Den indre naturen, det indre form-aspektet, befinner seg i årsaks- og handlingssubjekt-posisjon i forhold til den ytre formen. Den ytre formen, det ytre form-aspektet, representerer den ytre virkningen og inntar den responderende posisjonen i forhold til den indre naturen. Disse to sidene av ethvert vesen danner et gjensidig forhold til hverandre. Derfor kan den ytre formen også sies å være et annet uttrykk for den indre naturen. Sammen betegner vi dem som en tosidig natur.
Hva er så årsaken til at de skapte tingene har en slik tosidig natur som den som den indre naturen og den ytre formen utgjør? Fellestrekkene hos alle skapte ting kommer fra Gud, Skaperen. Han er derfor vesenet som er den første årsaken til alle former for tosidig natur som den indre naturen og den ytre formen hos alle skapte vesener utgjør. Han er kjernen eller essensen av all indre natur og ytre form. Den indre naturen og ytre «formen» som Gud er utstyrt med, er handlingssubjekt overfor alle skapte tings indre natur og ytre form. I Gud finnes den opprinnelige indre naturen, som står i den sentrale og initierende posisjonen i forhold til alle skapte tings indre natur. Guds opprinnelige ytre «form» er handlingssubjekt overfor alle skapte tings ytre form. De to aspektene indre natur og ytre «form» i Gud eksisterer ikke hver for seg og uavhengig av hverandre. De danner derimot, i samsvar med det som er blitt sagt ovenfor, et gjensidig, harmonisk forhold til hverandre. På den måten er Gud det sentrale og initierende vesen (handlingssubjekt) der de to aspektene ved den tosidige naturen som hans opprinnelige indre natur og opprinnelige ytre «form» utgjør, er i harmoni med hverandre. Han er også vesenet som er den første årsaken til den skapte verden.
Teksten er fra
1.1. Guds tosidige natur
1. Guds tosidige natur og den skapte verden
Skapelsesprinsippene
Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)
Enhetsprinsippene
Fotnoter:
1) Som vil bli forklart i seksjon 2, eksisterer alle vesener og ting i forhold der de enten inntar en subjekt- eller objekt-posisjon. I Enhetsprinsippene blir uttrykket objekt brukt i betydningen «den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en responderende, passiv, avhengig eller perifér funksjon (rolle) i et forhold». Dette kan være midlertidig, som i en vanlig konversasjon, der vi vekselsvis tar en ledende eller responderende posisjon, eller det kan være permanent som i forholdet mellom solen og planetene, der de sistnevnte alltid vil være perifére i forhold til solen. Se også fotnote 3.
2) De koreanske uttrykkene for indre natur og ytre form er henholdsvis seong sang og hyeong sang. Den norske oversettelsen dekker ikke den opprinnelige betydningen disse koreanske uttrykkene formidler. I tillegg til indre natur kan seong sang også bety «sinn», «årsak», «subjekt» (se fotnote 3), «det indre», «det vertikale» og det «usynlige». I tillegg til «ytre form» kan hyeong sang også bety «virkning», «objekt», «det ytre», «det horisontale» og «det synlige». For en mer detaljert forklaring se New Essentials of Unification Thought, skrevet av dr. Sang-hun Lee, utgitt avUnification Thought Institute, Tokyo, Japan, 2006, s 2-3.
3) Se fotnote 1. I Enhetsprinsippene blir uttrykket subjekt brukt i betydningen «den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en initierende, retningsgivende, styrende, aktiv eller sentral funksjon (rolle) i et forhold». Det finnes selvsagt mange forskjellige slags forhold i et så mangfoldig univers. Som nevnt i fotnote 1, finnes det forhold der subjekt-posisjonen er midlertidig og forhold der den er permanent. For en mer detaljert forklaring anbefales å lese New Essentials of Unification Thought, skrevet av dr. Sang-hun Lee, utgitt av Unification Thought Institute, Tokyo, Japan, 2006, s 44-46 og 126-128.