Statsstøttet religiøs diskriminering – Frankrike
— Kina lærte Frankrike å undertrykke religioner
I en reportasje 28. september 2006 skriver den kristne avisen Dagen om oppsiktsvekkende ny forskning om religiøs frihet.
I sin hovedoppgave i statsvitenskap skriver Kristine Rødstøl om antisekt-politikk i Frankrike. Hun har tilknytning til Norsk senter for menneskerettigheter. I et foredrag på et seminar om menneskerettigheter organisert av Forum 18, en norsk organisajon som arbeider for religionsfrihet, hevder Rødstøl at Kina var Frankrikes læremester i å undertrykke religioner. «Franske lovmakere vendte seg til tidligere kommunistregimer i Øst-Europa og Kina da de skulle utforme loven som forbyr religiøse minoriteter», sier hun.
Hun opplyser videre at et fransk offentlig organ fikk som oppgave å bekjempe såkalte sekter. Dette organet førte samtaler med Kina og tidligere kommunistland i Øst-Europa for å lære hvordan de gjorde det. «Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende», sier Rødstøl til Dagen.
Ifølge den norske hovedfagsstudenten er det største menneskererettslige problemet ved den franske antisektloven av 2001 at andre land som driver religiøs undertrykkelse, og «som ser til Frankrike i denne saken», ikke har den samme rettssikkerhet som franske borgere. Andre franske lover forhindrer de sekulære myndighetene i å misbruke loven grovt overfor annerledestroende.
— Det er veldig bekymringsfullt at Frankrike som en rettsstat skal sette en slik standard, sier Rødstøl. Det største problemet ved loven er signalene den sender til de mange regimene som ikke er særlig opptatt av menneskerettigheter og trosfrihet, f.eks. Kina og Russland.
Hun har selv besøkt Frankrike og snakket med dem som står bak antisektloven. Hun beskriver den franske politikken som unik i europeisk sammenheng. Dette har med den blodige franske religionshistorien å gjøre. Derfor er religion nærmest blitt skviset ut av den franske offentlighet.
I reportasjen i Dagen sier Rødstøl litt om bakgrunnen til den spesielle situasjonen i Frankrike:
— Etter den franske revolusjon innførte staten et kontrollsystem der man bygget den hierarkiske strukturen til den katolske kirken veldig nært statsadministrasjonen. Dermed inngikk man en slags avtale om kontroll med splittelser innad i kirken. Kirken utførte altså en slags selvkontroll i samarbeid med staten.
— De nye religiøse bevegelsene faller ikke inn i den hierarkiske modellen. Dermed har man fått et problem med å kontrollere religionsutøvelsen og det konfliktpotensialet det har i det franske samfunn. Da valgte man å utbedre lovverket for å kunne møte det de oppfattet som trusler fra nye religiøse bevegelser.
Hun hevder at flere franske dommere mener at antisektloven ikke er seriøs og er basert på et meget tynt grunnlag. Loven vil sannsynligvis bli lagt frem for den Europeiske Menneskerettskommisjonen i Strassbourg. Der vil det bli avgjort om den er i strid med menneskerettighetene.
This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International license. The image has been cropped.
Siden 2001 har Frankrike hatt en eget anti-sektlov. Argumentet for å innføre en slik lovgivning har vært et ønske om å beskytte sårbare individer mot såkalt «mental manipulering» fra sektenes side.
Men det er ikke bare tradisjonelle sekter som har blitt offer for de franske myndighetsinnstramningene. Også frikirkelige menigheter har møtt problemer.
Statsviteren Helene Rødstøl, som har skrevet hovedfagsoppgave om den franske antisektlovgivningen, nevner blant annet en afrikansk baptistmenighet i Paris som også har blitt klassifisert som sekt.
I samtale med Magazinet forteller Rødstøl at antisektlovgivningen opprinnelig har vært et særfransk fenomen her i Europa. Men loven av 2001 har vakt interesse også i andre fransktalende deler av Europa. Belgia fikk nylig en lov som ligner svært mye på den franske.
Men religionsfrihetsgrupper er sannsynligvis enda mer bekymret for den interessen som vises for den franske loven fra stormakter som Kina, Russland og dessuten de ferske demokratiene i Øst-Europa. […] Det var spesielt politikere på fransk venstreside som arbeidet aktivt med å fremme og spre denne loven. Etter at de borgelige fikk makten har temperaturen kjølnet noe, sier Rødstøl.
Hun mener den franske antisektlovgivningen er et produkt av den spesielt blodige religionshistorien som landet har og det hun kaller «særegen fransk sekularisme».
– Fra «Frykter eksport av anti-sektlovgivning», en artikkel av Vebjørn Selbekk i avisen Dagen torsdag 28. september 2006.
I en reportasje i samme avis beskrives det hvordan kristne blir motarbeidet av de franske myndigheter:
Mindre enn to prosent av franskmennene tilhører en evangelisk kirke. Nancy Lefèvre, juridisk ansvarlig i Frankrikes evangeliske allianse, CNEF, forteller at skepsisen mot disse kirkene har vært stor i det franske samfunnet.
De evangeliske menighetene har stadig problemer med å få tillatelse til å bygge kirke eller leie forsamlingslokale. Lefèvre nevner urimelige krav om antall parkeringsplasser som eksempel på byråkratiske reguleringer som blir brukt for å hindre kirker i å etablere seg.
Paradoksalt nok blir de også ofre for franskmenns muslimfobi. Det skjer rett som det er at menigheter blir nektet å holde offentlige møter, bruke offentlige bygninger til kulturarrangementer eller å dele ut løpesedler.
— Det skjer ofte at lokale myndigheter grunngir slike avslag med at hvis vi får lov, må andre religiøse grupper også få lov — ikke minst muslimene.
— Fra «Evangeliske kristne kjemper for aksept», en artikkel av Kari Fure i avisen Dagen fredag 19. april 2013, side 11.
Les også Sekularismens og majoritetsreligionens intoleranse
Teksten er fra seksjonen