Kunnskapsløs og aggressiv fordømming
Medias forsømming av sitt ansvar for religionsdebatten
Hvor lite kunnskap journalister har om religion, ser vi tydelig i to eksempler vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes trekker fram:
Men vi ser også hver dag eksempler på «fake news» som skyldes uvitenhet, enten om fakta, eller om bruken av statistiske og vitenskapelige metoder. Eller logiske feilslutninger.
Spesielt urovekkende er det at slike eksempler dukker opp i de mest anerkjente mediene, til og med i «faktabokser», og i kronikker skrevet av forskere og redaktører.
Nylig kunne vi for eksempel lese i en faktaboks i Aftenposten (14. mai [2019]) om det aktuelle temaet «sjamanisme» at «Carlos Castaneda (1925 til 1998), amerikansk antropolog, regnes som sjamanismens grunnlegger.» Så mye for skolens religionsundervisning, der sjamanisme forhåpentligvis beskrives som noen tusen år eldre.
I samme avis, Aftenposten (18. mai [2019]), kan man også lese noe annet som burde få religionslærere til å fortvile: «En kort gåtur unna Den hellige gravs kirke i gamlebyen i Jerusalem, hvor Jesus skal være gravlagt». Merk bruken av presens, og dermed er ikke bare påsken, men hele kristendommen, ifølge Aftenposten avlyst.
– Fra «Statistikk og andre løgner», en artikkel av Bjørn Vassnes, vitenskapsjournalist, Klassekampen torsdag 23. mai 2019, side 12-13.
Photo by Tore Sætre. License: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International.
— Mediene har et særlig ansvar for at religionsdebatten ikke skal gå av sporet, sier Jan-Erik Smilden […], en av Dagbladets mest erfarne utenriksmedarbeidere […] — Mediene må være bevisste på at de har et samfunnsansvar, og et klart oppdrag i å bidra med å informere og spre kunnskap. Ikke bare å referere ulike kilders syn. […] Han mener journalister kan for lite om religion, samtidig som kravet til rask publisering og spissing av saker har økt. Det får konsekvenser for journalistikken:
— Det har blitt mer stuereint å videreformidle populistiske utsagn og ideer, uten å gå inn i dem med en kritisk holdning. Og uten først å tenke: Hva blir resultatet av å publisere disse sakene? […] Å ikke ta slike hensyn er å svikte sitt samfunnsansvar.
— Fra «– Pressen må ta ansvar», en artikkel av Sarah Sørheim, Klassekampen torsdag 14. mai 2009, side 1, 24-25.
[…] melder nettstedet Rett24 at Dagbladets anke i den såkalte Schjenken-saken også var enstemmig forkastet. Denne gangen av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Norsk rettsavgjørelse blir dermed det endelige punktum: Dagbladet var ikke utsatt for en knebling av ytringsfriheten. De må i stedet ta innover seg at de urettmessig har tråkket en vanlig mann dypt ned i den mørkeste fortvilelse ved å stemple ham som rasist. Skrev Dagbladet om EMDs avgjørelse? Tok de bilder av en jublende Erik Schjenken og fylte en hel avisside?
Nei. Ikke ett ord i papirutgaven, og kun en NTB-notis på nett. Ingen bilder. Ingen intervjuer.
Erik Schjenken ble i 2007 fremstilt for Norges befolkning som et usedvanlig ondt menneske. Han ble kjent som ambulansesjåføren som lot en sterkt skadet småbarnsfar ligge igjen i Sofienbergparken i Oslo fordi den skadede hadde mørk hud og var av somalisk opphav.
– Fra «Pressen elsker Davids kamp mot Goliat. Unntaket er når Goliat er pressen selv», en artikkel av Anki Gerhardsen, frilansjournalist, Aftenposten tirsdag 27. mars 2018, del 2, side 18.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic. Cropped.
Samme dag som Dagbladet fikk sitt avslag, fikk også Avisa Nordland melding fra EMD. Heller ikke deres anke i den såkalte kirurgi-saken vil bli behandlet. Heller ikke Avisa Nordland kan klamre seg til ytringsfrihetens fane for å forsvare sitt hardkjør mot kirurgen Rastislav Kunda, som helt ufortjent ble syndebukken da en pasient ved Nordlandssykehuset døde.
Kunda var en kirurg med et internasjonalt renommé. Over natten ble det renommeet komplett ødelagt. Utenlandske medier fanget opp norsk pressedekning, og omtalte ham som en massemorder. Selv har han fortalt at livet til hele familien gikk i stykker. Han vurderte selvmord. Kona hans gjorde et reelt forsøk.
I motsetning til Dagbladet vier Avisa Nordland EMDs kjennelse oppmerksomhet. Men på hvilken måte? Er det vinklet mot Kundas seier? Er det bilde av Kunda med blomster i hendene? Nei. Tittelen lyder: «AN-klage avvist». Og under denne tittelen er det et stort bilde av sjefredaktør Jan-Eirik Hansen som med en alvorlig mine stirrer inn i kamera sammen med avisens advokat. Bortsett fra noen få linjer med Kundas advokat, er hele teksten viet disse to, og de sier ikke med ett eneste ord noe som kan minne om «unnskyld».
– Fra «Pressen elsker Davids kamp mot Goliat. Unntaket er når Goliat er pressen selv», en artikkel av Anki Gerhardsen, frilansjournalist, Aftenposten tirsdag 27. mars 2018, del 2, side 18.
«Til tider kan det virke som om det er mulig å skrive hva som helst om religion bare man benytter seg av de gjengse klisjeene om «religiøse mørkemenn». Religiøse bevegelser framstilles slik at ingen som tilhører dem kjenner seg igjen. Dermed har man i praksis sagt at dette er mennesker vi ikke trenger å snakke med; de er utenfor «folkeskikken». […] Det sentrale, som Pollestad og Haaland Matlary påpeker, er imidlertid at mediene, hvis de skal dekke våre moderne samfunn på en relevant måte, må ha kunnskap og respekt for religiøse trossamfunn som den kraften disse samfunnene i virkeligheten representerer. I likhet med seksualitet er trosspørsmål viktig og grunnleggende temaer i menneskenes liv, og det er derfor underlig at det bare er det første som virkelig tas alvorlig av mediene. For Klassekampens del har vi de siste årene forsiktig forsøkt å løfte trosspørsmål litt høyere opp på den redaksjonelle agendaen, selv om vi har langt igjen. Det handler rett og slett om å skrive om verden slik den virkelig er. Kunnskapsløs og aggressiv fordømming av ting man ikke selv tror på, eller forstår noe av, vitner bare om mangel på nysgjerrighet. Dessuten er det ganske dumt.»
— Fra «Religion», en kommentar av Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen, Klassekampen fredag 12. august 2005.
Ateist Trond Hjerpekjøn Haug skriver mandag [i Aftenpostens Si;D-spalte i Kultur & Meninger-seksjonen 1. oktober 2012, side 19] om at religion ikke bør respekteres. Aldri har jeg lest noe mer sårende.
Selvfølgelig kan du mene hva du vil, men skal jeg akseptere dine ord, får du vær så god å respektere at jeg er en kristen. Religioner blir utsatt for press hele tiden. Overalt i samfunnet vårt blir vi krenket. […] Du sier at «selv på min skole som ligger i norgestoppen, finnes det folk som går med religiøse symboler».
Religiøse mennesker er ikke hjernevasket. Vi er nøyaktig like dumme, kloke, snille, slemme som resten av samfunnet.
Den eneste forskjellen er at vi har et håp om et annerledes samfunn et sted der ute. Vitenskapen kan ikke bevise at religionen er feil eller riktig, men vitenskapen kan heller ikke bevise at vitenskapen har rett. Jeg har ingen problemer med å akseptere at jorden sannsynligvis ikke ble skapt på syv dager, men jeg tror på en kjærlig Gud som hadde en plan med det som skjedde.
Tenk hva du vil, lev livet ditt som du ønsker det, men ikke gjør narr av det milliarder av mennesker bygger livene sine på. Så skal ikke vi gjøre narr av deg.
— Fra «Jeg er religiøs, ikke dum», et leserinnlegg ved «Kristen og realist» (15) i Si;D-spalten i Aftenpostens nettutgave tirsdag 2. oktober 2012.
Teksten er fra seksjonen