Medias holdning til religion generelt

En mer respektfull holdning til religiøse og åndelige spørsmål

Hvis media ofte har en negativ vinkling på artikler om annerledestroende og små trossamfunn, hva slags holdning demonstrerer så media til religion generelt? På noen områder har situasjonen definitivt forbedret seg de siste årene. Det er begynt å dukke opp en langt mer respektfull holdning til religiøse og åndelige spørsmål. Men på mange måter har situasjonen forverret seg.  Vi ser en tendens i media til å forbinde religion med ekstreme og utdaterte synspunkter.

Men det er interessant å se på denne berøringsangsten for religion i de største riksdekkende TV-kanalene, ja, i de store avisene også. Det vil si: Det mangler ikke omtale av religion, med da som en faktor i konflikter, terror og maktovergrep. Men det mangler en reflektert samtale og nysgjerrighet rundt menneskers trosliv og religiøse søken.
Vårt Land intervjuet nylig forfatteren av boken Religion i medienes grep, sosiolog og medieviter Knut Lundby. Han har sett på hvordan mediene formidler religion, og konkluderer med at religion i mediene knyttes til konflikter, terror og ekstremisme.
– Fra «Ikke tro på TV», en kommentar av Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør, Vårt Land lørdag 22. mai 2021, side 2-3.

I boken Religion i medienes grep, utgitt av Universitetsforlaget i mars i år, tar sosiolog og medieviter Knut Lundby for seg hvordan forholdet mellom mediene og religion har endret seg de siste femti årene. Konklusjonen er klar: Samfunnets forståelse av religion blir i stor grad formet av medieutviklingen. Med andre ord: Religion kan sies å være i «medienes grep».
– Jeg setter det litt på spissen med tittelen på boken, men jeg mener at dagens medievirkelighet gjør at religion som offentlig uttrykk både er avhengig av og preget av medienes fremstilling, forklarer Lundby. […] Omfattende samfunnsendringer, for eksempel knyttet til sekularisering, innvandring og mangfold, har påvirket mediebedriftenes dekning av religion, ifølge Lundby. Denne dekningen har, gjennom valg av vinkling og teknikker, også forsterket tendenser og påvirket den religiøse utviklingen i samfunnet, mener forskeren.
Lundby skriver at mange i dag «forbinder religion med konflikter» og at religiøsitet ofte ses på som «ekstremisme». Han mener medienes rolle i utformingen av slike forestillinger er undervurdert.
– Mediene stimulerer konfliktorienteringen, skriver han.
– Fra «Mener tro blir tilpasset mediene», en artikkel av Jørgen Andresen Osberg, der han intervjuer Lundby, Vårt Land tirsdag 13. april 2021, side 8-9.

Det skrives mer om religion i dag enn for ti år siden, men kristendommen er den eneste av religionene som fremstilles bredt og nyansert. Det mener forfatterne av ny bok. […] Märthas engler, Snåsamannen og konflikter har gitt religion større plass i mediebildet […] Religionsrelatert stoff har økt betraktelig i både norsk presse og i internasjonale medier siden årtusenskiftet. […] Kristendommen får fremstå som langt mer kompleks enn de andre religionene.
— Ingen andre religioner må tåle så mye kritikk som kristendommen, men den får også fremstå som gammel, verdig og viktig […]. Tendensen ellers er at journalister foretrekker liberale former for religion […], forteller [professor Siv Ellen] Kraft.
— Fra «Mer tro i mediene», en reportasje ved Christine Spersrud Haug om boken «Religion i pressen» av professor Siv Ellen Kraft og seniorforsker Cora Alexa Døving, Aftenposten onsdag 24. april 2013, Kultur & Meninger-seksjonen, side 1 og 8-9.

— Jeg merket en endring i tidsånden i løpet av de ni årene jeg satt som redaktør i Morgenbladet. Det ble lettere å snakke om religøs erfaring også offentlig. Er du enig?
— På sett og vis er miljøet friere og åpnere. Nå er ikke minst Klassekampen blitt en avis hvor du på dypt alvorlig vis kan diskutere trosspørsmål, også fra den religiøse siden. Og mennesker med en klar venstresideforankring kan utgi et svært tidsskrift om teologi på over 300 sider, slik Mazdak Shafieian og Jørn Sværen gjorde i fjor. Det ville vært helt utenkelig for noen tiår siden.
— Før raljerte ateistene over de kristne. Nå virker det som om rollene er snudd. Nå raljerer katolikken Terry Eagleton over ateistene Dawkins og Hitchens.
— Eagleton tar dem helt suverent. Det er fullt fortjent. Men de er jo blant de mest rabiate, særlig Dawkins.
— Hva tenker du om den fornyede interessen for metafysikk blant europeiske forfattere og intellektuelle?
— Den setter jeg selvfølgelig pris på. Man prøver å ta tak i de store spørsmålene og tenke alvorlig igjennom dem. Folk gjenoppdager at religionen kan ha mye å si for oss, uten at man nødvendigvis behøver å bli religiøs av den grunn. Men flere enn før tar Bibelen og religiøse tenkere alvorlig. Paulus er i ferd med å komme til heder og verdighet igjen, han var nærmest et skjellsord i mange år. Nå blir Paulus diskutert av noen av de største filosofene i vår tid; Agamben, Badiou og Zizek, og de tar ham dypt alvorlig. De er opptatt av hans radikalisme. Paulus så for seg et radikalt annet samfunn enn det de levde i den gangen.
— «Her er ikke jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne, her er alle ett i Kristus.»
— Nettopp! «Ikke mann eller kvinne.» Og dette står hos Paulus, som blir oppfattet som en kvinneforakter. Paulus er en langt dypere tenker enn han er blitt fremstilt som gjennom løsrevne sitater.
— Fra «Veien til Gud», en større artikkel der Alf van der Hagen intervjuer Henning Hagerup, norsk forfatter og oversetter, Klassekampen tirsdag 24. desember 2013, side 20-25.

Les videre

Teksten er fra seksjonen

Myter og fakta