Sekterisme på venstresiden
Sekterisme i politikken
Og det ser ut til at sekterismen på venstresiden fortsatt står sterkt:
This photo by Tore Sætre is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International license. The image has been cropped.
Siden 70-tallet har dere fått holde på. Dere har hyllet diktatorer og massemordere. Så lenge fargen er rød er allting greit. […] Vi er lei av å ta oppgjørene med svermeriene for det totalitære. Noen ganger tenker jeg at vi er ferdige med det. At det er mulig å være på venstresiden uten å skulle måtte forholde seg til endeløse debatter om Mao eller Stalin.
Jeg tar alltid feil når jeg tror det er over. Nå har venstresiden gjort et ganske bra valg. […] Det tok ikke engang én dag før Mao nok en gang ble båret frem i lyset. Denne gang av Rødts orførerkandidat i Tromsø.
Rødts Tromsø-topp er ikke alene. I forrige uke får han støtte av Larvik Rødts førstekandidat og redaktør i tidsskriftet «RØDT!», som i Klassekampen skriver debattinnlegget med tittelen «Mao — en stor leder». Som redaktør i tidsskriftet er Erik Ness landsmøtevalgt, selv om redaksjonen ses på som uavhengig. Forrige landsmøte i partiet kvittet seg med de verste autoritære utslagene, men halve programkomiteen ønsket seg et program som fremstilte revolusjonene i Sovjet og Kina som positive. […] Over hele Europa er det politiske landskapet i endring. Etablerte partier mister hegemoniet og nye partidannelser kommer frem på begge sider av den politiske skalaen. Partier på venstresiden klarer å fange inn brede lag av folk fordi man i stadig større grad klarer å formulere politiske svar på omfattende sosial misnøye uten den gamle eimen av sekterisme.
— Fra «Kjære gammelkommunister. Det er nok nå.», et debattinnlegg av Andreas C. Halse, tidligere leder i Sosialistisk Ungdom, Aftenposten onsdag 23. september 2015, del 2 side 14.
Public domain image. Cropped.
For lingvisten John McWhorter [fyrsteamanuensis i lingvistikk ved Columbia-universitetet i New York] er den identitetspolitiske venstresida ei dogmatisk sekt som trugar meiningsfridomen og demokratiet. […] Han har skulda antirasismerørsla i USA for å infantilisera svarte amerikanarar. Nyss har han skrive artikkelserien The Elect (Dei utvalde), der han argumenterer for at delar av venstresida i USA har forlate universalismens og empiriens grunn og mutert til ei religiøs rørsle. […] – Men me opplever korleis fridomen til kunsten og den intellektuelle debattkulturen er i ferd med å bli avløyst av ei kvasireligiøs verdsåskoding, der alt dreier seg om kampen mot maktstrukturar. Ho rokkar ved kjernen i opplysingsprosjektet og er difor farleg. Denne nye religionen har ei djup mistru til fornufta. Ho blir erstatta av kjenslene til menneske som går for å vera offer for eit repressivt system. […] – At representantane for ideologien i fullt alvor ser på seg sjølve som berarar av ein høgare visdom. På eit vis liknar dei tilhengarane av fundamentalistiske religionar, til dømes kalvinistane. […] eg snakkar om dei identitetspolitiske troppane som dreg gjennom internett med retoriske balltre. Alle dei er usamde med, blir klubba ned som rasistar.
– Frå «– Ideologiar er som narkotika for intelligente menneske», ein artikkel av René Pfister, Der Spiegel, til norsk ved Sjur Haga Bringeland, vekeavisa Dag og tid fredag 9. april 2021, side 16-17.
This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic license. Cropped.
Venstresida har kjørt seg i senk med selvrettferdig identitetspolitikk og naiv innvandringspolitikk, ifølge Sahra Wagenknecht – kanskje Europas mest kontroversielle venstresidepolitiker.
Vil Tysklands suverent mest kjente og omstridte venstresidepolitiker, Sahra Wagenknecht, bli kastet ut av Die Linke etter at hun har utgitt boka med tittelen «De selvrettferdige», som i månedsvis har ligget på toppen de tyske bestselgerlistene? […] – Dette gjelder ikke bare Tyskland. De partiene som egentlig skulle stå for mer sosial rettferdighet, forbindes ikke med det i den offentlige opinionen lenger, sier hun.
– Venstrepartiene forbindes mer med selvrettferdighet: Med opphøyde debatter i de intellektuelle storbymiljøene, og det får mange til å si «Dette har ikke lenger noe med mitt liv å gjøre». De føler seg belært og snakket ned til. […] – Det er mange som ønsker seg en venstreorientert økonomisk politikk med mer sosial omfordeling, mer rettferdige skatter og mer rettferdige lønninger – […] I stedet holder «livsstilsvenstre» heller moralprekener om kjønnsnøytralt språk, om økologisk mat, om klimatiltak og dyrere bensin som det bare er folk i byene som har råd til.
– Venstresida vil belære andre og fortelle dem hvordan de skal leve, hva de skal spise og hvordan de skal snakke, sier Wagenknecht.
– Det skyver folk vekk, og det fører til samfunnsmessig polarisering.
Hun skriver blant annet om hvordan venstresida foretar «følelsesladde forargelsesritualer» på vegne av stadig mindre minoriteter. […] – Det er en reell fare i den nåværende debatten: At vi til slutt bare anerkjenner det som avviker fra normen, slik at vanlige folk føler de blir sett ned på, sier Wagenknecht.
– Fra «Venstresidas provokatør», en reportasje ved Mathias Sonne, Information, der han intervjuer Wagenknecht. Oversatt til norsk av Lars Nygaard. Klassekampen onsdag 21. juli 2021, side 14-16.
Den norske historikeren Bård Larsen i tankesmien Civita bruker uttrykket «messiansk sosialisme» for å beskrive sterke krefter på venstresiden:
Derfor var det ganske overraskende at SV, som hevder å være frihetlige og demokratiske her hjemme, svermet så kunnskapsløst og ukritisk rundt Chavez, som luktet junta lang vei. Det aller mest overraskende var at svermeriets løpebane var som hentet ut av den kaldkrigerske dreieboken.
– Fra «Vi går inn i en tid hvor høyre- og venstreaksen kommer i andre rekke. Det er bare å feste sikkerhetsbeltene.», en kronikk av Bård Larsen, historiker i den liberale tankesmien Civita, Aftenposten lørdag 20. mai 2017, lørdag-seksjonen, side 20-22.
Bjørn Ihler, en Utøya-overlevende, beskrev i VGs nettutgave 11. september 2012 AUF som en sekt etter at han følte seg frosset ut etter å ha kritisert den homoseksuelle lederen Eskil Pedersen. — Det oppleves litt som å drive med blasfemi, eller i det hele tatt kritisere eller motsi en fanatisk religiøs organisasjon, som har «nye Utøya» og Pedersen som sine helligdommer, sa Ihler.
Det finnes også en tydelig sekterisme i et stort parti som britiske Labour Party. De venstrevridde støttespillerne til Jeremy Corbyn, som fikk ham valgt til partileder i 2015, opprettet deretter en venstreradikal bevegelse innen Labour Party, som de kalte Momentum. Den er blitt beskyldt for å være en revolusjonær femtekolonne og et «parti innen partiet»:
This file is licensed under the Creative Commons Attribution 2.0 Generic license. Cropped.
Venstrebevegelsen Momentum har vært en avgjørende kampanjekraft i Jeremy Corbyns forsøk på å gjenskape Labour som et folkelig venstreparti etter tiår med toppstyrt høyreglidning. […] Men nå truer en av venstresidas arvesynder, splittelse og ideologisk motivert sekterisme, med å velte det som av mange blir sett som et av de mest spennende venstreprosjektene i hele Europa.
I den legendariske sketsjen «The People’s Front of Judea» harselerer Monty Python med venstresidas hang til å ofre sjansen til politisk suksess for intern splittelse og konflikt.
Nå frykter stemmer som The Guardian-kommentator Owen Jones, som selv har støttet Corbyn og Momentum, at det samme er i ferd med å skje i Momentum. Representanter for den gamle og mest ytterliggående britiske venstresida, anført av trotskister, forsøker å overta kontroll og begrense demokratiet i bevegelsen.
«Det er utilgivelig om folk som har blitt inspirert av politikk blir drevet bort av disse bitre sekteriske gruppene,» skriver Jones på Twitter.
– Fra «Bråk i Corbyns leir», en artikkel av Eirik Grasaas-Stavenes i Klassekampen 8. desember 2016, side 19.
Også det norske Arbeiderpartiet blir anklaget for sekterisme:
This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic license. Cropped.
Denne uken ble det klart at mangeårig AP-politiker Jan Bøhler hadde meldt seg ut av partiet og at han kom til å stille til valg for Senterpartiet i stortingsvalget 2021. Det vekket kraftige reaksjoner internt i Arbeiderpartiet.
Nå rykker tidligere AP-nestleder Trond Giske ut mot kommentarene som har kommet fra politikere i partiet siden Bøhlers avgang.
«Det er veldig trist at Jan Bøhler har meldt seg ut av AP. Samtidig er det ille å se kommentarer hvor Jan behandles som en avhopper fra en sekt» skriver Giske på Facebook.
– Fra «Giske om Bøhler: – Behandles som en avhopper fra en sekt», en artikkel av Håkon Kvam Lyngstad i VGs nettutgave fredag 2. oktober 2020.
Teksten er fra seksjonen