Dehumanisering

Ideen at noen ikke er fullt menneske

Å dehumanisere individer eller folkegrupper vil si å umenneskeliggjøre dem ved å beskrive dem som mindreverdige mennesker som ikke fortjener respekt. På den måten fratar man dem deres positive menneskelige egenskaper. Ideen bak er gjerne at hvis noen ikke er fullt menneske, kan man gjøre med vedkommende som man vil.

Dehumanisering blir av og til brukt for å rydde motstandere av veien. Dette kan skje i stort omfang, når man ved hjelp av propaganda og svartmaling rettferdiggjør folkemord eller etnisk rensing.

Å dehumanisere noen man ikke liker, er en strategi brukt mot politiske, etniske og religiøse grupper, gjerne minoriteter.

Gjennom å konstruere vrengebilder av minoriteter har det vært mulig å legitimere horrible forbrytelser. Den atlantiske slavehandelen, Apartheid i Sør-Afrika og nazistenes folkemord mot jødefolket, er noen konkrete historiske eksempler. Hva er fellesnevneren i disse historiske skrekkhendelsene? Det er fenomenet kalt dehumanisering, dvs. å strippe et menneske for alt av egenverdi og menneskelige kjerneegenskaper. Under folkemordet i Rwanda i 1994, framstilte hutuermilitser tutsi-gruppen som asinyenzi, dvs. kakerlakker, som skulle utryddes totalt. Denne umenneskeliggjørende psykologiske tankebanen, som ble innprentet av propagandakilder, banet veien for å legitimere grusomme overgrep overfor tutsi folkegruppen. […] Det er gjennom å stille den riktige diagnosen våre vanskeligheter kan bli løst, i et fellesskap basert på gjensidig respekt og toleranse. I en tid preget av økende aversjon mot andres religion og kultur, er en sådan samordnet innsats for lengst overmoden.
– Fra «Islam, fortolkninger og fellesskap», et debattinnlegg av Farhan Shah, muslimsk filosof og doktorgradsstipendiat ved Det teologiske fakultet, Dagsavisen fredag 29. desember 2017, side 37.

Media har et stort ansvar for å ikke publisere dehumaniserende påstander. NRK er flere ganger blitt beskyldt for antisemittisme i sine programmer.

«Vi må aldri glemme hvor rævva Israel er, det er sykt viktig at vi aldri glemmer det».
«Det er nesten så jeg skulle ønske at vaksinen ikke virket».
Dette var blant uttalelsene til NRK-programleder Shaun Henrik Matheson i februar i år.
Etter direktesendingen av «Shaun på P13» førte til klagestorm til Kringkastingsrådet i NRK, og flere reagerte i mediene og i sosiale medier. Samme kveld beklaget NRK radioinnslaget og avpubliserte det. […] 10–15 norske jøder har hyret advokat John Christian Elden for at utsagnene til NRK-programleder Matheson skal få konsekvenser. De er skuffet over stillheten fra flere politikere i etterkant av hendelsen.
– Fra «Norske jøder krever at NRK-antisemittisme får konsekvenser», en artikkel av Johanna Magdalena Husebye, avisen Dagen onsdag 26. mai 2021, side 4-5.

Siden 2011 har Myanmar åpnet seg mot resten av verden. Antallet Facebook-brukere i landet har vokst til 18 millioner, men nettsamfunnet har også blitt en ny arena for å spre dehumaniserende bilder og innlegg om rohingyane.
– Dehumaniseringen av rohingyane bidrar til å rettferdiggjøre offisielle angrep på dem, samtidig som det forsterker spredningen av diskriminerende holdninger, sier Engy Abdelkader ved Rutgers University til Religious News Service.
– Fra «Klarer ikke å stoppe hets mot rohingyane», en artikkel av Varg Lukas Folkman i Vårt Land fredag 29. juni 2018, side 14.

Begrepet «jødesvin» har en sentral plass i antisemittismens historie i Europa. Motivet var utbredt og populært. Det gjenspeiler en forestilling om at jødene tilhører grisen, og at grisen tilhører jødene. Med andre ord: disse menneskene tilhører en kategori som ikke bare er annerledes, men også avskyelig. Jødene er ikke mennesker slik som «oss», de er tvert imot grisens avkom og vender seg til sin mor for skikkelig næring. «Jødesvinet» er dermed et eksempel på hvordan forhatte mennesker skilles ut fra resten av menneskeheten, slik at de utgjør ikke bare en særegen, men også en sær og dermed «tvilsom» gruppe.
Denne holdningen har bidratt til å legitimere hat og aggressivitet. Det skapes et inntrykk av at jøder ikke bare er annerledes enn «oss», men de er i tillegg mistenkelige, onde og farlige. Fordi de tilhører kategorien dyr, og blant dyr kanskje det som har lavest status av alle, kan de også behandles på måter som er brutale og inhumane.
Dehumanisering er ofte det første skrittet på veien mot utryddelse. I Rwanda omtalte hutuene tutsiene som inyenzi , eller kakerlakker.
– Fra «Den groteske historien om ‘jødesvinet’», en reportasje ved Robert W. Kvalvaag, forfatter og dosent i religion, livssyn og etikk ved OsloMet, Vårt Land lørdag 3. oktober 2020, side 26-29.

Puttick [Miriam Puttick, menneskerettighetsadvokat, som arbeider med forfølgelse av religiøse minoriteter i Irak gjennom menneskerettighetsorganisasjonen Ceasefire Centre for Civilian Rights] trekker frem et av de mest alvorlige eksemplene fra IS’ tid i Irak: Sinjar-massakren i 2014. Der ble flere tusen jesidier drept, mens et tusentalls kvinner og barn ble bortført for å bli brukt som sex-slaver.
– Sinjar-massakren må ses i sammenheng med det som skjedde i provinsen også før IS tok makten. Folkemord skjer ikke i et vakuum. Andre aktører hadde dehumanisert disse minoritetene gjennom mange år med forfølgelse før IS kom.
– Fra «Trosfrihet under stadig større press», en artikkel av Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land tirsdag 13. november 2018, side 6-7.

Les videre

Teksten er fra seksjonen

Myter og fakta