Tjener bra på sensasjonspregede historier
Medias heksejakt: Forvridde historier om sekter er et yndet tema
En prisbelønt norsk journalist, Erik Tumyr (1962-2011), i sin bok «Journalistjævler» (2005) – ikke noen pen tittel – tar et kraftig oppgjør med mediaverden. Han hevder – etter mange år på innsiden – at de hovedsakelig er ute etter størst mulig avkastning. I sin kritikk av medias grådighetskultur sier Tumyr: «Disse mediene bruker ytringsfriheten som vern for kommersielle interesser. En førsteside i Dagbladet eller VG er per definisjon en kommersiell sak, og de som måtte bli urettmessig behandlet vil tape […] Har man ikke økonomi til å gå gjennom rettssystemet, er Pressens Faglige Utvalg eneste oppreisingsorgan.» Han sier videre at han har liten tiltro til PFU, ettersom det er et pressestyrt organ. Det ser med andre ord ut til at media kan skrive hva de vil. Har du ikke penger, er det fint lite du kan gjøre med det. Og vi som trodde Norge var et fritt land. Det virker som om det er litt friere for de pengesterke.
Her har da Hagtvet [Bernt Hagtvet, i en tidligere artikkel] heller ikke mye å fare med; han griper til en annenhånds kilde. En tidligere dansk ml-er har hørt at AKP(m-l) drev med våpentrening og at det nærmest var et krav for å bli medlem at vi i en gitt situasjon var villige til å ta livet av slekt og venner.
Dette er med respekt å melde dårlig journalistisk research, elendig kildebruk og slett kildekritikk. Det skal adskillig mer til enn slike løse rykter til for at beviset for AKP(m-l)s våpentrening ligger på bordet.
— Fra et debattinnlegg av Finn Sjue, lektor ved Journalisthøgskolen og tidligere redaktør i Klassekampen, Dagbladet lørdag 9. august 2003, side 50.
Teksten er fra seksjonen