Medias holdning til nyreligiøsitet
Medias heksejakt: Sensasjoner, fordomsfulle ateistiske journalister og elendig kildebruk
Slik fremstilles religion i norske medier — Nyreligiøsitet: Relativt usynlig i norske nyhetsmedier, med unntak av Märtha-saken, der norske journalister inntok en sjokkartet «er det mulig»-holdning, skriver forfatterne [av boken Religion i pressen, professor Siv Ellen Kraft og seniorforsker Cora Alexa Døving]. Norsk presse har liten kunnskap på området, og omtaler det som oftest som underholdning, skandaler, kuriosa eller som noe farlig.
— Fra «Mer tro i mediene», en reportasje ved Christine Spersrud Haug om boken «Religion i pressen» av professor Siv Ellen Kraft og seniorforsker Cora Alexa Døving, Aftenposten onsdag 24. april 2013, Kultur & Meninger-seksjonen, side 1 og 8-9.
Et eksempel på dårlig kildebruk fremheves av professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole. Han påpeker at NRK i et program 11. november 2020 om Brunstad Christian Church (BCC) i dokumentarserien Brennpunkt bruker en bedrageridømt nederlender, som er kjent for å ha drevet an svertekampanje mot denne kirken, som en hovedkilde til informasjon om BCC. Under produksjonen av programmet hadde NRK hyppig kommunikasjon med nederlenderen, Jonathan van der Linden, og spurte ham om «informasjon som kunne brukes mot ledere i BCC» (Sitert fra Dagen 25. nov. 2020, side 27). Også stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF) påpeker den dårlige kildebruken hos NRK. I en kommentar på Facebook skriver han:
«NRK har brutt prinsipper for objektiv journalistikk og ansvarlig kildebruk» (sitert fra «KrF-politiker kritiserer NRK-dokumentar om Smiths venner», en artikkel av Kari Almedal i Dagen 26. nov. 2020, side 6-7).
Grytten skriver ellers:
NRK har rett til å stille kritiske spørsmål. Men de fremstiller saken på en måte som åpenbart lett forleder publikum til å tro at menighetens medlemmer er hjernevasket og det foregår økonomisk kriminalitet.
Les kommentarfeltene på NRKs egne hjemmesider, så kan man selv se hvordan folk oppfatter denne saken, og hvordan BCC-medlemmer opplever grov hets på bakgrunn av NRKs oppslag.
– Dersom dette ikke var hensikten, hvorfor beklager da ikke NRK overfor uskyldige barn som opplever trakassering i forlengelsen av reportasjene deres?
– Hvorfor går ikke NRK ut og forklarer mobbere og nett-troll på NRKs egne hjemmesider at de har misforstått?
– Hvorfor avkrefter ikke NRK at de har avdekket hjernevask eller økonomisk kriminalitet hos BCC?
– Dersom NRK mener ledere har utnyttet medlemmer økonomisk, hvorfor da lage reportasjer som går utover uskyldige medlemmer?
BCC og ledere har blitt frikjent for de anklagene NRK berører:
– Skattemyndighetene har frikjent dem
– Økokrim har frikjent dem, også for de lånene ledere fikk fra BCCF, som NRK likevel fremdeles hevder er irregulært.
– De er to ganger frikjent av revisorbyråer
– Uavhengige økonomer og revisorer har ikke funnet bevis for økonomisk berikelse fra ledere på medlemmers bekostning
– Vitnet NRK bruker er tiltalt for falskneri og har innrømmet feilinformasjon. Likevel brukes det.
– Fra «Hvem er det som feilinformerer?», et debattinnlegg av Ola Grytten, professor ved Norges Handelshøyskole, avisen Dagen onsdag 25. november 2020, side 27.
Media mangler ofte en seriøs holdning når det skrives om nye religiøse bevegelser og har en tendens til å latterliggjøre nye fenomener i den religiøse verden.
«Det er en fornærmelse mot det menneskelige intellekt å servere så mye tøv og nonsens», skriver Nordlys om prinsessa og sjamanens foredrag i Tromsø. Mon tro hvordan de ville beskrevet et kristent vekkelsesmøte.
For også Bibelen er full av fortellinger om profetier, drømmer og syner. I bibelfortellingene ser folk engler og opplever mirakler, de blir helbreda og hører stemmer.
– Kristendommen er den religionen i Norge som får mest dekning og mest kritikk, men også den som får fremstå som mest kompleks og mest verdig, sier religionshistoriker Siv Ellen Kraft.
– Nyåndeligheten får sjelden fremstå som kompleks, og enda sjeldnere som verdig.
– Fra «En sjaman går i land», en stor reportasje ved Ane Bamle Tjellaug, Vårt Land lørdag 25. mai 2019, side 1 og 16-21.
I tillegg slipper pressen lett til kritiske røster fra majoritetsreligionen eller dem som er ute etter å bekjempe nye bevegelser. Media har således lett sluppet til representanter for den såkalte anti-sekt-bevegelsen og lenge vært dens villige ærendgutter. Aviser trykker rett som det er, intervjuer med såkalte sekt-eksperter eller eks-medlemmer av nyreligiøse bevegelser. Media vier anti-sekt-bevegelsens representanter og negative eks-medlemmer langt større oppmerksomhet enn talsmenn for de nye religiøse bevegelsene og positive medlemmer.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) er kommet til at Aftenposten brøt god presseskikk da avisa i en featurereportasje satte søkelys på religiøse sekter og frafalne medlemmers negative opplevelser. […] I artikkelen intervjues en kvinne som har trukket seg ut av menigheten [Sannhetens Ord].
Bibelsenteret påklaget til PFU at kvinnen ukritisk har fått komme til orde med sterke påstander om kontroll og pålegg fra menighetens ledere, uten at noen av dem på forhånd ble kontaktet og gitt mulighet til å ta samtidig til motmæle. […] Pressens Faglige Utvalg konkluderte med at de anklagende utsagnene var sterkt følelsesmessig betinget, og at de tilsa en ekstra kildekritisk varsomhet. Den angrepne part skulle ha kommet samtidig til orde, mener utvalget i PFU som understreker at dette grunnleggende presseetiske prinsippet gjelder uavhengig av journalistisk sjanger. (NTB)
— Fra «Brøt god presseskikk om Sannhetens Ord», en artikkel i Vårt Land fredag 19. desember 2003, side 10.
Teksten er fra seksjonen