Meningstotalitær sekterisme
Boikott av dem som tenker annerledes
Public domain image. Cropped.
For lingvisten John McWhorter [fyrsteamanuensis i lingvistikk ved Columbia-universitetet i New York] er den identitetspolitiske venstresida ei dogmatisk sekt som trugar meiningsfridomen og demokratiet. […] Nyss har han skrive artikkelserien The Elect (Dei utvalde), der han argumenterer for at delar av venstresida i USA har forlate universalismens og empiriens grunn og mutert til ei religiøs rørsle. […] – Fenomenet blir drøfta under ulike slagord: «woke-revolusjon», «cancel culture», «identitetspolitikk». Kan du forklara kva desse omgrepa tyder?
– Woke var det ein fram til for fem år sidan kalla folk som trudde at dei gjennom analyse av makttilhøva hadde oppnådd eit heilt nytt og opplyst blikk på realitetane. Omgrepet har sidan endra seg. No syner det til den delen av venstresida som tykkjer det er naudsynt å bannlysa folk frå den offentlege samtalen. Slik vil dei tvinga gjennom verdsåskodinga si. […] Omgrepet identitetspolitikk […] er mjukt som voks. Det som gjer omgrepet så relevant i dag, er oppfatninga at menneskets sosiale situasjon framfor alt let seg føra attende til hudfarge eller kjønn, der kjønn ikkje lenger er binært, men deler seg i mange undergrupper.
Ein går her ut frå at kvite menn sit i «maktas Pantheon» og undertrykkjer alle andre, seier McWhorter.
– For å få bukt med dette maktforholdet kan ein aldri trekkja utsegnene til dei undertrykte i tvil. Det kjem altså ikkje an på kva nokon seier, om det er sant eller usant, men berre på identiteten til den som målber klagemålet. Difor samanliknar eg rørsla med antirasismeaktivistar.
– Frå «– Ideologiar er som narkotika for intelligente menneske», ein artikkel av René Pfister, Der Spiegel, der han intervjuar John McWhorter, til norsk ved Sjur Haga Bringeland, vekeavisa Dag og tid fredag 9. april 2021, side 16-17.
This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic license. Cropped.
En annen ledende premissleverandør for woke-bevegelsen er Ibram X. Kendi. Han er forfatter av boken How to Be an Antiracist og hevder at det eneste botemiddelet mot rasistisk diskriminering er antirasistisk diskriminering.
Dette er ytterliggående standpunkter som representerer en klar trussel mot den nåværende liberale orden som preger vestlige, demokratiske samfunn. Disse utopiske ideene har i dag fått innflytelse over amerikanske institusjoner, ikke minst innenfor akademia og media, samt store private selskaper.
Konsekvensene kan vi lese om daglig i amerikanske medier. Ofte handler disse historiene om hvordan mennesker som ikke lever opp til woke-bevegelsens krav til ideologisk renhet, utsettes for sosial utfrysing og karakterdrap på sosiale medier. Ofte med det resultatet at de må forlate jobbene sine.
Den afroamerikanske professoren John McWhorter er en av woke-bevegelsens sterkeste kritikere. Han mener den bærer alle kjennetegnene til en religiøs sekt, bortsett fra begreper om nåde eller tilgivelse. […] å bekjempe rasisme gjør vi gjennom å legge vekt på toleranse og mangfold, ikke ved å erstatte liberalisme med en autoritær woke-ideologi.
– Fra «Man trenger ikke være ‘woke’ for å bekjempe rasisme», et debattinnlegg av Eirik Løkke, rådgiver i tankesmien Civita, Aftenposten tirsdag 1. juni 2021, side 29.
Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da en håndballspiller nektet å spille håndball i Oslofjord Convention Center fordi BCC har et tradisjonelt syn på homofili. Men da håndballforbundet fulgte opp og uttalte at dette er uforenlig med idrettens verdier, ble det alvor.
På NLA har lærere sagt opp i protest fordi skolen leide ut lokaler til noen med feil homosyn. Pinsevennene i Kristiansand sliter med samme problem. KrF holdt/holder på å gå i oppløsning fordi Hareide ville fortsette Bondeviks linje med boikott av Frp. […] Legg til venstresidens evinnelige krav om å boikotte Israel, så tegner det seg et mønster.
I alt dette brer det seg en umiskjennelig duft av selvrettferdighet. Behovet for å heve seg over «de andre». Tydelige skiller mellom «oss» og «dem».
Et av de fremste kjennetegn på fundamentalisme og sekterisme er å lukke ørene for andre synspunkt enn sine egne. Det ser ut som om vi er på vei inn i en ny, stadig mer meningstotalitær virkelighet. Å bygge egen identitet på å heve seg over andre, gir ikke solide byggverk. Tvert om har mange av oss erfart at egen identitet blir styrket i dialog med andre.
– Fra «Meningstvang, boikott og utmeldelser», et debattinnlegg av Atle Haugen, Røyse i Buskerud, avisen Dagen tirsdag 18. februar 2020, side 20.
Teksten er fra seksjonen