Moder Moon, dr. Hak-ja Han, taler til 100.000 i Sør-Korea

Kjære alle dere fra Kyeonggi (stort fylke i Sør-Korea)! Vi er alle samlet her med ett ønske. Vårt felles ønske er å skape et gudsvelsignet forent Korea, der Gud kan slå seg ned. Jeg håper at dette er dagen da dere tar en beslutning stødig som fjell om å gå inn for dette noble idealet.

For hundre år siden ropte mange innbyggere av dette landet «Mansei!»[i betydningen «Lenge leve Koreas uavhengighet!»] i håp om at denne nasjonen ville bli uavhengig. Deres ønske var å få oppleve en nasjon velsignet av Gud, beskyttet av Gud, en nasjon som er forent, ikke delt som i dag. Til tross for ønskene til landets innbyggere, gjorde forskjellige stormakter i verden den anspente globale situasjonen bare verre. Annen verdenskrig i Europa spredte seg til Stillehavsregionen, og Korea fikk sin uavhengighet [i 1945]. Men de 30 årene som fulgte, ble en meget vanskelig tid med store utfordringer. Selv om Korea ønsket dagen for våpenhvile velkommen, selv om andre verdenskrig tok slutt, hadde verdens stormakter sine øyne rettet mot Korea, som ble delt i Nord- og Sør-Korea. Helt siden oppdelingen av landet vårt for over 70 år siden har det koreanske folk oppriktig lengtet etter en fredelig gjenforening.

Men konklusjonen blir at en fredelig gjenforening ikke kan oppnås ved hjelp av menneskelig makt alene. I dag vil jeg benytte anledningen til å nevne at veien til å løse de kritiske problemene som rammer vår verden i dag, dreier seg om å stille seg til tjeneste for ham som opprinnelig skapte verden – Gud. Vi må forstå Gud, hans vilje og stille oss til tjeneste for ham i våre familier, våre samfunn og våre land.

Gud, skaperen, hadde et ideal. Hans drøm dreide seg om å bli en konkret, synlig sann Far og Mor for hele menneskeheten, og realisere en stor familie under Gud,  vår himmelske Far/Mor. Guds ønske var å omfavne menneskeheten som sine kjære barn, og leve i et stort fellesskap med dem, som en stor familie. Derfor skapte Gud mennesket i sitt bilde. Gud skapte himmelen og jorden i sitt bilde, og til slutt også en mann og en kvinne i sitt bilde.

Men i motsetning til resten av skaperverket ga Gud en ansvarsdel og en vekstperiode til våre første menneskelige forfedre. Deres ansvar besto i å fullstendig bli ett og støtte Guds ideal og Guds skapelseshensikt.

Dessverre kan vi ikke når vi betrakter dagens verden, si at det er en verden der Guds skapelsesideal er blitt realisert. Gud ville at menneskets første forfedre ved å gå gjennom en vekstperiode skulle nå en modenhet der de ville bli velsignet av Gud. Uheldigvis greide ikke våre første forfedre å adlyde Guds påbud. Resultatet ble at det begynte en historie med ufattelige lidelser og strabaser. Gud, som er allmektig og allvitende, vil definitivt realisere skapelsesprinsippene som han skapte himmel og jord etter. Derfor kunne Gud, med sitt kjærlige hjerte, ikke la den falne menneskeheten seile sin egen sjø. Gud tok initiativet til sitt historiske gjenoppreisningsarbeid ved å få ting gjort godt igjen. Gud oppdro det utvalgte israelsfolket, men gjenoppreisningen var så vanskelig, så vanskelig at det tok 4.000 bibelske år. Først etter «4000 år» ble Gud i stand til å sende sin enbårne sønn, som han kunne kalle: «Min sønn». Gud sendte Jesus Kristus som Frelser.

Uheldigvis forsto verken Maria eller Sakarjas familie, de jødiske lederne på den tiden, eller representanter for folket, hvorfor Jesu var kommet. De kunne ikke forstå hensikten med hans komme, og grunnen til at Gud hadde sendt Jesus til verden. På grunn av deres begrensede verdslige forståelse klarte de ikke å skape de nødvendige omgivelsene for at Jesus kunne blomstre og ta fatt på arbeidet på et globalt plan.

Til slutt, uten grunnlag å stå på, forlot Jesus denne verden. Han kom som Guds sønn, og hensikten med hans komme var å bli menneskehetens Sanne far. Før Jesus hang på korset, profeterte han at han ville komme tilbake. Vi kjenner fra historien den store prisen jødefolket måtte betale de siste 2.000 årene.

Gud kunne ikke ta fatt på en ny frelsesplan basert på et folk som ikke hadde klart å oppfylle sitt ansvar første gang. Ettersom den enbårne sønnen ble født for 2.000 år siden, skulle det også ha dukket opp en enbåren datter da.

Derfor fulgte Gud en annen plan i sitt gjenoppreisningsarbeid de siste 2.000 årene og oppdro det koreanske folk. Og i 1943 ble den enbårne datteren født. Det koreanske folk må vite om Guds velsignelse. Koreanerne er det utvalgte folket, velsignet av himmelen. Som utvalgt folk har de et bestemt ansvar for Guds gjenoppreisningsarbeid, som de må oppfylle.

Som jeg nevnte tidligere, kan vi ikke løse de kritiske utfordringene verden står overfor i dag, og realisere en verden med varig, ekte fred, ved hjelp av menneskelig innsats alene. […]

Guds drøm er som sagt en stor menneskehetens familie under vår himmelske Far/Mor. Jeg tror vi kan realisere denne drømmen. Derfor har De sanne foreldre arbeidet utrettelig hele livet for å gi menneskeheten gjenfødelse gjennom ekteskapsvelsignelsen, slik at menneskeheten kan bli født igjen som Guds kjære barn, som Gud kan slå seg ned blant. Derfor har vi en bevegelse for å velsigne ekteskap.

Her i Sør-Korea og over hele verden blir det flere og flere velsignede familier. Jo flere velsignede familier det blir, desto mer kan menneskehetens ønske om en verden med frihet, likestilling, fred, enhet og lykke – himmelriket på jorden – bli realisert. Derfor har De sanne foreldre hovedsakelig arbeidet basert på det kristne grunnlaget forberedt av himmelen. Selv når De sanne foreldre sto overfor forfølgelse fra visse kristne ledere, arbeidet De sanne foreldre ydmykt fra den aller laveste posisjon, og fortsatte å dele ekteskapsvelsignelsen med andre hele livet. Allerede er ekteskapsvelsignelsen snart blitt 60 år gammel. Over hele verden, i utallige nasjoner, blir velsignede familier «født på nytt» og tar initiativet til en bevegelse for sanne familieverdier. Det er nemlig bare gjennom familier som opprettholder Guds verdier, Guds standard, at samfunnsproblemene kan bli løst. Og disse anstrengelsene blir anerkjent over hele verden. Derfor initierte og foreslo jeg som Sann mor et prosjekt for å bygge en internasjonal motorvei for fred. Det var i 1985 på Internasjonal konferanse for vitenskapenes enhet. Dette motorveiprosjektet søker å koble sammen alle nasjonene i verden. Veien er tenkt å gå fra Kapp det gode håp i Sør-Afrika helt til Santiago, Chile i Sør-Amerika, gjennom Afrika, Europa, Latin-Amerika, Nord-Amerika, over Beringstredet og helt til Korea.

Dette er fordi Korea er stedet der menneskehetens etterlengtede Sanne foreldre ble født. Det kan være et spent forhold mellom Japan og Korea eksternt og politisk, men fra De sanne foreldres ståsted har jeg fullt ut tilgitt og omfavnet Japan. For de 7,6 milliarder menneskene rundt om i verden har jeg velsignet Japan for verdens skyld, for å være en nasjon som eksisterer for andre nasjoners skyld.

Derfor foreslår jeg igjen en undersjøisk tunnel mellom Korea og Japan. Og jeg håper å realisere dette prosjektet mens jeg lever.

Hvis De sanne foreldre ikke var blitt født i Korea, ville Korea ha befunnet seg i en posisjon preget av stor isolasjon fra verden. Men på grunn av Guds spesielle plan med De sanne foreldre, kan Korea stå stolt overfor verden som «Guds forsyns hjemland». Det er mitt håp at Korea kan være stolt over å ha blitt en nasjon der Guds vilje er blitt realisert. Det samme gjelder for gjenforeningen av Nord- og Sør-Korea.

I denne situasjonen der jeg har vært talsperson for Internasjonal motorvei for fred, ser jeg for meg at den undersjøiske tunnelen mellom Sør-Korea og Japan blir fullført. En motorvei fra denne tunnelen kommer til å knytte Nord-og Sør-Korea sammen og fortsette til Eurasia, helt til Europa og deretter Afrika. Drømmen min er at hele menneskeheten blir knyttet sammen som en stor familie og med Gud, vår himmelske Far /Mor i den sentrale rollen. Det er mitt håp at dere alle helhjertet kan støtte og fremme dette prosjektet.

Her i dag håper jeg at alle parene som mottok velsignelsen, kan innse at denne nasjonen er blitt velsignet av himmelen som en utvalgt nasjon. Og måtte denne nasjonen – gjennom deres innsats som fredselskende innbyggere av himmelriket – bli i stand til å oppfylle sitt gudgitte ansvar for Guds frelsearbeid. La oss ikke gjenta feiltrinnene fra fortiden. La oss ikke ignorere De sanne foreldre, slik jødefolket gjorde for 2.000 år siden. La oss anerkjenne De sanne foreldre. Forstår dere? La oss fremskynde himmelens seiersdag! Jeg håper dere alle kan bli velsignede familier som fremskynder himmelens seiersdag!

Oversatt til norsk fra den engelske simultanoversettelsen fra koreansk. Dette er en uoffisiell oversettelse, som kan inneholde en del unøyaktigheter.