Et nytt Afrika
En tale Moder Moon, Hak-ja Han, holdt på åpningen av en stor internasjonal fredskonferanse i Abdou Diouf internasjonale konferansesenter (CICAD) i Dakar, Senegal 18. januar 2018.
Ærede president Macky Sall, presidenter av nasjonalforsamlinger, distingverte gjester fra hele Afrika, tradisjonelle høvdinger, medlemmer av IAPP [Internasjonal forening for parlamentarikere for fred]: I dag er vi samlet her for å åpne et nytt historisk kapittel. Dere er kommet sammen her i dette historiske og tidløse øyeblikket, da Afrika blir åpenbart for verden som Guds Afrika, som setter Gud i sentrum og stiller seg til tjeneste for ham.
Dere kjenner pyramidene som reiser seg over ørkenen nær Nilen, der det oppsto en oldtidssivilisasjon. Selv med de teknologiske ferdighetene vi har i dag, er vi ikke i stand til å fastslå hvordan for 4.500 år siden egypterne kunne bringe slike store steiner gjennom ørkenen for å skape slike steinstrukturer. Hvorfor bygde de slike strukturer? Når menneskene helt ubegrenset bruker sitt opprinnelige gode sinn, ønsker de instinktivt å komme tilbake til Gud og – mer enn sitt jordiske liv –blir de opptatt av et fremtidig nytt liv ved å bli født på ny og finne tilbake til menneskets opprinnelige gode tilstand. Dette tyder på at menneskeheten også i dag ikke følger sedvanlige stier.
Gud skapte alt i himmelen og på jorden, og deretter skapte han mannen og kvinnen som skulle bli menneskehetens første forfedre. Gud ga dem en vekstperiode. På tiden det tok å gå gjennom den, skulle de ha blitt i stand til å oppfylle sitt ansvar. Kort sagt skulle de ha vokst med blikket rettet mot Gud og innrettet seg etter Skaperen slik en solsikke følger solens bevegelser. De skulle ha utviklet seg slik helt til nådde punktet der de kunne bli menneskehetens første [gode] forfedre og bli velsignet i ekteskap. Men de lyktes ikke i den utviklingsprosessen. Dette er årsaken til den falne menneskeheten i dag.
Gud er imdlertid allvitende og allmektig. Begynnelsen og slutten må være like. Derfor hadde Gud ikke noe valg. Han måtte begynne den dypt frustrerende historien for å realisere sin gjenoppreisningsplan ved å gjøre alt godt igjen. Hvor vanskelig og hjerterå den veien må ha vært! Det tok nemlig så lenge som fire tusen år å velge ut og lære opp israelsfolket fram til de hadde et nasjonalt grunnlag for at himmelen kunne sende Jesus Kristus, Guds enbårne sønn! Men hva skjedde? Israelsfolket klarte ikke å skape de nødvendige omgivelsene for Jesus. Han kunne ikke annet enn å gå på korsets vei. Under korsfestelsen var det en tyv på Jesu venstre side og en på hans høyre side. Tyven til venstre spottet Jesus. Da tyven til høyre hørte det, sa han: «For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt» (Lukas 23,41). Da sa Jesus: «I dag skal du være med meg i paradis.»
Jesus profeterte at han ville komme igjen. Han sa at han ville komme tilbake for å holde Lammets bryllup. Hvorfor kom Jesus til paradis? Paradis er ikke himmelriket, men er som et venterom for å komme inn i himmelriket. Det var derfor Jesus måtte vende tilbake. Han måtte komme for andre gang for å kunne innta posisjonen som Sanne foreldre ved å møte Guds førstbårne datter.
Det falne mennesket kan ikke tre fram foran Gud uten hjelp. Det vil si at man ved hjelp av Sanne foreldre må bli født på ny og finne tilbake til menneskets opprinnelige gode tilstand. Kristendommens 2.000 år lange historie begynte med det Apostlene opplevde den første Pinsedagen. Romerriket aksepterte kristendommen i 313 e.Kr., og den spredte seg langs hele Italia og tvers gjennom Europa vestover til de britiske øyer. Dermed oppsto det en høykultur rundt Atlanterhavet, og folk i England og omkringliggende land dro ut i hele verden. De satte av gårde i Kristi navn, men kjente ikke den egentlige Jesus. De forsto heller ikke Gud riktig. Derfor endte det med at de ikke levde for sine medmennesker og ga dem noe, men heller tok fra dem. Vi vet at kontinentet som led mest på grunn av dette, var Afrika. De som dro ut i kristendommens navn, lærte ikke opp landene de koloniserte. Resultatet ble at de satte det de selv tjente på, først. Derfor ble det til slutt teppefall for tidsalderen med høykultur rundt Atlanterhavet.
Basert på et nytt folk gjorde himmelen forberedelser for Messias’ gjenkomst. Det var Korea, som ligger på den koreanske halvøy i Asia. Der ble Guds førstbårne datter, som Gud kunne kalle «min datter», født etter seks tusen [bibelske] år. På dette grunnlaget, og med himmelens beskyttelse, kunne vi i 1960 innta posisjonen som Sanne foreldre. Det kristne grunnlaget klarte imidlertid ikke å skape den nødvendige rammen rundt begivenheten. Det gikk akkurat slik det gjorde for 2.000 år siden, på Jesu tid. Kristne, som har ventet i 2.000 lange år, forstår verken hva de må gjøre i de «siste dager», eller hvem de må møte. I 1. Mosebok står det: «Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.» For kristne er det fortsatt kveld. De har ikke kunnet hilse morgenen velkommen. De som har forberedt seg i 2.000 år for det ene avgjørende tidspunktet, er fortsatt ikke i stand til å våkne fra sin søvn. Det er på grunn av problemet med å forstå Gud og den egentlige Jesus Kristus.
Kristendommen har gjort mange feil i løpet av de siste 2.000 år. I den kristne verden dukket kommunismen opp, samtidig som det oppsto mange forskjellige trosretninger. Det var fordi de ikke forsto det aller viktigste. Men ettersom jeg nå åpenbarer sannheten om hvordan himmelen har arbeidet opp gjennom historien, kommer Afrika til å bli Guds Afrika, som stiller seg til tjeneste for Gud, et kontinent vi kan være stolte av, som kan stå foran verden som en lampe som lyser vei.
Med Sanne foreldres hjertelag, en Sann mors hjertelag, er jeg i dag kommet for å gjøre slutt på Afrikas smertefulle fortid og begynne en ny historie for Afrika basert på himmelens forsyn. Det var derfor jeg valgte dette landet, Senegal. Jeg har sett at himmelen har forberedt og lært opp rettskafne mennesker for denne tiden. Jeg ber at også dere kan dypt føle at himmelen er med oss. Det er derfor vi med Afrika i en sentral rolle kan åpne en ny epoke, tidsalderen for Stillehavs-høykulturen, som representerer en revolusjon i form av en kultur basert på et hjertelag der man tjener sine foreldre hengivent med kjærlighet og respekt. Jeg ber at vi sammen kan gå fremover og skape et lykkelig himmelrike her på jorden, der hele menneskeheten stiller seg til tjeneste for vår himmelske Far/Mor og setter ham/henne i sentrum.
Derfor er jeg talsmann for en «motorvei for fred», som går helt fra Sør-Afrikas Kapp det gode håp, gjennom Afrika, Europa, Eurasia og Asia helt til Korea. Dermed blir vi mennesker bedre i stand til å forstå hverandre og realisere et himmelrike her på jorden fullt av frihet, likestilling, fred, enhet og lykke, der det ikke er behov for krig, og der noen ikke er høyt der oppe og andre lavt nede. Afrika har mye å gjøre, men jeg har prioritert Afrika.
Når vi i dag ser forurensning og ødeleggelse forårsaket av folks uvitenhet, føler vi at det ikke er noe håp for menneskehetens fremtid. Det er derfor jeg vil at Afrika skal komme tilbake til den opprinnelige sunne tilstanden det befant seg i da Gud skapte det. Representanter fra alle nasjoner, er dere enige? Jeg ber at vi kan gå fremover mot dagen når vi realiserer drømmen om en stor menneskehetens familie under Gud, arbeider hånd i hånd sammen med meg og med alle nasjoner som søsken foran Gud.
Talen er oversatt til norsk fra engelsk og koreansk av Knut Holdhus
Tilbake til oversikten over taler