En tale Hak-ja Han holdt i Newark, New Jersey, 28. desember 2019
Kjære geistlige, kjære ledere, kjære borgere av USA og verden!
Hvordan blir Guds forsyn fullført? Det skjer når himmelriket blir opprettet, og en stor menneskehetens familie under Gud blir virkelighet. Det er håpet til de 7.6 milliardene mennesker her på jorden i dag. I dagens verden er det ikke lett å realisere en slik menneskehetens familie med vår himmelske Far/Mor som midtpunkt.
Opprinnelig skapte Gud himmel og jord i sitt bilde, og til slutt skapte han en mann og en kvinne til å bli de første menneskelige aner. Han ga dem tid til å gå gjennom det vi kaller en vekstperiode, og ventet på at de skulle vokse pent og nå modenhet. Da ville Gud velsigne dem i ekteskap til evig tid.
Men de første forfedre levde ikke i samsvar med Guds vilje. Resultatet ble at en fallen menneskehet ble til. Menneskets historie til nå har vært som en serie med kriger og konflikter. Samvittigheten vår søker det gode, men omgivelsene var ikke gunstige for sinnets lengsler. Dette resulterte i mange vanskeligheter opp gjennom historien. Himmelen er imidlertid evig. Begynnelsen (alfa) og slutten (omega) er identisk. Når Gud først starter sin gjenreisningsplan, vil han definitivt fullføre den. Problemet var imidlertid at Gud hadde gitt herredømmet over jorden til menneskeheten. Det var grunnen til at Gud måtte iverksette en plan for å få det til å dukke opp et fullkomment menneske fra den falne menneskeheten, et menneske som ikke hadde noen tilknytning til syndefallet. I menneskets «6.000 år» lange gjenoppreisningshistorie, ca 2.000 f.Kr., inntraff det en hendelse i Sodoma og Gomorra. Gud planla å utslette byene. Abraham ba imidlertid til Gud: «Hvis det er 50 rettskafne mennesker eller til og med bare 10 rettskafne mennesker i byene, kan da denne katastrofen unngås?» Himmelen hørte Abrahams forespørsel og svarte at hvis det var ti rettskafne mennesker der, ville byene ikke bli ødelagt. Dessverre var det umulig å finne ti rettskafne mennesker. Bare Lots familie greide å unnslippe ødeleggelsen. Bibelen forteller oss imidlertid at Lots kone følte seg sterkt knyttet til byene. Da hun så seg tilbake på dem, ble hun forvandlet til en saltstøtte. Dette er et iøynefallende eksempel fra Bibelen.
Det vi kan lære fra dette, er at himmelens gjenoppreisningsprosjekt fortsetter videre fremover, og at det nå ikke er tiden til å se seg tilbake.
I de 2.000 årene som fulgte, oppdro himmelen det utvalgte israelsfolket og kunne til slutt for første gang på 4.000 bibelske år sende Messias – Jesus Kristus. Den lenge etterlengtede Messias var her på jorden, Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, Frelseren, som kunne ha et nært forhold til Gud. Likevel var jødefolket på den tiden, de jødiske lederne på den tiden, og til og med Maria, som fødte Kristus, ute av stand til fullt ut å forstå hvem Jesus virkelig var. Gud hadde slitt i veldig lang tid, 4.000 år, for å kunne sende sin enbårne sønn, Jesus Kristus, som skulle inntatt en lederrolle i posisjonen som Sann forelder, Sann far. Hvordan var det mulig at Messias ikke hadde noe annet valg enn å gå korsets miserable vei? Han hadde ikke noe grunnlag å stå på og profeterte at han ville komme tilbake. I 2.000 år måtte jødefolket gå gjennom utrolig mye lidelse og betale en forferdelig pris.
Kristendommen begynte ved hjelp av Den hellige ånds virke og apostlenes gjerninger. Men heller ikke de kristne i dag kan si at de fullt ut forstår hvem Jesus Kristus virkelig er. De kan heller ikke påstå at de fullt og helt skjønner hva som er det essensielle ved Skaperen. Jesus Kristus profeterte tydelig om Gjenkomsten. Han snakket også om å holde Lammets bryllup.
Derfor skulle ikke kristendommen ha blitt delt i utallige trossamfunn. Det er ikke slik hensikten med Jesu komme blir realisert. I stedet skulle de kristne ha vært fokusert på hvor den førstbårne datteren ville dukke opp, hun som skulle bli Messias’ brud når Lammets bryllup fant sted. Gud kunne ikke sende sin førstbårne datter til jødefolket, som ikke klarte å oppfylle sitt ansvar. Derfor valgte himmelen et nytt folk og innledet en ny frelsesplan.
Siden Jesu korsfestelse er det gått 2.000 år. Fremdeles i dag tror kristne at hele frelsen Jesus brakte, dreier seg om hans blod på korset. Dette er imidlertid ikke hele formålet med frelsen som Kristus brakte, da han kom som menneskehetens Sanne far. Han kom som Sann far. Derfor skulle han ha møtt hun som skulle ha blitt Sann mor. I stedet ble Korea Guds utvalgte folk. Der ble den førstbårne datteren født i 1943. Det er vanskelig å beskrive med ord innsatsen Gud måtte gjøre, før han ble i stand til å sende henne.
Da jeg ble født, gikk Korea gjennom enorme lidelser. I 1945 ble Korea frigjort, men på grunn av supermaktenes involvering da ble Korea delt i et kommunistisk nord og et demokratisk sør. I tråd med sine prinsipper ga Gud mennesket en vekstperiode. Guds førstbårne datter ble født i 1943, men også hun trengte tid til å vokse og nå modenhet. Situasjonen i Korea ble imidlertid helt forferdelig. Den sørkoreanske demokratiske regjeringen var ikke forberedt på en krig med Nord-Korea. Under slike omstendigheter brøt Koreakrigen ut i 1950. Himmelen oppfylte imidlertid sitt ansvar. Hvordan er det mulig at – i et land som var så godt som ukjent for resten av verden – unge menn og kvinner fra 16 FN-medlemsland kom og kjempet med livet som innstas for å forsvare demokratiet i Sør-Korea under Koreakrigen?
Hvor desperat har ikke himmelen lengtet etter å frelse den falne menneskeheten og igjen kunne omfavne sine kjære barn, som hadde vært tapt så lenge? I 6.000 lange bibelske år arbeidet vår himmelske Far/Mor utrettelig for å fremskynde frelsesdagen for hele menneskeheten, dagen da vår himmelske Far/Mor kan omfavne hele menneskeheten som sine kjære barn? Jeg skjønte hvor presserende himmelens frelsesarbeid var. Jeg innså at Sun Myung Moon kom for å fortsette med Jesu oppgave. Sammen holdt vi i 1960 Lammets bryllup.
Å innta posisjonen til Sanne foreldre er noe som egentlig skulle ha skjedd på grunnlaget til kristendommen. Det kristne grunnlaget skulle ha skapt de rette omgivelser for at De sanne foreldre kunne ha blitt støttet. Derfor ble USA en nasjon med religionsfrihet, og himmelen støttet i sin tid pilegrimsfedrene, som kom hit i sin søken etter religionsfrihet. I 200 år velsignet Gud USA og lot pilegrimsfedrenes ønske – å fritt kunne tilbe Gud og bygge en nasjon med Gud som midtpunkt – gå i oppfyllelse. Det var innfødte i dette landet, men Guds opprinnelige vilje var å legge et grunnlag for at kristendommen skulle bli den solide hjørnesteinen som Gjenkomstens Messias trengte for å lykkes med å frelse hele menneskeheten. Det er sant at Gud oppdro USA til å være demokratiets fremste nasjon, det ledende fyrtårn for å støtte Guds frelsesplan. USA forsto imidlertid ikke Guds vilje.
Gud velsignet ikke USA for landets egen skyld. Gud velsignet USA slik at landet kunne eksistere for verden. På 1970-tallet sto imidlertid USA overfor enorme utfordringer – familiens sammenbrudd, misbruk av narkotika, ungdom på avveier og i tillegg trusselen fra kommunistisk ideologi, som var i ferd med å infiltrere landet rett foran nesen på amerikanerne. USA, som var velsignet av Gud, var i ferd med å legge forholdene til rette for landets eget sammenbrudd. Til tross for det kom Fader Moon og jeg til USA. Vi forkynte at vi kom som leger for å helbrede USAs ødelagte familier. Vi kom som brannmenn for å slukke ilden fra moralsk forfall, og la ut på en turné der vi talte i 50 stater på 50 dager. Dessverre misforsto noen politikere oss. De var ikke i stand til å anerkjenne verdien av arbeidet vi utførte, og hvor viktig vår oppgave var. De forsto ikke at vi kom for å vekke Amerika til landets gudgitte oppgave – å eksistere for å redde verden. I mer enn 40 år investerte min nå avdøde mann og jeg de gylne årene av livet vårt for denne nasjonen.
Unge mennesker, som forsto hvordan himmelen arbeidet, og at de var kalt av Gud, dro ut i verden som misjonærer i 1975. I over 40 år gjorde de Guds vilje og investerte seg helhjertet i sitt arbeid som misjonærer i sine respektive misjonsland. Takket være deres hengivenhet ble Gud i stand til å virke gjennom rettskafne forberedte mennesker i Afrika, slik at han kunne holde velsignelsesseremonier med et potensial til å vinne hele det afrikanske kontinentet for Gud.
I dag ønsker jeg å fortelle hver og en av dere at jeg tror på dere, og spesielt på dere som tilhører presteskapet, kristne ledere fra hele verden samlet her i dag. Jeg vil si at dere er de rettskafne menneskene himmelen har utvalgt for vår tid. Hva er oppgaven til rettskafne mennesker? En rettskaffen person bryr seg ikke om seg selv. En rettskaffen person lever for andres skyld. En rettskaffen person praktiserer en ekte kjærlighet og er i stand til å omfavne både nasjonen og verden. Denne veien med en ekte kjærlighet, der man lever for andres skyld, har vært veien jeg, som Sann mor og førstbåren datter, har gått for å sørge for at den falne menneskeheten blir frelst ved å la hele menneskeheten få del i velsignelsen. Dere må forstå at det er dette som har vært menneskets drøm i tusenvis av år, og samtidig vår himmelske Fars/Mors ønske.
På grunn av Den sanne mor, Den førstbårne datteren, utvikler det seg en ny epoke, en ny del av Guds frelsesprosjekt. Det er nå snart sju år siden vi erklærte grunnleggingsdagen for himmelriket. Nå er tiden moden for at hver og en av dere går i fremste rekke. Når vi tenker på de 7,6 milliarder mennesker rundt om i verden, kan vi ikke snu ryggen til alle dem Gud, vår himmelske Far/Mor ønsker å omfavne. Han vil gjerne ta hver eneste en av dem i sin favn, som sine barn. La oss slå oss sammen! La oss arbeide sammen for å fremskynde dagen da hele menneskeheten kan bli veiledet tilbake til vår himmelske Fars/Mors favn. La oss bli de rettskafne menneskene, de kristne lederne, de religiøse lederne som vil klare å oppfylle dette edle ansvaret. For at dere skal klare det, ønsker jeg å oppmuntre hver og en av dere til å forene grunnlaget hver av dere har rundt om i verden, gjennom lanseringen av World Clergy Leadership Conference (WCLC – Global lederkonferanse for geistlige), slik at vi kan realisere vår himmelske Fars/Mors drøm og hele menneskehetens drøm så snart som mulig. Jeg ber dere å forstå og huske at lanseringen av WCLC er en velsignelse fra himmelen.
I tillegg ber jeg dere å gå foran og ikke se dere tilbake! La oss skynde oss fremover! Dere er alle et religiøst presteskap! Dere er alle rettskafne mennesker velsignet av Gud.
Takk for oppmerksomheten!
Til norsk ved Knut Holdhus fra simultanoversettelsen fra koreansk til engelsk og den offisielle oversettelsen.