«Det som i lys av Guds frelsesarbeid opp gjennom historien er punktet der himmelens store frelsesprosjekt blir avgjort, og hva vi bør gjøre på dette avgjørende tidspunktet.»

En tale Moder Moon, Hak-ja Han, holdt på et stort stevne i den japanske byen Saitama, utenfor Tokyo, med et publikum på 20.000 1. juli 2018.

Ærede gjester fra inn- og utland og ledere fra alle samfunnsområder, politiske ledere, parlamentarikere, fredsambassadører, velsignede medlemmer og medlemmer av Familieforbundet i Japan, jeg er så glad for å møte dere i dag, idet vi feirer 60-årsjubileet til vår bevegelse i Japan. I et menneskeliv er ikke 60-årsdagen slutten, men kan være en ny begynnelse, et nytt startpunkt for å ta et stort sprang fremover. Jeg ber dere huske dette!

I dag, når vi ser på de ulike og mange problemene i dagens verden, kan vi konkludere med at vi har nådd grensen for hva som kan gjøres med menneskelig kraft alene. I går, da jeg kom til Japan, så jeg den vakre himmelen over Tokyo. Jeg husker at Tokyo på 1970-tallet var plaget av alvorlig forurensning og hadde derfor et dårlig rykte. Men i dag er Tokyo kjent internasjonalt som hovedstaden med minst forurensning. Byen har endret seg dramatisk. Dette ble mulig på grunn av deres harde arbeid. Uten tvil!

Når vi ser på problemene rundt om i verden forårsaket av menneskelig uvitenhet – for eksempel forurensning og utallige andre problemer – kan vi se at menneskehetens fremtid, og til og med Jordens, ikke er garantert. Hva skal vi så gjøre?

Overalt i verden kan vi se nødvendigheten av at hele menneskeheten blir ett. Men vi må finne det sentrale som kan skape en slik enhet. Når vi ser på dagens verden, betyr ikke én nasjons fremgang at naboene også gjør det bra. Med bare noen få velstandsland blir det totalt sett mange mennesker som får det vanskelig. Derfor vil jeg i dag dele med dere hvordan vi kan realisere den frie, fredelige verden som hele menneskeheten lengter etter.

Når kan vi gå inn i en slik verden? Det er bare ett svar på dette spørsmålet, og det har å gjøre med at mennesket ikke kan være sentrum. Det sentrale må være universets Skaper – Gud. Gud er universets og Jordens sanne overhode. Når vi får en god forståelse av Skaperen og lever i samsvar med Guds prinsipper, blir det mulig å oppnå en verden med varig fred. I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Han skapte hele universet i samsvar med sitt ytre aspekt og begynte med den uorganiske verden og fortsatte deretter med planteriket og dyreriket. Til slutt skapte han en mann og en kvinne for at de skulle bli menneskehetens første forfedre. Han ga dem en vekstperiode, der de selv hadde ansvaret for å vokse opp pent og pyntelig, og bli i stand til å få himmelens velsignelse. Men i løpet av denne vekstperioden ble de selvsentrerte. Den selviskheten ble grunnen til at mennesket ikke fikk et personlig forhold til Gud, men ble en fallen menneskehet.

I en slik situasjonen måtte Gud, som er allmektig, likevel absolutt fullføre sitt ideal. Derfor måtte Gud begynne sitt smertefulle og vanskelige gjenoppreisningsprosjekt ved å gjøre ting godt igjen, hans store plan for å frelse mennesket.

For å gi dere et eksempel iverksatte Gud sin plan for å oppdra det utvalgte israelsfolket. Han startet med ett individ og fortsatte helt til grunnlaget for en nasjon kunne etableres. Slik ledet Gud sitt gjenoppreisningsprosjekt basert på prinsippet «å gjøre godt igjen det som var gått galt».

Kristne tror at de forstår sannheten ved å lese Bibelen, men forstår de hvor smertefullt, vanskelig og langt dette frelsesprosjektet har vært? Gud sendte Gud sin enbårne sønn Jesus Kristus til denne falne verden som menneskehetens Frelser. Før Jesus kom, var det en enormt lang tidsperiode, beskrevet som «4.000 bibelske år». Men verken Maria, som fødte Jesus, de jødiske lederne på den tiden eller jødefolket forsto Gud godt. De forsto ikke hvem Jesus egentlig var. Derfor hadde til slutt Jesus ikke noe valg, men måtte gå den miserable korsets vei. Resultatet, som vi kjenner godt til fra historien, ble at jødefolket på grunn av korsfestelsen måtte betale en enorm pris for å gjøre godt igjen det som gikk galt. Før Jesus ble korsfestet, profeterte han at han ville komme tilbake. Men si at jødefolket var blitt ett med Frelseren mens han gikk rundt her på jorden, og han hadde kunnet innta posisjonen som menneskehetens Sanne foreldre. Da ville Jesus ha kunnet dra nytte av grunnlaget som Romerriket utgjorde, og med Jesus i den sentrale rollen, ville himmelriket på jorden ha blitt realisert i løpet av hans levetid. Hvor sørgelig, beklagelig og smertefull en begivenhet var ikke da Jesu korsfestelse?

Etter korsfestelsen begynte den kristne sivilisasjonen ved hjelp av Den hellige ånds virke fra den første pinsen. Krsitendommen blomstret på den italienske halvøy, spredte seg tvers over Europa, krysset Den engelske kanal og nådde De britiske øyer. Det tok tusen år for Guds frelsesplan basert på kristendommen å nå et slikt nivå. Med England i en sentral rolle spredte den kristne sivilisasjonen seg over hele verden, med høykulturen rundt Atlanterhavet som sentrum. Det britiske imperiet ble så stort at det ble sagt at «solen aldri går ned» over det.

Men hva skjedde? Heller ikke det britiske imperiets representanter forsto egentlig den virkelige Jesus. I stedet for å leve for sine medmennesker, i stedet for å praktisere Jesu lære om sann kjærlighet, var de opptatt av imperiets interesser, og å ivareta sine egne interesser. Derfor ble sivilisasjonen på den tiden kjent for sin undertrykkelse.

Himmelen setter vanligvis ikke i gang en ny og alternativ plan basert på individer, ledere eller en nasjon som har mislyktes med sitt ansvar i den opprinnelige planen. Derfor profeterte Jesus at han ville komme igjen. Han ville komme igjen for å holde Lammets hellige bryllup. Derfor har kristendommens 2.000 år lange historie dreid seg om å finne bruden til Lammets hellige bryllup. Kristendommens historiske utvikling måtte skape grunnlaget for Guds førstbårne datter. I 2.000 år arbeidet Gud med det koreanske folk og oppdro et utvalgt folk på den koreanske halvøy, et folk vigslet av himmelen. På det grunnlaget, i 1943, ble den førstbårne datteren født.

I 1945 ble Korea befridd, men samtidig delt i et kommunistisk nord og et demokratisk sør. På den tiden bodde jeg fremdeles i Nord-Korea.

Det var der jeg ble født. Forskjellige spirituelle kristne grupper mottok åpenbaringer om at Messias’ annet komme ville skje i Pyongyang. De hadde en slik tro. Hjemme hos oss tenkte man – dvs. min mor og bestemor – ikke på å flykte sørover. Min onkel på morssiden studerte imidlertid ved Waseda-universitetet i Tokyo. Etter avgangseksamen kom han ikke tilbake til hjembyen sin, men vervet seg til det sørkoreanske militæret. Etter at vi fikk høre om det, dro min bestemor, mor og jeg til Sør-Korea. Grunnen til at jeg forteller dere dette, er at det lar oss se hvordan Guds skapelsesprinsipper følger visse regler. Som jeg nevnte tidligere, ga Gud mennesket en vekstperiode. Det var lite jeg kunne gjøre som baby, selv om da jeg kom til verden, Gud for første gang på 2.000 år fikk en førstbåren datter. Derfor trengte jeg å vokse opp i et trygt miljø. Dermed arbeidet himmelen for å beskytte meg. Himmelen iverksatte en plan for at jeg skulle kunne komme meg til Sør-Korea.

To år etter at jeg kom sør, brøt Koreakrigen ut. På den tiden var Sør-Korea ikke forberedt til å forsvare seg da nord invaderte. Sør-Korea var heller ikke særlig kjent overalt i verden. Men hvordan er det mulig at 16 av FNs medlemsland sendte unge soldater som ofret sitt liv for å forsvare Sør-Korea? Selv om jeg ikke forklarer i detaljer, kan vi se hvordan himmelen arbeidet for å beskytte meg i vekstperioden som himmelen hadde opprettet. Derfor tok himmelen ansvar for å ta vare på meg helt til jeg kom til skjells år og alder. Forstår dere?

Jeg skjønte at tiden var kommet og fattet en urokkelig beslutning. I 1960 ble jeg «Sann forelder».

Det falne mennesket kan ikke virkelig bli frelst bare ved å tro. Det falne mennesket kan ikke komme tilbake til Gud ved tro alene fordi den falne arvelinjen må bli erstattet av en ny en for at det falne mennesket skal kunne bli Guds sanne barn. De eneste som kan utføre den oppgaven, er De sanne foreldre. Derfor fremhever Familieforbundet velsignelsesidealet. Vi arbeider for å få flere familier velsignet. Det er dette arbeidet jeg vil gjerne vil lovprise her i dag.

Velsignelsen er fantastisk ettersom jo mer du deler din velsignelse med andre, desto større blir den. Derfor vil jeg gjerne be alle velsignede familier om å bli himmelsk slektsmessias. Ved å bli slektsmessias kan velsignede familier også gjøre en innsats for nasjon og verden. På den måten kan vi realisere den fredelige verden som menneskeheten lengter etter. Vi kan realisere en stor global familie under Gud, himmelriket her på jorden. I dag er tittelen på talen min «Det som i lys av Guds frelsesarbeid opp gjennom historien er punktet der himmelens store frelsesprosjekt blir avgjort, og hva vi bør gjøre på dette avgjørende tidspunktet.»

Som nevnt tidligere kan en verden med varig fred ikke bli til virkelighet selv om én person eller én nasjon utmerker seg. Det er når vi står samlet, vi kan lykkes. Vi må alle bli seierherre.

Det samme gjelder for problemene mellom Nord-og Sør-Korea. Så lenge forslagene til en løsning har mennesket som sentrum, vil en ekte forening bare forbli et håp. Det er når alle legger til side sine egne personlige interesser, at en forening blir mulig. Nå for tiden lar overalt i verden folk sine personlige interesser gå foran alt annet. Problemet er imidlertid at vi ikke er i stand til å finne sanne løsninger noen steder – på alt fra familieplan til slektsplan, det nasjonale og globale plan – så sant vi ikke stiller oss til tjeneste for Gud, universets sanne overhode.

Året for 60-årsmarkeringen av begynnelsen på Koreakrigen [2010] sendte vi som en takk The Little Angels til de 16 nasjonene som deltok i Koreakrigen. På den måten æret og takket vi også veteranene fra krigen på den koreanske halvøy. Og veteranene husket Korea. Storsinnet og modig hadde de ofret seg selv for Sør-Korea. Som dere kan se, er sannheten hevet over språk og nasjonalitet. Derfor må du gjøre noe til gjengjeld hvis du er blitt vist nåde og velvilje.

Mitt budskap til Japan er at vi for å bli forent, må vi erkjenne våre tidligere feiltrinn. La oss ta hverandre i hånden og arbeide sammen for en lysere fremtid! Ikke sant?

Fra et menneskelig perspektiv er det noen ting som er umulig å tilgi. Men De sanne foreldre ser fra himmelens perspektiv og omfavnet Japan og velsignet landet som «eva-nasjonen», modernasjonen, for at det skulle være til for verden. Dét er en enorm velsignelse. Hva er egenskapene til en mor? En mor tenker ikke på seg selv. Hun ofrer alt og gir helhjertet for barnas skyld. Er det ikke slik det er? Jeg føler at Korea, Japan og USA, landene som befinner seg i foreldre- og eldstesønns-posisjon, er de tre sentrale nasjonene. Med dem i en hovedrolle proklamerte jeg tidsalderen for en høykultur rundt Stillehavet. Jeg proklamerte at kulturen kommer til å bli totalt forandret basert på en hjertets kultur. Dét er oppmuntrende for vår annen- og tredjegenerasjon. De drar over hele verden og oppnår utrolige seire. Møtelederen nevnte at 300 ungdommer fra USA er kommet hit. Ja, tenk det!

Når vi tenker på individualismen og egoismen som sprer seg voldsomt overalt i verden, og i tillegg hvordan man mister forståelsen av hvor verdifull familien er, kan vi se at menneskeheten ikke har noen fremtid. Familieforbundet må imidlertid sette familien først. La oss bli fremtidens håp ved å ta vare på vår annen- og tredjegenerasjon, slik at de kan gjøre De sanne foreldres drøm til sin egen og arbeide for å realisere vår himmelske Fars / Mors drøm – et himmelrike her på jorden – som modige himmelrike-aktivister, som lever sitt liv for verden. Og representanter fra vår annen- og tredjegenerasjon gjør dette allerede nå. Det er vårt håp!

I dag er jordkloden vår ute av lage, og den går en usikker fremtid i møte. Når du ser på verdensnyhetene, ser du at det skjer ufattelige katastrofer og forferdelige ting på grunn av menneskelig uvitenhet. Dermed kan vi ikke sitte med hendene i fanget og være fornøyd med ting som de er nå. Av den grunn har jeg arbeidet for å gjøre jordkloden vår frisk, og vi har samlet forskere, inkludert nobelprisvinnere, for å finne bærekraftige og varige løsninger på problemene som rammer dagens verden, slik at vi kan ha håp for fremtiden og gjenopprette verden til dens ufordervede , vakre og friske tilstand, slik Gud skapte den. Jeg har bedt eminente vitenskapsfolk rundt om i verden om å forske på hvordan det kan gjøres.

Allerede i lang tid kunne verden ha blitt forent ved hjelp av Internasjonal motorvei for fred. De sanne foreldre startet dette prosjektet. I dag vil jeg gjerne skape fremdrift i prosjektet og få det til å bli til virkelighet. Og en øynasjon lengter jo spesielt etter kontinentet, ikke sant? Derfor ønsker jeg å knytte Korea og Japan sammen med en tunnel under havbunnen. Jeg skulle gjerne fullføre dette prosjektet og koble det til Nord- og Sør-Korea, slik at det som begynner med en tunnel fra Japan, kan strekke seg hele veien gjennom Eurasia og knytte hele verden sammen. Mitt ønske er å bygge en slik internasjonal motorvei og tunnel. Også i Afrika ble det kunngjort at de ønsker å starte en internasjonal motorvei fra Kapp det gode håp, og i Sør-Amerika er det et lignende initiativ fra Santiago, Chile. Da kan det bli motorvei til Asia, helt til Korea. Burde da Japan bli forent med Korea eller ikke? Jeg ser på deres applaus som et ja, at dere er enige med meg.

Denne nasjonen er Guds Japan, og når landet stiller seg til tjeneste for Gud, vil det oppfylle sin oppgave som morsnasjonen som omfavner hele verden. Når Japan blir Guds Japan, får alle land i verden posisjonen som barn. Kommer dagen til å gry da nasjonene i verden vil hedre Japan som morsnasjon?

Akkurat nå må rettferdige mennesker og også politikere erkjenne feiltrinn fra fortiden. Det er slik vi kan sette oss større mål for fremtiden, og sammen med Familieforbundet, Universelt Fredsforbund (UPF), Kvinneforbund for verdensfred (WFWP), Ungdom og studenter for fred (YSP), må alle stå samlet og stå på videre for verdenfreden. La oss ta et stort sprang fremover! Jeg håper at dagen i dag virkelig blir en velsignet dag!

Oversatt til norsk av Knut Holdhus fra den engelske simultanoversettelsen. Hak-ja Han talte på koreansk.