Veien som gjør det mulig for menneskeheten å leve i en fredelig verden

Moder Moons tale i Wiener Stadthalle, Wien, Østerrike 29. april 2018

Ærede VIP-er, religiøse ledere og fredsambassadører fra hele verden som er kommet hit i anledning denne dagen – spesielt fredsambassadører og medlemmer av Familieforbundet fra Russland, som kom hit så langtveisfra og reiste i 30 timer – mine damer og herrer, religiøse ledere og andre ledere som representerer «Guds afrikanske kontinent», som kom hit for «Guds europeiske kontinent» sin del. Takk skal dere ha!

Hvordan blir vi i stand til å leve i en fredelig og lykkelig verden?

I dag gjør vi vårt beste for å kunne leve i en fredelig og lykkelig verden. Men ting som skjer rundt oss, gjør oss bekymret for fremtiden. Jeg ser det europeiske kontinent spesielt som et kontinent forberedt av Gud.

Før Jesus Kristus døde på korset, sa han at han ville komme tilbake. Kristendommen begynte med apostlene som fikk nytt liv gjennom Den hellige ånds virke mens de ventet på at Messias skulle vende tilbake.

Til å begynne med ble de kristne utsatt for en ubeskrivelig forfølgelse. Da kristendommen ble offisielt anerkjent i Romerriket, spredte den seg med den italienske halvøy som sentrum tvers over det europeiske kontinent til øynasjonen England. Med England i hovedrollen dro flere land ut i verden i Kristi navn og spredte den kristne tro. Slik begynte epoken med høykultur rundt Atlanterhavet. Man forsto imidlertid ikke hvem Kristus egentlig var. Man ble oppslukt av egoisme og prioriterte det ens eget land tjente på. Dermed gikk det ikke slik som var meningen. Resultatet ble ikke en bevegelse som ga sann kjærlighet. Det endte med en kultur som stjal og plyndret.

På det ytre plan skapte Europa den industrielle revolusjonen og etablerte vår moderne sivilisasjon. På grunn av den vitenskapelige utviklingen fikk folk flest et komfortabelt liv. Det dukket imidlertid opp mange stridsspørsmål fordi verden kom ut av balanse. Fortsetter vi mennesker slik, kan vi ikke ta vår eksistens for gitt, og selv fremtiden til kloden vi lever på, kan umulig garanteres. Det er en kjensgjerning at vi befinner oss på et tidspunkt da vi ikke kan annet enn å bekymre oss. Vi har nådd grensen for hva som kan gjøres ved hjelp av menneskemakt alene. Vi mennesker må forstå hva slags vesen Skaperen, universets sentrale vesen, Gud, er. Det er bare da alle problemer kan løses.

Helt i begynnelsen da Gud skapte alt i himmelen og på jorden, skapte han basert på sitt ytre vesen. I den uorganiske verden skapte han pluss og minus, i planteriket støvbærer og fruktemne, i dyreriket hann og hunn. Til slutt skapte han slik Bibelen sier, en menneskeverden i form av Adam og Eva, mann og kvinne. Det spesielle er at Gud ga mennesket en vekstperiode, der de skulle ha levd et liv der de absolutt ble ett med Gud, Skaperen. Men i løpet av den vekstperioden, før de var blitt fullstendig modne, utviklet de selviskhet.

Slik ble den falne menneskeheten til, som vi kjenner i dag, uten noen tilknytning til Gud. Himmelen kunne imidlertid ikke bare la den falne menneskeheten seile sin egen sjø. Den allvitende og allmektige Gud kunne umulig være fullstendig mislykket. Ettersom Gud ga mennesket ansvar, kunne ikke Guds skapelseshensikt realiseres med mindre det i menneskets verden dukket opp en person som kunne gjøre det Gud ba ham om, og bli en ny og god «stamfar» for menneskeheten. Himmelen hadde således ikke noe valg, men måtte iverksette en dypt frustrerende og vanskelig gjenoppreisningsplan ved å gjøre ting godt igjen. Himmelen valgte seg israelittene som et utvalgt folk og ville at de skulle legge et grunnlag på alt fra individplan til slektsplan, som folkeslag og nasjon. Hvor vanskelig må det ikke ha vært ettersom det tok så mye som «4.000 år»? Basert på en så lang tidsperiode sendte Gud Jesus Kristus som den Messias Gud hadde sagt han ville sende. Den etterlengtede Messias var kommet, men verken Maria, som satte ham til verden, jødedommen eller jødefolket klarte å oppfylle sitt ansvar. Hovedpersonen var kommet som skulle følge Guds gjenoppreisningsplan basert på den «4.000 år» lange tidsperioden og realisere Guds skapelseshensikt, men det ble ikke skapt de nødvendige omstendighetene for å bistå ham. Derfor ble han til slutt nødt til å gi sitt liv på korset. Jesus døde, men lovet å komme igjen. På grunn av ham ble det til en kristen kultursfære.

De som tror på kristendommen, har et ansvar. De må ikke bare blindt vente på at Messias kommer på en sky. De må forstå hva Messias skal gjøre når han kommer, og forberede seg på det.

Ettersom Messias kom som Guds enbårne (førstbårne) sønn, sa han at han kom til å holde Lammets bryllupsfest når han kom tilbake. Dermed må Guds enbårne (førstbårne) datter, som kan være livsledsager til Messias, bli født i den kristne kultursfæren. Men det europeiske kontinent, der den kristne kultursfæren begynte, var ikke i stand til å forberede dette. Opp gjennom historien der Guds gjenoppreisningsplan har utviklet seg, ga han personer eller hele folkegrupper ansvar for en spesiell oppgave bare én gang. Hvis de ikke klarte å oppfylle sitt ansvar, brukte ikke Gud dem igjen. Det er fordi de først må gjøre godt igjen det som gikk galt.

Bli et Europa som oppfyller ansvaret til Messias – å frelse verden

Himmelen valgte seg ut et folk som kunne sette Guds enbårne (førstbårne) datter til verden. Dermed ble i 1943 i Det fjerne østen, på den koreanske halvøy, Guds enbårne (førstbårne) datter født. Den begivenheten er en historisk kjensgjerning i Guds store gjenoppreisningsprosjekt. Korea ble befridd [fra Japan] i 1945. Samtidig som frigjøringen fant sted, ble landet delt i en demokratisk del i sør og en kommunistisk del i nord. På den tiden trodde en from åndelig kristen gruppe at Messias’ gjenkomst ville finne sted i nærheten av Pyongyang. Derfor tenkte ikke de tre generasjonene med hengivne troende i min kristne familie å komme seg til Sør-Korea. Himmelen lot meg bli født etter «6.000 år» og visste at jeg trengte en vekstperiode. Derfor sørget himmelen for at jeg kunne dra sørover.

25. juni 1950 brøt Koreakrigen ut. På det tidspunktet var ikke Sør-Korea sterkt nok til å hanskes med Nord-Korea. Ettersom jeg trengte tid til å vokse opp, mobiliserte Gud en FN-styrke bestående av seksten nasjoner. Det var slik det demokratiske landet Sør-Korea vi har i dag, begynte sin eksistens.

Dette alene er nok til å vise oss hvor sterkt Gud ønsket at et seierrikt menneske skulle bli født som kunne realisere Guds skapelseshensikt. Vi kan forstå hvor medlidenhetsvekkende Gud ventet på den dagen da han kan omfavne oss og si: «Min sønn! Min datter!» på grunn av begivenheten vi kaller «Velsignelsen», som ved hjelp av menneskehetens nye «stamfar og stammor» gir nytt liv til den falne menneskeheten. Dere må forstå denne historiske kjensgjerningen.

Det gamle testamentets tidsalder tilhører allerede fortiden. Det samme gjør Det nye testamentets tidsalder. Messias, som lovet å komme tilbake, gjorde det. I 1960 møtte han Guds enbårne (førstbårne) datter, og sammen nådde de posisjonen som Sanne foreldre. Kristendommens grunnlag skulle ha skapt de nødvendige omgivelsene for dette, men er fortsatt ikke i stand til å innse det. Guds gjenoppreisningsprosjekt utvikler seg imidlertid videre ettersom De sanne foreldre har slått rot her på jorden. Dermed var himmelen i stand til å sette mange velsignede familier til verden, som også kunne få røtter.

Bare her på det europeiske kontinent har dette arbeidet en femti år lang historie. I løpet av den tiden opplevde vi mange strabaser fordi vi ble misforstått av mange i den kristne kultursfæren. I tillegg oppsto det mange vansker på grunn av kommunismen, som også dannet seg i den kultursfæren. Spesielt utførte førstegenerasjonen av europeiske medlemmer misjonsarbeid i form av undergrunnsaktiviteter kalt «Operasjon sommerfugl» (Mission Butterfly) for å frigjøre folk i land som led under kommunistisk styre. Det er en kjensgjerning at det krevde mange ofre. Men de som forsto Guds gjenoppreisningsplan og hvordan situasjonen artet seg for himmelen, gikk en slik vei basert på en uforanderlig, absolutt tro.

Jeg vil gjerne si dette til dere her i dag: Guds gjenoppreisningsplan basert på kristendommen her i Europa før i tiden mislyktes i en situasjon der de ikke forsto den egentlige Jesus. Men nå gjennom De sanne foreldre vet vi at Gud, Skaperen, er vår himmelske Forelder (Far/Mor). I løpet av den «6.000 år» lange tidsperioden der han/hun lengselsfullt lette etter sine barn, gikk han/hun gjennom en miserabel tårefylt og smertefull tid. Tiden er kommet da dere må oppfylle deres ansvar, alle dere som står foran vår himmelske Forelder (Far/Mor) som velsignede barn med nytt liv på grunn av De sanne foreldre. Frelse dreier seg ikke bare om å frelse deg selv. Hver av dere må frelse deres slekt. Derfor har jeg bedt velsignede familier å oppfylle sitt ansvar som slektsmessias. Overalt i verden må de gjøre sitt ytterste og oppfylle sitt ansvar som slektsmessias. De må gå en vei der de kan tre fram for vår himmelske Forelder (Far/Mor) som hans/hennes sønner og døtre og patrioter, som tjener ham/henne hengivent med kjærlighet og respekt og oppfyller sitt ansvar ikke bare som slektsmessias, men blir messias for en nasjon og messias for hele verden. På grunn av De sanne foreldre begynte en æra med høykultur rundt Stillehavet, der man viser hverandre sann kjærlighet. Jeg håper dere vet at velsignede familier og annen- og tredjegenerasjons medlemmer sprer seg over hele verden og omfavner hele menneskeheten med sann kjærlighet. De lever for Gud og sine medmennesker under banneret til en kulturrevolusjon som legger vekt på et godt hjertelag, der man tjener Gud og sine foreldre hengivent med kjærlighet og respekt. Dette er den eneste vei som gjør det mulig for menneskeheten å leve i en fredelig verden.

En menneskehet som er blitt så stor som 7,5 milliarder, lever på samme tid som De sanne foreldre. Men hvor dypt frustrert kommer ikke alle disse menneskene til å bli hvis de kommer til den åndelige verden uten å vite noe som helst om De sanne foreldre? Selv om dine forfedre ikke oppfylte sitt ansvar, dro de ut i verden i Kristi navn. Jeg vil avslutte for i dag med å be dere nok en gang om – i De sanne foreldres navn – å bli europeere vi kan være stolte av, som oppfyller sitt ansvar som messiaser som frelser verden, som slektsmessias og nasjonsmessias. Takk for oppmerksomheten.

Oversatt til norsk av Knut Holdhus fra den offisielle koreanske teksten med den uoffisielle engelske oversettelsen som referanse.