Abe-attentatet. Enhetskirken er offer for hatytringer og diskriminering

av Massimo Introvigne, italiensk religionssosiolog, publisert 31. august 2022 av Bitter Winter, et magasin for religionsfrihet og menneskerettigheter. Gjengitt med tillatelse.

Artikkel 4 av 7. Les artikkel 1, artikkel 2, artikkel 3, artikkel 5, artikkel 6, artikkel 7.

Licensed under the Creative Commons Attribution 3.0 Unported. Cropped

Hvis du noen gang har mottatt en drapstrussel – det gjorde jeg – vet du at det ikke er gøy. Først avviser du det bare som en dårlig spøk, men så fortsetter en stille, liten stemme å fortelle deg at verden er full av gale gutter og at noen av dem kan være farlige. Hver gang du hører en mistenkelig lyd om natten, lurer du i et hjørne av sinnet ditt på om den gale fyren endelig kommer for å ta deg.

Dette er erfaringen til enkelte medlemmer av Enhetskirken / Familieforbundet i Japan, etter at tidligere statsminister Shinzo Abe ble myrdet. Morderen er en mann som hevder at de for store donasjonene hans mor ga til Enhetskirken, hadde ruinert henne for tjue år siden, og at han ville straffe Abe for å ha deltatt via video på én begivenhet, og sendt en melding til en annen, i regi av en organisasjon knyttet til den kirken.

I stedet for å skylde på gjerningsmannen, og kanskje de mye omtalte kampanjene mot Enhetskirken, som kan ha oppildnet hans lett påvirkelige sinn, anklaget visse japanske advokater og medier ofrene. De foreslo at «sekter» som Enhetskirken burde bli ydmyket offentlig og straffet.

I 2011 fungerte jeg som representant for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE, der også USA og Canada er deltakerstater) for å bekjempe rasisme, fremmedfrykt og religiøs intoleranse og diskriminering. En viktig del av porteføljen min var hatkriminalitet og hatytringer.

Ikke alle de som lytter til hatytringer mot religiøse minoriteter, begår hatforbrytelser, men noen gjør det. I Japan førte hatet som ble spredt mot Enhetskirken, til drapstrusler mot noen av dens medlemmer.

Artikler fra japanske medier som rapporterte om disse hendelsene, ga leserne muligheten til å legge ut kommentarer. Enkelte kommenterte ved å legge til flere drapstrusler. Jeg håper det japanske politiet biter seg merke i disse innleggene. Vi vet nå at mannen bak attentatet på Abe startet sin karriere som Enhetskirke-hater ved å legge ut krenkende ytringer og trusler på sosiale medier. Vi vet alle hvordan dét endte.

Hatytringer har av natur en tendens til å spre seg. Når de først er spredt via media eller internett, kan de ikke lenger kontrolleres. Det er rapporter om medlemmer av Enhetskirken i Japan som blir hånet på gaten, latterliggjort på arbeidsplassen, mobbet på skolen og til og med tvunget til å skille seg fra ektefellen. Vi kan bare håpe og be om at verbal vold ikke vil eskalere til fysisk vold og kanskje drap. Fatale utslag av hatytringer hører ikke bare fortiden til. Hver måned, om ikke hver uke, blir ahmadier drept i Pakistan. De er medlemmer av en religiøs bevegelse som er gjort til målskive for hatytringer i media og i prekener fra forkynnere fra majoritetsreligionen.

Fra den store demonstrasjonen i Seoul 18. august 2022, der ca. 4.000 medlemmer av Familieforbundet protesterte mot svartmalingen av trossamfunnet i japansk media. Foto: IMAP

Hatytringer forbereder også grunnlaget for diskriminering, det vil si for lover som er rettet mot medlemmer av en minoritetsgruppe, og som gjør dem til annenrangs borgere. Det skjer allerede med Enhetskirken i Japan. Mens donasjoner til religioner er skattefrie, slik tilfelle er i alle demokratiske land i verden, hevdes det at donasjoner til Enhetskirken ikke gis til en «ekte» religion, men til en uredelig «sekt», og bør betraktes som betaling for salg og skattlagt som sådan.

Det er ikke japanerne som har funnet på dette. Frankrike, som har en bisarr offisiell politikk mot «sekter» – nå hyllet som et eksempel til etterfølgelse av enkelte i Japan – hevdet før at donasjoner til Jehovas vitner og andre grupper som landet inkluderte i en liste over «sekter», ikke var gaver, men betaling for varer eller tjenester, og burde skattlegges. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen godtok ikke dette. Den slo fast at redefineringen av donasjoner som betalinger for salg bare var et verktøy som ble brukt til å diskriminere religiøse grupper som franske myndigheter ikke likte og stemplet som «sekter». Frankrike måtte gi tilbake skattepenger Jehovas vitner og to andre religiøse bevegelser allerede hadde betalt, pluss advokathonorarer og erstatning.

Japan inngår ikke i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, men har signert Verdenserklæringen om menneskerettigheter, som har parallelle bestemmelser i sin artikkel 18. I en offisiell fortolkning kalt Generell kommentar nr. 22, utstedt i 1993, uttalte FN: «Artikkel 18 er ikke begrenset i sin anvendelse til tradisjonelle religioner». FN advarte mot «enhver tendens til å diskriminere hvilken som helst religion eller tro av hvilken som helst grunn, inkludert om den skulle være nyetablert eller representere religiøse minoriteter som kan være gjenstand for fiendtlighet fra et dominerende religiøst samfunn».

Måten å forhindre ytterligere medieintoleranse og forvaltningsbasert diskriminering på av medlemmer av Enhetskirken i Japan, er å bygge en stor koalisjon. Det burde være åpenbart for alle at det truer alle religiøse grupper hvis myndighetene gis makt til å bestemme hvilke religioner som er gode, og hvilke som er dårlige eller «sekter» – og skattlegge donasjonene til sistnevnte ved å erklære at det ikke er reelle donasjoner. Det omdanner institusjonene i stater regnet for å være sekulære, til nye inkvisisjoner.

Enkelte japanske medier innvender at Enhetskirken ikke er en religion med «normale» trossetninger, men kommer med bisarre påstander om sin grunnlegger Sun Myung Moon. Det er dermed på tide for meg å legge for dagen troen min. Også jeg tror på en religion som kommer med grandiose påstander om sin grunnlegger. Den heter kristendommen. Som kristen tror jeg at en jøde som ble henrettet som forbryter for 2.000 år siden, fortsatt lever i dag. Jeg tror også at han ble født av en mor som var jomfru, og brakte døde til live igjen. Utvilsomt antyder dette noe langt mer enn hvilken som helst påstand medlemmer av Enhetskirken kan komme med om Sun Myung Moon.

Oversatt til norsk av Knut Holdhus

Tilbake til nyhetssiden