Abe-attentatet. Vil Japan nekte religionsfrihet for politikere?

Ett spørsmål blir aldri stilt. Hvordan kan det å forby politikere å delta på arrangementer til en bestemt religion være forenlig med religionsfrihet?

av Massimo Introvigne, italiensk religionssosiolog, publisert 30. august 2022 av Bitter Winter, et magasin for religionsfrihet og menneskerettigheter. Gjengitt med tillatelse.

Artikkel 3 av 7. Les artikkel 1, artikkel 2, artikkel 4, artikkel 5, artikkel 6, artikkel 7

11.–15. august 2022 holdt Universelt Fredsforbund (Universal Peace Federation – UPF), en organisasjon formelt uavhengig av Enhetskirken / Familieforbundet, men opprettet av samme grunnleggere – avdøde Sun Myung Moon og hans kone – i Seoul, Sør-Korea, sitt Toppmøte 2022 (Summit 2022) og en lederkonferanse. Blant dem som var til stede og holdt foredrag  – mange andre deltok via video – var det fremtredende amerikanske politikere som Mike Pompeo og Newt Gingrich. Det var ikke en rent konservativ samling, da dusinvis av statsråder og andre deltok fra hele verden, og med allslags forskjellige politiske synspunkter.

Alle nevnte sin takknemlighet ikke bare til UPF, men spesielt til Sun Myung Moon og hans kone for deres arbeid for verdensfred. De visste sannsynligvis at media og enkelte politikere i Japan foreslo utrenskninger av og lover mot politikere som deltar på UPF-møter, men konferansedeltakerne brydde seg ikke om det.

Den myrdede tidligere statsministeren Shinzo Abe hadde sendt en video til et UPF-arrangement i 2021 og en melding til et annet i 2022. Attentatmannen hans hevdet at hans mor gikk personlig konkurs i 2002 på grunn av hennes for store donasjoner til Enhetskirken, og han ønsket å straffe Abe som en av kirkens «medvandrere».

I Japan har Enhetskirken gamle, mektige og velorganiserte fiender. De innkalte raskt til pressekonferanser og vervet vennlige journalister til en kampanje, som hadde som mål å gi ofrene skylden, det vil si Abe og Enhetskirken, i stedet for gjerningsmannen. De publiserte også lister for å navngi og bringe skam over japanske politikere som hadde deltatt på arrangementer i regi av UPF og andre organisasjoner knyttet til Enhetskirken. De ba dem om offentlig å ta avstand fra disse organisasjonene, og ba til og med statsrådene om å trekke seg.

Vandrehistorier ble også spredt i Japan og rapportert av internasjonale medier uten faktasjekking. Den ene var at Abes bestefar, statsminister Nobusuke Kishi, inviterte Enhetskirken til å ekspandere fra Korea til Japan, i håp om at den kunne tilby støtte til hans konservative agenda. Denne påstanden er falsk. Koreanske misjonærer brakte Enhetskirken til Japan i 1959, lenge før et japansk medlem møtte Kishi på midten av 1960-tallet.

Det er også falskt at, som noen medier hevdet, det regjerende liberaldemokratiske partiet (LDP) «i stor grad avhenger av» stemmene og valgkampfrivillige fra Enhetskirken for å vinne valg. LDP har rundt 20 millioner velgere og mer enn én million aktive medlemmer. Medlemmer av Enhetskirken kan bare stå for en liten prosentandel av disse. Til slutt er det også usant at bare LDP-politikere deltar på arrangementer i regi av organisasjoner relatert til Enhetskirken. De samme fiendtlige mediene listet opp parlamentsmedlemmer fra andre partier, som også deltok.

Det som er sant, er at Abe og hans bestefar Kishi uttrykte sympati ikke så mye for Enhetskirken som religion, men for en kirkerelatert organisasjon kalt Internasjonalt forbund for seier over kommunismen (International Federation for Victory Over Communism – IFVOC), som hadde utviklet seg til å bli den ledende antikommunistiske organisasjonen i Japan. Det er ikke overraskende at den oppfordret til å støtte antikommunistiske politikere, samtidig som politikere opptatt av den kommunistiske trusselen på sin side støttet IFVOC.

Public domain image

Og hvorfor skulle de ikke det? Sett fra et hvilket som helst annet demokratisk land, fremstår den japanske kontroversen både surrealistisk og farlig. I Japan er Komeito-partiet, juniorpartneren til LDP i den nåværende regjeringskoalisjonen, grunnlagt av medlemmer av den største japanske buddhistbevegelsen, Soka Gakkai. Selv om Komeito formelt er atskilt fra Soka Gakkai siden 1970, opprettholder de et nært forhold til den buddhistiske bevegelsen. Andre religiøse grupper, inkludert liberale venstreorienterte katolikker, har dukket opp som frittalende kritikere av LDP og støtter partiets motstandere. Det er faktisk en hundre år gammel tradisjon i Japan med at religion og politikk ikke holdes atskilt, selv om det også alltid har vært de som er kritiske til dette.

I et demokratisk samfunn har alle innbyggere rett til å delta i den politiske debatten, støtte politikere etter eget valg og være med i kampanjer for et eller annet parti. Det ville være dypt udemokratisk å nekte religiøst troende en rettighet gitt til alle andre borgere.

Som katolikk er jeg inspirert av velkjente tekster av pavene Johannes Paul II og Benedikt XVI, som skjelner mellom «sekularitet» som et sunt skille mellom kirke og stat, og «sekularisme», men ledere av andre religioner har også lagt vekt på det samme skillet. Sekularitet gir nødvendig beskyttelse mot enhver sammenblanding av religiøse og politiske myndigheter av den typen som råder i Iran. Sekularisme, derimot, er en ideologi som vil forby religiøst troende som er motivert av sin tro, å fritt kunne delta i politikk, med samme rettigheter og plikter som alle andre borgere.

This photo by Kjetil Ree is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported. Cropped

Å ekskludere dem som tror på Gud, fra politisk aktivisme eller embete, i sekularismens navn, gjør dem til annenrangsborgere, fratatt sin grunnleggende rett til å delta i livet og institusjonene i landet sitt. Ikke mindre antidemokratisk er det å ekskludere medlemmer av visse upopulære religioner fra politikken. Internasjonale institusjoner kritiserer Pakistan med rette for å hindre medlemmer av en religiøs minoritet kalt Ahmadiyya fra å stemme og inneha verv.

Å etterforske og fordømme politikere som deltar på arrangementer i regi av Enhetskirken og dens relaterte organisasjoner, fører med seg et klart budskap. Det som står på spill i Japan, er både friheten til borgere som tilfeldigvis er troende, til å delta fullt ut som troende i den demokratiske prosessen, og politikernes frihet til å konsultere og samarbeide med ledere og medlemmer av religioner, etter eget valg.

Faktisk ber enkelte radikale røster i japanske medier nettopp om at politikere skal forhindres fra å samarbeide i det hele tatt, ikke bare med Enhetskirken, men med hvilken som helst religion. Dette er ikke sunt skille mellom kirke og stat. Det er ideologisk, antidemokratisk, diskriminerende sekularisme. Å forsvare politikernes rett til å delta på arrangementer i regi av Enhetskirken, eller en hvilken som helst annen religion, og ha religiøse blant sine støttespillere og frivillige, uten å risikere sitt sete og karriere, betyr samtidig å forsvare trosfriheten til alle religioner – og alle japanske borgere.

Oversatt til norsk av Knut Holdhus

Tilbake til nyhetssiden