Netflix’ skittkasting følger oppskriften til antisekt-bevegelsen for å få alle nye religiøse bevegelser til å ta seg dårlig ut
En av episodene av «Hvordan bli sektleder» (How to Become a Cult Leader) på Netflix, handler om Enhetskirken.
Og Netflix og produksjonsselskapet Citizen Jones, med base i Los Angeles, bør takkes for å uttrykke det millioner rundt om i verden allerede vet – at Fader Moon er «en legendarisk åndelig leder med en global tiltrekningskraft og evne til å holde det gående som setter en standard få har kunnet måle seg med.»
Og at «I løpet av seks tiår bygde Sun Myung Moon sin Enhetskirke […] til en svær bevegelse som fortsatt er innflytelsesrik i dag, mer enn et tiår etter lederens død.»
I en av åpningsscenene sier sosiolog David Taylor: «Av alle de nye religionene som dukket opp på 70-tallet, må du anse Enhetskirken som den mest suksessrike. De har bevist at de er liv laga.»
Og skuespilleren Peter Dinklage, innleid som produksjonsleder og forteller, innrømmer: «Du kan til og med si at han [Fader Moon] ble stueren.»
Hovedkvarteret til Netflix i Los Gatos, California. Foto (2008): Coolcaesar / Wikimedia Commons. License: CC ASA 3.0 Unp
Men sjokkerende nok er resten av innholdet – 99 prosent – ren propaganda for antisekt-bevegelsen, i den grad at hele produktet må sees som ren kampanjejournalistikk, kjent for å bevisst innta et standpunkt som ikke er objektivt – antisekt-bevegelsens.
For å gå god for en slik kampanjejournalistikk, må jo Citizen Jones, produsentene av Netflix-smeden, ha fint lite innsikt i Fader og Moder Moons bevegelse. Det ser ut til at Citizen Jones godt kan ha fått hoveddelen av innholdet rett fra antisekt-bevegelsen. Alle de såkalte «ekspertene» som er intervjuet, er en del av den eller assosiert med den på en eller annen måte. Det blir ikke stilt kritiske spørsmål ved deres uttalelser i det hele tatt. Dette er ren påvirkningsjournalistikk. Det er utrolig at Netflix, verdens ledende strømmetjeneste for underholdning, har sunket så dypt at de presenterer fiendtligsinnet antireligiøs propaganda som en «dokumentar».
Bare se på «ekspertene» som får si sitt i programmet.
Diane Benscoter (67) var medlem av Enhetskirken i fem år, før hun ble kidnappet og holdt tvangsinnesperret av profesjonelle deprogrammerere. Deretter ble hun selv med på de kriminelle aktivitetene til deprogrammererne og ble involvert i å kidnappe tilhengere av nye religiøse bevegelser. Hun ble arrestert for kidnapping, og ble så sjokkert at hun ga opp sin antisekt-aktivisme i nærmere 20 år.
Robert Jay Lifton i mars 2000. Foto: Mark Bunker / Wikimedia Commons. License: CC ASA 3.0 Unp. Cropped
78 år gamle Janja Lalich pleide å være venstreekstremist og var i ca. ti år medlem av en radikal paramilitær marxist-leninistisk gruppe, Demokratisk arbeiderparti, i California. Hun ble en høytstående funksjonær, og først senere gikk det opp for henne at partiet ble drevet som en personlighetskult under den karismatiske lederen Marlene Dixon, professor i sosiologi, som led av alkoholisme. Dixon var beundrer av kontroversielle Robert Jay Lifton (1926-), amerikansk psykiater og forfatter, kjent for sin teori om tankereform eller hjernevask.
Rachel Bernstein beskriver seg selv som «kultintervensjonsspesialist», et annet uttrykk for deprogrammerer eller aktivist innenfor antisekt-bevegelsen. På nettstedet hennes er det en lenke til ICSA, en kontroversiell antisekt-organisasjon, som før var assosiert med Cult Awareness Network, en organisasjon grunnlagt av Ted Patrick, «far» til deprogrammering, som ble dømt til mange års fengsel for kidnapping og tvangsinnesperring av tilhengere av nye religiøse bevegelser.
Lisa Kohn var aldri medlem av Enhetskirken. Likevel kaller hun seg selv en som «overlevde en sekt». Hun ble introdusert til kirken som tiåring av moren og deltok på noen leirer for barn. Moren hennes giftet seg igjen, og Lisa bodde hos faren, som aldri var medlem. Hun beskriver livet der: «Med faren min levde jeg et snuskete liv med sex og narkotika. […] Jeg tok jævlig mye kokain, inkludert med faren min og dommeren som hadde mye fantastisk kokain, og havnet i relasjoner med overgrep.»
Det virker som om hun ikke er en som «overlevde en sekt», men en som «overlevde narkotika og overgrep».
Kimiaki Nishida er sosialpsykolog ved Rissho University i Tokyo og leder av en japansk antisekt-bevegelse.
Lola Blanc, som egentlig heter Kandice Melonakos, var gjennom moren sin som barn knyttet til en mormonsplintergruppe.
David Taylor, en sosiologiprofessor, er kjent for sin forskning på en UFO-sekt på 1970-tallet.
Teddy Hose er antisekt-aktivist. Han var i noen år som barn tilknyttet Enhetskirken gjennom sine foreldre, som var medlemmer på 1970/1980-tallet.
Det grunnleggende budskapet i Netflix’ skittkasting blir uttrykt klart og tydelig i en av de siste setningene Dinklage leser: «Husk bare at i denne verden er du enten jaktende rovdyr eller bytte.»
Demonstrasjon for uigurenes rettigheter, Berlin, Tyskland 19. januar 2020. Foto: Leonhard Lenz / Wikimedia Commons. Public domain image. Cropped
Et slikt kynisk synspunkt er selvfølgelig nøyaktig hva antisekt-bevegelsen hele tiden forkynner, når de henvender seg til slektninger av medlemmer av nye religiøse bevegelser. Aktivistene prøver å få pårørende til å betale hundretusenvis av kroner for å få disse medlemmene indoktrinert av antisekt-aktivistene til å forlate sin tro. Det kinesiske kommunistpartiet har lært teknikkene og argumentene til antisekt-bevegelsen, og bruker dem i stor skala i den nåværende indoktrineringen av millioner av uigurer i såkalte omskoleringsleire i Xinjiang.
Fra begynnelse til slutt i Netflix’ skittkasting, produsert av Citizen Jones, brukes de nedsettende begrepene «sekt» og «moonister».
Dinklage innrømmer: «Enhetskirkens status som sekt er omstridt.»
I mange store land som USA, Storbritannia og Spania har rettsvesenet kommet fram til at Enhetskirken, nå kalt Familieforbundet, er en ekte religion.
Den italienske religionssosiologen Massimo Introvigne, leder av CESNUR, Senter for studier av nye religioner, og av mange ansett som verdens fremste ekspert på nye religiøse bevegelser, forklarer:
«‘Sekt’ er bare en merkelapp som brukes til å diskriminere grupper som mektige lobbyer, uansett grunn, ikke liker.» (Sitert fra artikkelen «Abe-attentatet. Ordet ‘sekt’ er et verktøy for diskriminering», utgitt av Bitter Winter, et magasin om religionsfrihet og menneskerettigheter, 2. september 2022.)
Et annet nedsettende ord som brukes, er «moonister». Det brukes bevisst av venstrevridde og antireligiøse aktivister for å gjøre narr av og forkleine Enhetskirken / Familieforbundet.
Oxford English Dictionary betegner «moonist» som et nedsettende begrep, og store amerikanske medier som New York Times og Chicago Tribune har sluttet å bruke begrepet av samme grunn.
Det store internasjonale nyhetsbyrået Reuters laget en håndbok for sine journalister, der det står: «‘Moonist’ er en nedsettende betegnelse for medlemmer av Enhetskirken. Vi bør ikke kopiere det og unngå det når det er mulig, i direkte sitater.»
Netflix’ skittkasting stopper ikke der. Enhetskirken blir plassert i samme kategori som ytterliggående grupper kirken er radikalt forskjellig fra. Feiltrinnene hos enkelte ekstreme grupper – alle kalt «sekter» – brukes vilkårlig for å skape klisjéaktige bilder og male et svart bilde av alle nye religiøse bevegelser. Dette er en standardstrategi og en del av oppskriften til antisekt-bevegelsen.
Lyndon La Rouche. Public domain image
Det er ekstremt å slå Enhetskirken sammen med grupper som den ledet av Lyndon LaRouche (1922-2019), en marxistisk teoretiker og medlem av Socialist Labour Party i USA, som prøvde å bli amerikansk president, men forble en marginal politisk skikkelse, som spredte konspirasjoner .
Det er likeledes urimelig å sammenligne Enhetskirken med rusrehabiliteringsprogrammet som ble en religiøs bevegelse ledet av Charles Dederich (1913-1997), en reformert alkoholiker.
Den ekstreme antisekt-budskapet om at «du er enten et jaktende rovdyr eller bytte», farger hele Netflix’ skittkasting. Massebryllupene som Familieforbundet er så kjent for, er i Netflix’ øyne redusert til «en demonstrasjon av hans [Fader Moons] innflytelse og hans [Fader Moons] makt.» Ovennevnte Teddy Hose hevder: «Det er alt iscenesatt forestilling, massebryllup, styrkedemonstrasjon. Alt er PR.»
Dét er en latterlig påstand når du tar i betraktning at det er noe høyst hellig og dyrebart for medlemmer av Familieforbundet å få Guds velsignelse på ekteskapet sitt. Det er det viktigste sakramentet i bevegelsen grunnlagt av Fader og Moder Moon, akkurat som ekteskapet er et viktig sakrament for mange kristne.
En av de ekstreme påstandene som Netflix går god for, er, slik «kultintervensjonsspesialist» Rachel Bernstein uttrykker det: «Et av særtrekkene ved en sekt er utbredt bedrag fra begynnelse til slutt.» Lola Blanc sier det slik: «Hvis disse gruppene fortalte hva de egentlig står for, hva ideologien egentlig dreier seg om, ville ingen ha blitt med.»
Slike påstander er perfekte for geskjeften til antisekt-aktivististene. De påstår at det er nettopp de som kan fortelle deg – til en høy pris – hva Familieforbundet står for. Og jo flere religiøse bevegelser du kan inkludere under «sekt-paraplyen», desto mer geskjeft.
Det mest ekstreme eksemplet på et slikt resonnement er nok selverklært «sekt-ekspert» Steven Hassan, som i sin bok «The Cult of Trump» tar til orde for at de som stemte på Trump – den tidligere amerikanske presidentens «tilhengerkult» – burde deprogrammeres. Selvfølgelig av «eksperter» av samme type som Hassan, som alle er en del av antisekt-bevegelsen. Dét ville la en slik ekstrem bevegelse få sette dagsorden, slik den gjør i det kommunistiske Kina og dets krig mot religion. Man får lett følelsen av at Hassan ser på seg selv som en frelser eller messias, som kommer for å frelse alle som ikke kan tenke selv.
Og han og antisektbevegelsen holder fast ved utdaterte forestillinger som «mental kontroll» (mind control) og «hjernevask». De fleste religionsforskere avviser slike konsepter som pseudovitenskap. Dr. Massimo Introvigne, nevnt ovenfor, sier:
Dr. Massimo Introvigne april 2023. Foto: FOREF
«Abe-attentatet blir nå brukt for å gjenopplive det for lengst forlatte begrepet ‘hjernevask’ og teorier som hevder at dårlige ‘sekter’, i motsetning til gode ‘religioner’, rekrutterer medlemmer og givere ved hjelp av mental manipulasjon. Akkurat som under de europeiske heksejaktene og den japanske forfølgelsen av kristne – som Abe ba om unnskyldning for – må det sies at både anklager om svart magi – som hjernevask rett og slett er den sekulariserte versjonen av – og om å støtte en ‘ond sekt’ bidrar til å dehumanisere, diskriminere og forfølge dem som blir anklaget for det. I dag kommer de etter Enhetskirken. I morgen kan de komme etter hvilken som helst religion som blant sine fiender har lobbyer kraftige nok til å overtale media at det er en ‘sekt’.» (Sitert fra «Abe-attentatet. Ordet ‘sekt’ er et verktøy for diskriminering», en artikkel av dr. Massimo Introvigne, utgitt av Bitter Winter, et magasin om religionsfrihet og menneskerettigheter, 2. september 2022.)
Og Netflix / Citizen Jones ville uten tvil unnlate å lage en tvers igjennom elendig produksjon som dette hvis de rett og slett hadde bitt seg merke i at vitnesbyrd fra antisekt-aktivister som Hassan har vist seg å ikke holde vann i rettssaker.
Det er skuffende at en person som Peter Dinklage, ansett for å være forbilde for mennesker med kortvoksthet, er produsjonsleder og forteller i et så ondskapsfullt angrep på en religiøs minoritet.
Produksjonen beskrives av produsentene som en «mørk satirisk krimdokumentar».
Se for deg at muslimer eller jøder blir fremstilt som ondsinnete og kriminelle. Gjør man dét, blir det bråk, og man blir fort kalt islamofob eller antisemitt.
Forening for profesjonelle journalister (Society of Professional Journalists – SPJ) i USA sier i sine etiske retningslinjer:
«Offentligheten har krav på så mye informasjon som mulig for å bedømme påliteligheten og motivasjonen til kilder.»
Det er klart at kilden til mye av innholdet i Netflix’ skittkasting er antisekt-bevegelsen, uten at dét blir gjort klart for seeren.
«Netflix’ skittkasting når nytt bunnmål» – tekst: Knut Holdhus.
Utvalgt bilde over: Peter Dinklage i San Diego, California 2013. Foto: Gage Skidmore / Wikimedia Commons. Lisens: CC ASA 2.0 Gen
Tilbake til nyhetssiden
