Krise rundt Enhetskirken i Japan: De tre fiendene av religionsfrihet

Japan fremstår som hovedkamparena mellom krefter som har angrepet religionsfriheten i århundrer, og de som forsvarer den.

av Massimo Introvigne, italiensk religionssosiolog og leder av Senter for studier av nye religioner (CESNUR), et innlegg på Konferanse for håp om universelle menneskerettigheter og religiøs frihet, i Gapyeong, Sør-Korea 12. november 2022.

I 1965 skrev den franske filosofen Paul Ricoeur en bok om den destruktive innflytelsen fra tre «mestre i mistenksomhet», som skapte en utbredt fiendtlighet mot religion i den moderne vestlige verden: kommunismens grunnlegger Karl Marx, psykoanalysens skaper Sigmund Freud og den tyske filosofen Friedrich Nietzsche.

For Marx var religion «opium for folket», et stoff som holdt de fattige i ro og forhindret revolusjoner ved å love dem at de ville bli belønnet i himmelen, ikke i dette livet. Han antydet til og med at de rike kunne havne i helvete. Ved å eliminere både fattigdom og de rike, vil kommunistpartiet sørge for at religion forsvinner.

For Freud var religion et resultat av vrangforestillinger skapt av både nevrologiske og psykologiske problemer. Så snart moderne psykologi en dag kurerer disse problemene, vil det verken være behov for eller plass til religion.

Public domain image. Cropped.

For Nietzsche eksisterte religion fordi staten ikke klarte å utdanne sterke borgere. Det svake flertallet skapte og omfavnet religioner som hyllet de svake og de føyelige (spesielt kristendommen). Når en ny form for stat en dag utdanner barn til å være sterke og hensynsløse, kommer religionene til å forsvinne, sammen med de føyelige.

Teorien til Marx ble grunnlaget for sovjetkommunismen. Nietzsche ble raust brukt og sitert av nazistene. Freud ga nye impulser til den allerede eksisterende sekulære humanismen, som kom til å dominere akademia og media, om ikke alltid styresmaktene, i mange vestlige demokratier.

Kommunisme, nazisme og sekulær humanisme er forskjellige ideologier, men alle prøver de å utrydde religioner, og tillater bare enkelte religiøse former som er nyttige for makthaverne. Alle tre ideologier er fortsatt i full vigør. Kommunismen dominerer verdens mest folkerike land, Kina. Sekulær humanisme styrer mange nyhetsredaksjoner, universiteter og forlag i Vesten. Naziutgaven av en totalitær stat og varm omtale av angrepskrig er dukket opp igjen i Putins Russland.

Det endelige målet for alle tre ideologiene er å gjøre slutt på alle religioner. Men på grunn av tragediene på 1900-tallet innså man at dette på ingen måte er lett. Religioner er usedvanlig motstandsdyktige overfor forfølgelse.

Konfrontert med hvor umulig det er å bli kvitt alle religioner umiddelbart, bestemte alle tre ideologiene seg for å gå fram skritt for skritt. De prøvde å forsikre de større, mektigere religionene om at de ikke hadde noe å frykte, i det minste foreløpig. De hevdet at de bare ville sette en stopper for de «dårlige» religionene, og la de «gode» være i fred.

I Kina kalles de «dårlige» religionene «xie jiao», en gammel merkelapp som ble brukt i det keiserlige Kina for å betegne religiøse grupper som ikke støttet keiseren, og nå brukt mot dem som ikke støtter den nye «keiseren» – kommunistpartiet. I Russland blir gruppene som ikke er villige til å bli strengt kontrollert av staten, betegnet som «ekstremistiske» og blir «ryddet av veien». I demokratiske land blir ikke Freuds modell brukt på alle religioner, men heller på enkelte minoritetsreligioner, som blir stemplet som «sekter» og anklaget for å konvertere medlemmer og samle inn donasjoner ved hjelp av «hjernevasking».

Dusinvis av grupper ble gjort til målskive, men tre ble selve symbolet på «dårlig» religion og ble forfulgt ekstra hatefullt. Enhetskirken ble utpekt til mål på grunn av sin meget effektive kritikk av kommunismen og suksessen til Internasjonalt forbund for seier over kommunismen (IFVOC). Scientologi ble angrepet for sin kritikk av Freud, psykoanalyse og psykiatriens overgrep. Og Jehovas vitner, som ikke gjør militærtjeneste og ikke stemmer ved valg, ble forfulgt fordi deres livsstil er det motsatte av det nietzscheanske idealet om å produsere en sterk og hensynsløs generasjon ved hjelp av total statskontroll og militaristisk utdanning.

Jeg har til nå nevnt Vesten, men i dag utkjempes den viktigste kampen i Asia – i Japan. Japan er ikke en del av Vesten, men er et asiatisk land, som etter å ha tapt annen verdenskrig, måtte erkjenne at religionsfrihet var nødvendig for demokrati, innrømme tidligere feil og innføre lover som verner om religionsfriheten. Japan ble dermed et Østens land med en forståelse fra Vesten om religionsfrihet, en bro til Vesten og en modell for hele Asia.

Likevel var de destruktive ideologiene i full virksomhet også i Japan, inkludert kommunismen. De utnyttet angrepet med saringass i 1995 på undergrunnsbanen i Tokyo til å gjøre alle bevegelser de stemplet som «sekter», ansvarlige for forbrytelsene til Aum Shinrikyo, en særegen gruppe uten likhetspunkter med de vanlige målskivene til antisekt-aktivistene. Skulle man være mer presis, kunne Aum Shinrikyo beskrives som en svulst i buddhismens ellers sunne kropp. Nå manipulerer kommunistene nok et tilfelle med nasjonal sorg – attentatet på Abe.

Den nåværende kampanjen mot Enhetskirken / Familieforbundet er basert på en rekke beviselig falske argumenter og på uttalelser basert på falske forklaringer, slik jeg har vist i flere artikler. Til syvende og sist avslører det imidlertid aktivitetene til de samme mørke kreftene som motarbeider religionsfriheten i andre land. Japanske kommunister kan ikke tilgi Sun Myung Moon og Hak-ja Han for deres bidrag til å tøyle og beseire kommunismen i Japan. Kommunistene har faktisk uttrykkelig kunngjort at de nå er engasjert i sin «endelige krig» mot Enhetsbevegelsen.

Ekstremhøyre i Japan ble med i hylekoret, ikke bare fordi de er rasister og hater enhver bevegelse med koreanske ledere, men også fordi de misliker det fru Moon og Universal Peace Federation (UPF) har oppnådd når det gjelder å forsvare demokratiet og fordømme alle former for totalitarisme. Visse japanske medier og advokater er motivert av flere ting, inkludert å bare tjene penger, men enkelte av dem prøver også å spre den internasjonale sekulære humanistiske ideologien i Japan, som anklager enhver religiøs bevegelse som oppnår suksess og blir godt synlig, for «hjernevasking».

Og utvilsomt handler ikke dette om mannen som drepte Abe. Det handler heller ikke om Enhetskirken, i hvert fall ikke bare den. Det handler om Japans sjel og den globale fremtiden for religionsfrihet, som enkelte forsøker å omdefinere som noe som bare gjelder for en klubb av «gode» religioner – helt til den dagen da også de vil bli angrepet. De samme stemmene vil at det ikke skal være religionsfrihet for de «dårlige» religionene, som en obskur pressgruppe har bestemt seg for å kalle «sekter».

Fremtiden for religionsfrihet vil i stor grad bli avgjort av hva som kommer til å skje i Japan. Vil det være en fremtid med forfølgelse eller frihet? Med ære eller skam? Vi er her for å hindre at ideologiene påtvinger oss sin løsning. Vi er her for at vår stemme skal bli hørt, for at stemmen til de forfulgte i Japan skal bli hørt. Og vi er absolutt ikke her for å tape. Jeg har full tro på at hvis vi står samlet, hvis vi ikke gir opp, hvis vi fortsetter å kjempe, kommer vi en dag til å feire seieren vår.

Oversatt til norsk fra engelsk av Knut Holdhus.

Tilbake til nyhetssiden