Internasjonal konferanse oppfordrer til støtte for religionsfrihet og menneskerettigheter

Den største forskjellen mellom åpne, frie samfunn og autoritære regimer er respekt for menneskerettigheter og religionsfrihet, sa flere talere på Konferanse for håp om universelle menneskerettigheter og religiøs frihet, sponset av Washington Times-stiftelsen og Tankesmie 2022.

Konferansen, som ble holdt lørdag 12. november i Gapyeong, Sør-Korea og direktesendt til millioner av seere globalt, ble avsluttet med en oppfordring til handling, der mennesker over hele verden ble bedt om å signere en «Erklæring om religionsfrihetens universelle verdi». «Vi oppfordrer alle mennesker over hele verden til å sterkt motsette seg alle former for intoleranse, fordommer, sverting og hat mot troende i religionene i vår verden,» heter det i uttalelsen.

«Når vi snakker om menneskerettigheter, vil den mest grunnleggende, rettigheten være religionsfrihet,» sa dr. Yeong-ho Yun, leder av styringskomiteen for Tankesmie 2022. «Denne retten er kjent for de fleste,» sa han og påpekte at religionsfrihet ble inkludert i artikkel 18 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, vedtatt i 1948 av FNs generalforsamling.

I en tid der mange religiøse grupper står overfor forfølgelse, intoleranse, diskriminering og vold i mange land, er dette «et kritisk øyeblikk, der vi må stå samlet, erkjenne hva som er sant, og stå på modig fremover basert på prinsippene uttrykt i ‘Erklæring om religionsfrihetens universelle verdi’,» sa konferansens medarrangør Thomas P. McDevitt, styreleder i Washington Times og styremedlem i Washington Times-stiftelsen.

Flere talere fremhevet forfølgelsen av religiøse grupper, inkludert muslimske uigurer, tibetanske buddhister, jøder, kristne, muslimer, ahmadiyyaer, bahaier, Jehovas vitner, jesidier, Falun Gong og i det siste Familieforbundet for verdensfred og enhet, tidligere Enhetskirken, i Japan.

Det kinesiske kommunistpartiet er «i krig med alle trosretninger», sa Sam Brownback, tidligere amerikansk senator, som fungerte som USAs spesialambassadør for religionsfrihet internasjonalt (2018-2021).

I motsetning til dette er «religionsfrihet et kjennetegn på et åpent samfunn i et demokrati», og demokratier «må stå for religionsfrihet for alle, overalt, hele tiden,» sa han.

«Hvorfor påvirker ondskap dagens verden så mye? Fordi det onde har mange allierte. Tre ‘søsken’ er mest spredte og effektive: Likegyldighet, uvitenhet og frykt (når vi ikke bryr oss, når vi ikke vet, eller når vi er redde for å si eller gjøre noe),» sa Jan Figel, EUs første spesialutsending for tros- og livssynsfrihet utenfor EU (2016-2019). «For å overvinne disse ‘søsknene’, må vi investere mer i å engasjere oss aktivt, lære hele livet og være modige i sivilsamfunnet. Da kan et håpets århundre komme, og en kultur med menneskeverd seire over ekstrem vold, aggressive kriger og et århundre med folkemord.»

Flere foredragsholdere tok for seg forfølgelsen av Familieforbundet i Japan, som er blitt mer intens siden det tragiske og meningsløse attentatet på tidligere statsminister Shinzo Abe. Den Paris-baserte CAP-LC (Samordning av foreninger og enkeltpersoner for samvittighetsfrihet – Coordination des Associations et des Particuliers pour la Liberté de Conscience), en ikke-statlig organisasjon anerkjent av FN, har sendt inn en formell klage til FNs menneskerettighetskomité i Genève og sagt at Japans «nasjonale tragedie» er blitt omgjort «til en forskrudd fortelling, som gjør den påståtte attentatmannen til offer.»

«Religiøs frihet er blitt definert av Den hellige stol [paven] som den mest krenkede menneskerettighet i det 21. århundre,» sa Massimo Introvigne, grunnlegger og administrerende direktør av Senter for studier av nye religioner (CESNUR) i Italia. «Hendelsene i Japan beviser at bruken av ordet ‘sekt’ for å diskriminere og forfølge fredelige religiøse bevegelser nå har nådd et nivå vi ikke kan tolerere, og må stoppes. De som ikke offentlig avviser og fordømmer kampanjene mot «sekter», er ikke ekte venner av religionsfrihet.»

«Etter annen verdenskrig arbeidet Sovjetunionen aggressivt for å bringe Japan inn i den kommunistiske innflytelsessfæren,» sa Newt Gingrich, leder (Speaker) av Representantenes hus 1995-1999. «Japanske ledere, inkludert Shinzo Abes bestefar, tidligere statsminister Nobusuke Kishi, møtte Sun Myung Moon under den kalde krigen,» sa Gingrich, og «et naturlig forhold dannet seg mellom bevegelsen Seier over kommunismen, Kishi og mange medlemmer av nasjonalforsamlingen, spesielt fra Det liberaldemokratiske partiet.»

I dag «ser vi at mange i [japanske] media prøver å oppløse bevegelsen i Japan uten noen juridisk rettferdig prosess,» sa Gingrich.

«Vi er ikke overrasket over at så mange nåværende og tidligere medlemmer av Det liberaldemokratiske partiet og andre partier i Japan forsto at arbeidet til Universelt Fredsforbund (UPF), som dr. Hak-ja Han Moon var med på å stifte, var så viktig og samarbeidet med forbundet,» sa pastor Paula White-Cain, tidligere rådgiver for USAs president Donald Trump og leder av Tros- og mulighetsinitiativ startet av Det hvite hus. Hun la til: «Det er bra for Japan, bra for Sør-Korea og USA og bra for fred i Nordøst-Asia og i verden.»

Tidligere BBC-korrespondent Humphrey Hawksley, som talte på direkten fra London, husket hvordan Familieforbundet og andre ikke-statlige organisasjoner hjalp ham med å lede et BBC-team inn i Nord-Korea. «Arbeidet kirken gjorde på 1990-tallet, bidro til å få til en fredsavtale som fjernet utsiktene til krig på den koreanske halvøy, og kirken har gjort et lignende arbeid siden da,» sa han.

Kardinal Kelvin Felix, erkebiskop emeritus av Castries, Saint Lucia, siterte paven: «Pave Frans sa at religionsfrihet er en grunnleggende rettighet, som former måten vi samhandler sosialt og personlig på med våre medmennesker med et religiøst syn forskjellig fra vårt eget. Når enkeltpersoner og lokalsamfunn er garantert at de fritt får utøve sine rettigheter, står de ikke bare fritt til å realisere sitt potensial. De bidrar også ved hjelp av sitt talent og harde arbeid til velferd og berikelse av samfunnet som helhet.»

«Familieforbundet har fått 4300 av sine medlemmer i Japan kidnappet og holdt tvangsinnesperret av høyt betalte profesjonelle ‘trosnedbrytere’ i løpet av de siste 45 årene,» sa Norishige Kondo, advokat i Japan, som har fungert som juridisk rådgiver for Forening for ofre for trosrelatert kidnapping og tvangskonvertering. «Kidnappede ofre er også blitt utsatt for seksuelle overgrep, vold og trusler,» sa han. I ett tilfelle ble en lege – som hadde omsorg for kritisk syke pasienter – holdt i fangenskap av kidnappere i mer enn ett år. En annen mann, Toru Goto, ble holdt innesperret i mer enn 12 år. «Goto greide å beholde sin tro,» la Kondo til, «men mellom 70 og 80 prosent av ofrene for tvangskonvertering og kidnapping mister troen på grunn av slik umenneskelig og ulovlig frihetsberøvelse.»

«Religionsfrihet er lenge blitt kalt den første friheten, og er som den berømte ‘kanarifuglen i gruven’. Brudd på trosfriheten advarer oss om overhengende fare andre steder,» sa Doug Bandow, seniorstipendiat ved Cato Institute, amerikansk tankesmie, som spesialiserer seg på utenrikspolitikk og sivil frihet.

«Organisasjonen Åpne Dører lister opp 50 verstinger når det gjelder å forfølge kristne og andre trosretninger, og starter med Afghanistans Taliban og Nord-Koreas regime,» sa Bandow. «Regjeringer som nekter å beskytte oss når vi søker Gud – eller på annen måte henvender oss til det transcendente – vil neppe beskytte oss når vi utøver vår samvittighet på andre måter,» la han til, og påpekte at undergraving av religionsfriheten fører til at man blir nektet fri tale, fri debatt og frie valg samtidig som det skaper forferdelige konflikter, inkludert terrorisme og folkemord.

Professor W. Cole Durham Jr., som leder Internasjonalt senter for juridiske og religiøse studier ved Brigham Young-universitetets J. Reuben Clark juridiske fakultet, ga oss et tilbakeblikk på hvordan ledere og medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (LDS) holdt ut mange tiår med forfølgelse, brutal avvisning og blodige angrep. I dag er LDS-kirken et stort kirkesamfunn, og dets medlemmer er allment akseptert. «Å stå opp mot forfølgelse bygger en slags indre styrke, som er en belønning i seg selv,» sa han. Å komme seg helskinnet gjennom forfølgelse fører dessuten til «en dypere forståelse av den praktiske betydningen av religionsfrihet» og «empati for andres lidelser», sa han.

Washington Times-stiftelsen, grunnlagt i 1984 i Washington, D.C., er vertskap for en rekke programmer, inkludert sin månedlige webcast «The Washington Brief», for å samle ekspertkommentarer om spørsmål knyttet til fred og sikkerhet i verden.

Lett redigert tekst fra pressemelding sendt ut av Washington Times-stiftelsen 14. nov. 2022. Oversatt til norsk av Knut Holdhus

Tilbake til nyhetssiden