Årsmøtet i STL Oslo fremhever livssynsåpen by
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Oslo (STL Oslo) avholdt sitt årsmøte torsdag 9. mars i Svenska Margaretakyrkan. Familieforbundet er en av de 36 organisasjonene som var med på å stifte STL Oslo i 2021, og deltok på årsmøtet med to representanter.
I årsrapporten, som ble godkjent av årsmøtet, står det:
«Med dialog som verktøy arbeider vi sammen for en livssynsåpen by preget av respekt for forskjeller, hvor tros- og livssynssamfunn likebehandles og alle kan leve ut sin tro eller sitt livssyn fra vugge til grav.»
Hvor viktig visjonen om et livssynsåpent Oslo er for arbeidet til STL Oslo, kommer tydelig fram i årsrapporten:
«Arbeidet for en livssynsåpen Oslo krever en tydelig og helthetlig politikk. I det politiske arbeidet i 2022 sto oppfølgingen av tros- og livssynsutvalgets rapport ‘Tro det eller ei’ sentral. Rapporten ble levert i 2020, og venter fremdeles på politisk behandling. Gjennom møter med ansvarlig byråd og andre politikere, arrangementer og medieutspill har STL Oslo etterstrebet å sette rapporten på agendaen.»
Nettop for å skape en helhetlig politikk på tros- og livssynsfeltet nedsatte byrådet i 2018 et tros- og livssynsutvalg. Det bredt sammensatte utvalget leverte sin rapport i mai 2020, men etter det har ikke mye skjedd.
I sitt innlegg om årsmeldingen påpekte daglig leder i STL Oslo Birgit van der Lans at det til tross for flere purringer ikke har funnet sted noen politisk behandling av rapporten, snart tre år etter at den ble lagt fram.
Og dét til tross for at Omar Samy Gamal, byråd for kultur, idrett og frivillighet, i et møte i regi av STL Oslo i november 2022 fremhevet at et av løftene i den politiske plattformen for det nåværende Arbeiderparti-ledede byrådet nettopp er at Oslo skal være en livssynsåpen by.
Byråd Gamal sa da:
«Rapporten ‘Tro det eller ei’ kommer til å være et meget viktig verktøy i mange år fremover.»
Men samtidig sa han:
«Rapporten går veldig detaljert inn i mange problemstillinger på mange sektorer. Flere av sakene som rapporten går inn på, er kontroversielle. De er personlige for folk. De rører ved identiteten til menneskene i byen vår.»
Tidligere prest Trond Bakkevig, som ledet utvalget som produserte rapporten, sa på det samme STL-møtet:
«Jeg har lyst til å også si at det er det første utredningsarbeidet jeg har ledet hvor det ikke fins en eneste dissens – ikke en eneste. Vi klarte å snakke oss gjennom veldig vanskelige spørsmål og finne veier ut av dette, som viste at vi alle kan være pragmatiske når vi trenger det, fordi det er viktigere å leve godt sammen. Det var på en måte et førende prinsipp for det vi gjorde.»
Det kan selvsagt lett virke som at det ikke er nok pragmatikere i byrådet. Og når byråd Gamal sier at rapporten inneholder kontroversielle saker, som folk tar personlig, og som har med folks identitet å gjøre, da er det lett å forestille seg at vi må vente på et nytt byråd før vi får nye kommunale retningslinjer for tros- og livssynspolitikken. Det nåværende bystyret virker unektelig handlingslammet. En situasjon som lett oppstår når det er for mye uforsonlighet og militant aktivisme, slik som i identitetspolitiske spørsmål. Gamal tok nok ikke sine ord ut av løse luften.
Tor Øystein Vaaland, styreleder i STL Oslo nevnte i et innlegg om strategi i årene fremover at STL Oslo ikke er en helt ny virksomhet, men har med STL nasjonalt å gjøre. Derfor ble det bestemt at strategien burde ta utgangspunkt i visjonen til STL nasjonalt. I den står det:
«Et livssynsåpent samfunn, der vi kan leve i et uenighetsfellesskap forankret i menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten.»
Vaaland nevnte også fem hovedmål for arbeidet:
- Etablere en robust og synlig organisasjon.
- Skape en god og trygg kultur for dialog on uenighet.
- Styrke medlemssamfunn i deres rolle som samfunnsaktører.
- Bidra til likeverdige offentlige tjenester.
- Styrke dialog og øke kunnskap om tros-og livssynsmangfoldet i Oslo og det livssynsynsåpne samfunn.
To nye trossamfunn ble tatt opp i STL Oslo: Sunni-islamske Madina senter og Nasjonalt Åndelig Råd for Sabean Mandeere, som representerer den dualistiske religionen mandeisme.
Tekst: Knut Holdhus
Tilbake til nyhetssiden
