Cambridge University Press har publisert «The Unification Church Movement» (Enhetskirkebevegelsen), en vitenskapelig 64-siders analyse skrevet av dr. Michael L. Mickler, professor i kirkehistorie ved Unification Theological Seminary, New York.
Boken er del av serien «Elements of New Religious Movements», et forsøk på å komme bort fra stereotyper og fordommer og introdusere forskjellige bevegelser og relaterte temaer på en ikke-partisk, vitenskapelig måte.
Mickler forklarer at boken
«verken er en sosiologisk eller teologisk analyse, men en historisk beretning om Enhetskirkebevegelsens opprinnelse og utvikling. Som sådan bruker den kilder som ikke tidligere er brukt, hvorav noen ikke er publisert.»
Publikasjonen er først og fremst en god oppslagsbok, spekket med historiske detaljer om hvordan bevegelsen utviklet seg, dens fremgang og dens tilbakeslag. Mickler ser ut til å mestre rollen som nøytral, akademisk observatør ganske godt.
Fokus er på opprinnelsen i Korea, hvordan bevegelsen spredte seg til Japan og USA før den ble global. Forfatteren tar oss tilbake til den begivenhetsrike prosessen Sun Myung Moon gikk gjennom før det som ble kjent som Enhetskirken ble grunnlagt i 1954.
Første halvdel gir en detaljert og grundig utforsket redegjørelse av begynnelsen og hvordan kirken utviklet seg i løpet av de rundt 40 årene før den ble omformet til fredsbevegelsen kjent som Familieforbundet for verdensfred og enhet på midten av 90-tallet. Tanken var å opprette «en religiøs, men ikke-sekterisk medlemsorganisasjon for samvittihetsfulle mennesker fra alle trosretninger.»
Et punkt man kan kritisere Micklers bok for, er den overdrevne plassen – omtrent 20 % av innholdet – gitt til bittesmå splintergrupper som har brutt med mainstream-bevegelsen opp gjennom årene. Forfatteren ser ut til å antyde at slike grupper er en del av det han kaller «Enhetskirkebevegelsen» (The Unification Church Movement). Flertallet av medlemmer vil imidlertid protestere på et slikt syn. Noen av disse små utbrytergruppene har læresetninger og praksiser som skiller seg radikalt fra bevegelsen ledet av Moder Moon.
Et stort pluss er at boken følger utviklingen av Enhetsbevegelsen helt fram til i dag. Den gir en detaljert innsikt i Fader Moons visjon, hvordan han ønsker å se idealene han presenterte, bli realisert i fremtiden. Mickler gir oss også et detaljert bilde av Moder Moons lederskap og fokus i årene etter at hennes mann forlot denne verden i 2012.
Forfatteren er i tillegg kort innom opprinnelsen til den nåværende bølgen av forfølgelse i Japan:
«En andre fase [av forfølgelse] brøt ut i 1978 da det japanske kommunistpartiet (JCP) erklærte krig mot Enhetskirkebevegelsen. Opprørt over forelesninger og demonstrasjoner i regi av ‘Seier over kommunismen’ på høyskoler, erklærte JCP-formann Kenji Miyamoto: ‘Å utradere Seier over kommunismen (VOC) er en historisk krig for rettferdighet.’ Artikler om Enhetskirken i Akahata (Red Flag, JCPs avis) eskalerte fra 13 i 1975, 21 i 1976, 71 i 1977 til 1716 i 1978. JCP ga næring til flammene fra japansk-koreansk fiendskap ved å hevde at Enhetskirkebevegelsen ble grunnlagt av det koreanske sentrale etterretningsbyrået (KCIA). På den måten vekket JCP til live trusselen fra utenlandsk innblanding.»
De endelige konklusjonene som forfatteren trekker, ligner dem til Fredrick Sontag (1924-2009), filosof og forfatter av flere bøker, inkludert «Sun Myung Moon and the Unification Church» i 1977. Mickler siterer Sontag:
«Jeg kom fram til to sikre konklusjoner: (1) Opprinnelsen til bevegelsen er virkelig beskjeden, religiøs og åndelig (noe mange tviler på); og (2) bevegelsens tilpasningsevne og solidaritet er så god at vi har å gjøre med en bevegelse som er kommet for å bli.» (s. 12 i Sontags bok)
Tekst: Knut Holdhus
Tilbake til nyhetssiden
