Det er ikke bare Familieforbundet som opplever sterk forfølgelse i et av landene der det er forholdsvis mange medlemmer – Japan. Baha’itroen er den største minoritetsreligionen i Iran med anslagsvis 300.000 medlemmer. Det er da også der forfølgelsen er på det verste.
Public domain image. Cropped
Derfor satte Baha’i-samfunnet i Oslo lidelsen deres trossøsken i Iran opplever, på agendaen da det ble vist en dokumentarfilm på Deichman Majorstuen lørdag 26. november. «‘Others’ in their own land» (De ‘andre’ i deres eget land) ble produsert i 2016 av Farid Haerinejad, iransk/kanadisk regissør og journalist, som for øvrig ikke selv er baha’i. Filmen fokuserer på de systematiske statlige overgrepene mot troen i den islamske republikken de siste 40 årene. Dokumentaren viser intervjuer med iranske baha’ier, menneskerettighetsadvokater og akademikere med inngående kjennskap til situasjonen.
De grove overgrepene mot tilhengere av baha’itroen fortsetter fremdeles i dag.
Johannes Morken, seniorrådgiver i Stefanusalliansen, en organisasjon som arbeider spesielt for trosfrihet, sa således:
«I høst har det vært en ny arrestasjonsbølge av baha’ier. […] I slutten av juli og utover i august og høsten ble en rekke sentrale baha’ifolk arrestert. Ødeleggelsespolitikken slo inn i landsbyen Roshankouh i nordlige Iran, der bulldosere kom og ødela eiendommer. Det er jo her en sammenheng mellom den økonomiske ødeleggelsen og ødeleggelsen av mennesker og tro, når regimet er ute etter å fjerne en minoritet. Jeg har ikke full oversikt, men det går i hvert fall fram at 30-40 baha’iledere er blitt arrestert. Den bølgen begynte en måned før de store demonstrasjonene, som har ført til at vi ikke bare har et diktatur, men et direkte tyranni. Og alle tyrannier i krise rammer minoriteter ekstra. Det er alltid noen etniske og/eller religiøse minoriteter som er ille ute når tyranniet bruker makt. […] Det kom en rapport i høst om hvordan minoritetene blir forfulgt i Iran […] Noen unge baha’ier satt og diskuterte utdanningens rolle. De ble arrestert og beskyldt for å infiltrere utdannningssystemet. De er jo da selv utestengt fra all høyere utdanning.
Dette er noen trekk som rammer både baha’ier og andre.
Evin-fengselet ble nevnt her, et beryktet fengsel i Teheran. Jeg kjenner folk som har sittet der, blant annet en pastor fra den armenske minoriteten, som ledet en menighet som var tillatt, men så slapp de inn konvertitter, og da ble han arrestert. Han satt i Evin-fengselet. Når du hører hans vitnesbyrd, forstår du også hvordan innsatte blir avhørt der. De sitter i en celle på mindre enn 2×3 meter, uten seng, bøker eller TV. Allerede etter noen dager føler du det som du ikke får puste. Dette blir kalt ‘hvit tortur’, og baha’iene blir utsatt for dette i Evin. Og dét blir våre kristne venner.»
Public domain image. Cropped
Filmen Farid Haerinejad laget, viste at det også under sjahen var bølger av forferdelig forfølgelse. Det nasjonale baha’i-senteret i Teheran ble således ødelagt av en mobb under Ramadan i 1955, oppildnet av en fanatisk sjia-geistlig på nasjonal radio. Baha’iene ble anklaget for å stå i ledtog med sionister og USA. På den tiden ble det også dannet en egen sjia-islamsk organisasjon for å bekjempe baha’i-troen. Flere av de geistlige pådriverne bak hatkampanjen mot baha’iene på 1950-tallet, fikk høye posisjoner etter den islamske revolusjonen, for eksempel Ayatollah Khomeini.
Etter at den islamske republikken ble opprettet i 1979, forverret dermed situasjonen seg drastisk. Særlig mens Khomeini styrte, fram til 1989, fant det sted en grusom forfølgelse. Mange baha’ier ble fengslet, torturert og drept. Ofte var det ledere som ble henrettet. Tiltak ble iverksatt som frarøvet baha’iene deres økonomiske muligheter. Bedrifter og butikker ble stengt og kapital og eiendom konfiskert av staten. Styresmaktene spredte hatlitteratur mot baha’iene og løgner om at de brente Koranen.
Den systematiske diskrimineringen og marginaliseringen fortsatte etter Ayatollah Khomeinis død i 1989 og har vedvart helt fram til i dag. Mange er blitt presset til å gi opp sin tro og konvertere til islam. Fengsling og tortur blir brukt, og ofte blir man bare satt fri hvis man skriver under på at man tar avstand fra troen.
Ifølge den islamske republikkens grunnlov fra 1979 er jøder, kristne og zoroastere anerkjent som religiøse minoriteter, men det er ikke baha’iene. Khomeini sa tydelig at de «er skadelige» og vil ikke bli akseptert i Iran. Grunnloven er formulert slik at baha’iene blir fratatt sine grunnleggende borgerrettigheter.
Som en del av myndighetenes undertrykkelse av baha’i-troen, omtales den svært negativ i Irans regime-tro medier.
Johannes Morken hadde dette å si om situasjonen:
«Baha’iene blir uthengt av regimet for å fyre opp frykten: ‘Disse truer oss. De er urene. Du må ikke ta i noe de har tatt i. Ødelegge butikker. Stenge dem ute fra utdanning og arbeidsplasser. Forfølge. Fengsle.’
Dette er jo trekk som vi kjenner igjen, og også mot minoriteter i mange andre land blir denne typen fryktretorikk brukt.
Et av likhetspunktene for forfølgelsen av baha’iene og de kristne konvertittene er at de blir stemplet som agenter for Israel, eller «sionistisk kristendom». Og dét var også anklagen under arrestasjonsbølgen som kom – og som også rammet folk som tidligere hadde sittet i fengsel – fra juli og utover. ‘De har bånd til baha’isenteret i Israel,’ ble det sagt. ‘De har samlet informasjon. De er spioner for Israel.’
Mange av konvertittlederne som vi har jobbet med, blir utsatt for tilsvarende trusler: ‘De handler imot nasjonal sikkerhet. De støtter en kristensionistisk kult.’ Det er litt av det samme.[Regimet i Teheran tenker nok:] ‘Du skal hekte dine indre fiender på den ytre hovedfienden. Du argumenterer ikke mot deres tro, men fremstiller dem som en farlig trussel mot nasjonal sikkerhet og hekter dem på ytre fiender.’»
Britt Strandlie Thoresen fra Lokalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Oslo trakk fram at filmen om den grusomme forfølgelsen i Iran egentlig
«er en film om kjærlighet, kjærlighet til noe som er større enn en selv, til det baha’i-troen står for av verdier, blant annet ikke-voldelig motstand. […] Vi er blitt forfulgt som kjettere av muslimske fanatikere og har i mer enn 170 år stått for kvinners likeverd. Den integritet og identitet som baha’iene i årtier er blitt utfordret på, viser en styrke, en åndskraft og en indre overbevisning, som man vel bare kan bøye seg ydmykt for.»
Tekst: Knut Holdhus
Tilbake til nyhetssiden
