Mikhail Gorbatsjov (1931-2022), en leder som bidro sterkt til fred i verden, gikk bort 30. august 2022 etter langvarig sykdom. Han ledet Sovjetunionen fra 1985 til 1991 og fikk Nobels fredspris i 1990.

Medlemmer av Familieforbundet husker ham for hans historiske møte med Fader Moon i Moskva i april 1990, men også for hans sentral rolle i prosessen som gjorde slutt på den kalde krigen i Europa. Gorbatsjov tok en viktig beslutning da han unnlot å sende sovjetiske tropper til Øst-Europa da Berlinmuren og Jernteppet falt.

I sin selvbiografi forteller Fader Moon om sitt andre møte med Mikhail Gorbatsjov, i Seoul 24. mars 1994. Da sa grunnleggeren av Enhetsbevegelsen til den tidligere sovjetiske lederen:

«Herr president, De utrettet noe enestående. De måtte gå fra Deres stilling som president av Sovjetunionen, men nå er De blitt en fredspresident. Takket være Deres klokskap og Deres mot er det nå blitt mulig å oppnå verdensfred uten å måtte gå til krig for det. De gjorde det største, det mest uforglemmelige og det vakreste man kan gjøre for vår verden. De er en fredshelt, som utrettet noe på vegne av Gud. Navnet som kommer til å bli husket og æret til evig tid i russisk historie, er verken Marx, Lenin eller Stalin, men Mikhail Gorbatsjov.»

I selvbiografien beskriver Fader Moon møtet med Gorbatsjov i Moskva slik:

I april 1990 deltok jeg på en World Media Conference, som ble holdt i Moskva. Helt uventet tok den sovjetiske regjeringen imot meg som om jeg var et statsoverhode. Fra flyplassen inn til sentrum fikk vi politieskorte. Bilen min kone og jeg satt i, kjørte i et eget gult felt forbeholdt presidenten og statsgjester. Dette skjedde under Den kalde krigen, og Sovjetunionen var ennå ikke gått i oppløsning. Likevel ble jeg, en antikommunist, gitt en slik utrolig oppmerksomhet av sovjetmyndighetene.

På konferansen holdt jeg en tale, der jeg roste landets perestrojka-politikk (reformer, særlig på det økonomiske område). Jeg sa at denne revolusjonen absolutt ikke måtte bli blodig, og at det måtte bli en sinns- og åndsrevolusjon. Offisielt besøkte jeg Moskva for å delta på den internasjonale mediakonferansen, men egentlig fokuserte jeg i mitt stille sinn på å møte president Gorbatsjov.

På den tiden hadde president Gorbatsjov suksess med sin perestrojka-politikk og var meget populær i Sovjetunionen. Opp gjennom årene kunne jeg mange ganger møte amerikanske presidenter, men det var langt vanskeligere å treffe president Gorbatsjov. Jeg fryktet for at det ikke ville bli mulig. Men jeg hadde et budskap som det var viktig å gi ham personlig. Derfor ville jeg for all del møte ham. Han var i ferd med å reformere Sovjetunionen, og frihetens vind var begynt å blåse i den kommunistiske verden, men etter hvert ville sverdene brukt i reformarbeidet bli rettet mot hans egen rygg. Hvis ikke noe ble gjort, ville han lett bli utsatt for stor fare.

Jeg forklarte: «Hvis han ikke møter meg, har han ingen mulighet til å bli velsignet fra oven med hell og lykke. Hvis han ikke blir det, varer han ikke lenge.»

Kanskje fikk president Gorbatsjov høre hvordan jeg uttrykte mine bekymringer, for allerede neste dag inviterte han oss til Kremlpalasset. Vi ble hentet i en limousin sendt av den sovjetiske regjeringen og tatt dypt inn i Kreml. Vi kom inn i presidentens audiensrom, og min kone og jeg satte oss. Sovjetunionens regjeringsmedlemmer på den tiden satte seg ved siden av oss. President Gorbatsjov forklarte entusiastisk hvordan hans perestrojka-politikk var blitt en suksess. Deretter viste han meg inn i et tilstøtende rom, der vi hadde vårt eget møte, bare vi to. Jeg lot ikke anledningen gå fra meg og sa til ham:

«Herr president, De har allerede høstet en enestående suksess med perestrojka, men en slik reform alene vil ikke være nok. Jeg ber Dem nå med en gang om å tillate religiøs frihet i Sovjetunionen! Hvis det bare er den materielle verden De vil reformere, uten å inkludere Gud, kommer perestrojka definitivt til å bli en fiasko. Kommunismen vil nå snart være et tilbakelagt stadium. Eneste måte å redde dette landet på er å innføre religionsfrihet. Nå er tiden inne for at De blir en global leder, som arbeider for verdensfred med samme mot De viste da De åpnet opp Sovjetunionen for omverdenen.»

Så snart det for ham totalt uventede uttrykket «religionsfrihet» ble nevnt, ble president Gorbatsjov ikke så rent lite forvirret, samtidig som ansiktet hans fikk et hardere uttrykk. Men med en holdning verdig personen som hadde gitt sitt samtykke til Tysklands gjenforening noen måneder tidligere, fikk han fort et mer avslappet uttrykk og hørte rolig på det jeg hadde å si. Jeg sa med en gang: «Sør-Korea og Sovjetunionen burde nå opprette diplomatiske forbindelser. I den forbindelse ber jeg Dem om for all del å invitere hit Sør-Koreas president Roh Tae-woo.» Jeg ga ham i tillegg en inngående forklaring av alt det gode et vennskapelig forhold mellom Sør-Korea og Sovjetunionen ville føre med seg.

Etter at jeg hadde snakket meg ferdig, ga president Gorbatsjov meg sitt løfte med en stemme full av en overbevisning jeg ikke hadde hørt ham uttrykke tidligere:

«Jeg føler meg sikker på at forholdet mellom Sør-Korea og Sovjetunionen kommer til å utvikle seg greit. Også jeg er av den oppfatning at vi først og fremst trenger politisk stabilitet på den koreanske halvøy og en avspenning mellom de to statene der. Det er bare et spørsmål om tid før vi utvikler vennskapelige bånd til Sør-Korea. Jeg ser overhodet ingen hindringer i veien for det. Og som De foreslår, skal jeg så snart som mulig møte president Roh.»

Mens vi var i ferd med å ta farvel med Gorbatsjov den dagen, tok jeg av meg armbåndsuret mitt og plasserte det på håndleddet hans. Han virket litt forvirret over at jeg behandlet ham som en gammel venn, men jeg sa klart og tydelig til ham: «Hver gang det oppstår vansker med reformpolitikken De nå er talsmann for, vær så snill å se på dette armbåndsuret og tenk på Deres avtale med meg. Gjør De det, kommer høyere makter definitivt til å åpne en vei for Dem.»

Send en e-post til Familieforbundet hvis du vil ha Fader Moons selvbiografi tilsendt: info@enhet.no. Vennligst oppgi adressen du vil ha boken sendt til, samtidig som du vippser kr 150,- til Familieforbundet for verdensfred og enhet (#627821) med melding Selvbio til + navn.

Tilbake til nyhetssiden.