Søndag 4. desember holdt Familieforbundet en spesiell gudstjeneste, der hoveddelen av programmet var en seremoni for å overrekke ledelsen av Familieforbundet i Norge til nye krefter, etter at Steinar Murud hadde ledet bevegelsen i snart 15 år.

Som en overgangsordning kommer Familieforbundet nå til å ble ledet av et styre på tre, støttet av en ledergruppe på åtte som styremedlemmene også er en del av.

Møteleder Stian Svedenborg takket Steinar Murud for hans trofaste og lange tjeneste:

«Som nasjonal leder har Steinar vært en nær og vennlig stemme i bevegelsen, og han har alltid hatt et øre for sine ‘brødre’ og ‘søstre’, enten de bor nært eller fjernt. […]

Som nasjonal leder jobbet han ofte ut i de sene nattetimer med forberedelsene til alt fra familiegudstjenester til fredssamlinger med europeiske VIPs. […]

Som pastor har Steinar vært til stede på Grorud nesten hver søndag, og er like entusiastisk enten det er årets årskavalkade, helligdag, utegudstjeneste på Ekeberg, Zoom-gudstjeneste under pandemien eller bare en helt vanlig høstsøndag. Steinar har hjulpet både nye og gamle medlemmer å bli bedre kjent med Enhetsprinsippene, og legger alltid inn noen gullkorn for de voksne og noen fuglebilder for de små.»

Steinar Murud sa i sin avskjedstale:

«Jeg tok over etter Knut Holdhus 18. januar 2008. Det var litt overraskende. Jeg hadde i tiden før ingen tanker eller ambisjoner om å bli nasjonal leder i Norge. Jeg var fornøyd med å være i en støtterolle.

Men da jeg ble spurt av Marjorie [Marjorie Hill, skandinavisk leder på den tiden], regnet jeg med at det var blitt gjort en vurdering, og at noen så et potensial i meg. Så jeg sa ja.

Det føltes veldig overveldende til å begynne med å være i rollen som nasjonal leder i Norge. Men det som ga stor trygghet, var nettopp at vi var et godt team, et godt styre, der alle hadde sine oppgaver. Og i tillegg var vi mange gode og hjelpsomme medlemmer, som stilte opp når det var behov for det. […]

Det har for meg vært en stor glede å kunne bidra og å kunne være til nytte, enten det var i daglig drift, prosjekter, kampanjer eller mobiliseringer.

I årene som har gått, har jeg nesten hele tiden hatt en regulær jobb og gjort min oppgave som nasjonal leder kombinert med det. Men uansett hva jeg har gjort, eller hvor jeg har vært, har oppgaven som nasjonal leder vært med meg i både tanker og hjerte. Det har ikke vært et arbeid jeg går til, og glemmer når jeg er ferdig for dagen; det har vært med hele tiden.

Vi har vært et godt team, der noen har tatt seg av søndagsskole, familieavdelingen, foredrag, regnskap eller finans. Jeg behøvde ikke tenke så mye på det. Som nasjonal leder følte jeg blant annet et kall til å bruke tid til å utvikle et nettverk i samfunnet. Jeg har sett på det som veldig viktig å ha et nettverk av venner i samfunnet rundt oss. […]

14 år er lang tid i en oppgave. For å være nøyaktig er det 14 år og 302 dager. Og den siste kommer alltid, en dag da en eller noen vil overta. Det har jeg tenkt på lenge. Hvordan blir fremtiden? Hvem vil eller kan overta? Og nå er dagen kommet.

I dag er jeg meget glad fordi vi har et lag, et styre med tre personer: Anja, Thomas og Stian, som vil ta over. Det har vært mange møter og samtaler helt siden i vår. Det at vi nå til slutt har et team, en trio, er etter min mening en løsning med forankring både i himmel og jord. Medlemmer har jo vært med på å foreslå kandidater, og med himmelens hjelp og velsignelse står vi nå her med en god løsning. Det er jeg overbevist om.

Jeg har stor tro på fremtiden. Vi har en viktig oppgave. Og med et godt, nytt lederteam og godt samarbeid kan vi oppnå mye i tiden som kommer.

Til slutt vil jeg takke for samarbeidet gjennom 14 gode år og ønske Guds velsignelser for vår nye ledertrio.»

Vi spurte Murud om det hadde vært en givende tid som leder. Her er svaret:

«Det har vært en givende tid. De 14 årene har gitt mange erfaringer og opplevelser. For meg personlig har jeg hatt mange oppgaver som jeg har vokst på. I tillegg har det vært meget givende å tenke på at jeg gjennom min tjeneste har kunnet være med og bidra til vår bevegelses utvikling.»

Vi spurte også om han hadde noen råd å gi til det nye styret. Det hadde han:

«Det nye styret vil nok møte saker som er både nye og kanskje utfordrende. Det beste er om man i fellesskap finner gode løsninger. Om man trenger råd, vil jeg anbefale å spørre om råd fra dem som har vært i tilsvarende rolle før. I tillegg vil jeg nevne viktigheten av åndelig støtte. Der man selv kommer til kort, kan Gud eller den åndelige verden åpne en vei. Alltid ha ‘himmelen’ med på laget!»

4. desember er for øvrig datoen da den første representant for bevegelsen kom til Norge – Ingrid Schneider, som kom med budskapet fra Vest-Tyskland 4. desember 1969, for å begynne arbeidet med å bygge opp en bevegelse her til lands.

Etter seremonien ble seks medlemmer tildelt Enhetsdiplomet, den høyeste utmerkelse hos Familieforbundet i Norge, som takk for mangeårig dedikert tjeneste.

Tekst: Knut Holdhus

Tilbake til nyhetssiden