Familieforbundet holdt en minnegudstjeneste søndag 6. november i Grorudveien i Oslo, og på Zoom, for å minnes dem som er gått bort.

Steinar Murud holdt en preken, der han blant annet sa:

I dag er det allehelgens-søndag. Det er en dag til å minnes både dem som nylig er gått bort, og alle våre forfedre. I kirker er det i dag gudstjenester til ære for dem […].

I Korea er det en tilsvarende tradisjon, men enda mer utviklet. De har Chuseok, som er den 15. dagen i den 8. måneden ifølge månekalenderen. Det er som en høsttakkefest, der mye takk og ære gis til ens forfedre. Det er en tre dagers ferie og er kanskje den største feiringen i Korea.

Alle land og kulturer har sine skikker for å minnes og ære sine forfedre i større eller mindre grad. […] I vår bevegelse er vi […] av den oppfatning at livet fortsetter, og våre forfedre lever videre. Vi kommer også til å leve videre en gang. Vi er nok mer bevisst den åndelige virkeligheten enn de fleste i kirker eller i det norske samfunnet generelt. Vi har til og med hellige handlinger som kan være med å frigjøre våre forfedre. […] Fader Moon oppsummerer det slik:

«Glem aldri at deres forfedre i den åndelige verden er med dere, når som helst og samme hvor du er, og uansett hva du holder på med. Dere må leve i harmoni med den åndelige verden. Kommuniser med den åndelige verden i bønn på en oppriktig og hengiven måte, slik at deres åndelige jeg blir fullkomment i deres liv her på jorden» (Fra Fredsbudskap nr. 5).

Han snakker om at de der oppe er med oss i vårt daglige liv. Om vi kommuniserer med dem og lever i harmoni med dem, vil vi utvikle oss, og mange gode ting kan bli lagt til rette for oss i vårt liv på jorden.

Jeg er overbevist om at det er slik!

Hvem svarer når du ber?

Jeg har ofte lurt på hvem som svarer når du ber. Fader Moon snakker som sagt om at de der oppe er med oss i vårt daglige liv. Og at vi skal leve i harmoni med den åndelige verden og kommunisere med den himmelske verden.

Han snakker om våre forfedre, den åndelige verden og en himmelsk verden. Det er tre forskjellige begreper. I tillegg har vi engleverdenen og Gud selv. Og alt tilhører den usynlige dimensjonen.

Derfor er det ofte når vi ber, vanskelig å vite hvem det er som hører på deg, og hvem det er som hjelper deg. Jeg tror det er vanskelig å svare på. Det er nesten opp til himmelen å bestemme og å delegere rett person til rett oppdrag.

For oss er det viktigst at vi blir hørt, og at vi får en respons eller et svar. Vi snakker jo om å få Guds hjelp, og dét skjer nok, men ikke nødvendigvis fra Gud selv, men fra noen som Gud har delegert oppgaven til.
Selv for Gud var oppgaven å skape skaperverket enorm. Og han skapte englene som hjelpere. Det skal visst være veldig mange av dem. De var med på å skape universet, og de veileder oss mennesker og har tjeneroppgaver.

Jeg tror vi alle har en åndelig verden med oss til enhver tid i større eller mindre grad. Kanskje i den grad vi inviterer dem eller lever i harmoni med dem.

Men når gode ting skjer, er det vanskelig å si hvem som gjorde det, om det var en forfar, en engel eller noen andre som Gud sendte til oss. Fader og Moder Moon bruker ofte «himmelen» som en samlebetegnelse. Det viktige er at den åndelige verden er med og bidrar i vårt liv.

Åndeverdenen bidrar i alles liv, også for dem uten tro

Som sagt liker jeg radio, spesielt når jeg er ute og kjører. Det finnes et godt program som heter «Kompass». Der var det intervju med en mann som hadde mistet sin far i ung alder. Mannen var en sekulær professor med lite tro på Gud eller et liv etter døden. Men tanken og intuisjonen om at hans far var med ham, hadde likevel med tiden vokst seg sterkere hos ham. Han tenkte ofte på at han ville leve slik at hans far var fornøyd med ham.

Han innrømmet at det var litt forunderlig. Han var vokst opp i sekulære omgivelser og trodde ikke på et liv etter døden. Derfor var han egentlig litt forundret over disse tankene som gradvis hadde vokst seg fram i hans bevissthet. Det passet ikke helt med hans livssyn. Han innrømmet det.

Men som Fader Moon sier, er våre forfedre med oss overalt og hele tiden, og det må jo gjelde selv for dem som ikke tror.

Om man kunne slippe intuisjonen mer til og legge verdslige oppfatninger til side, da ville nok kommunikasjonen med den åndelige verden bli enda bedre.

Åndeverden – vi kan ikke velge den bort

Det er mange ting vi kan velge. Men det finnes noen grunnleggende ting som intet menneske kan velge. En sak som ikke er gjenstand for valg, er at vi en dag skal forlate denne verden og gå til den åndelige verden. Det er en siste reise som alle må ta, og ingen kan velge den bort. Alle er nok enige i det, men uenigheten gjelder vel hva som skjker rent konkret. Noen tror alt er slutt, andre tror det er en ny begynnelse. Og vi er jo i denne kategorien.

Fader Moon sier det slik:

«Den åndelige verden eksisterer virkelig. Det er ikke en fantasiverden eller en verden vi bare innbiller oss er til. Vi kan ikke velge bort den evige verden. Den er ikke en verden vi kan gå til hvis vi vil eller ikke gå til hvis vi ikke vil.» (Fra Fredsbudskap nr. 3).

Og om det da er slik, da er det bare én ting å gjøre: å forberede seg til det. Vi må leve med en bevissthet om at den åndelige verden er en realitet. Den er ikke noe vi kan velge bort, men er virkelighet.

Og igjen et sitat fra Fader Moon:

«Dere er skapt for å tilbringe ni måneder i morslivet, for så å puste inn luften her på jorden i omtrent hundre år, og så leve evig i den åndelige verden. En riktig forberedelse i morslivet er absolutt nødvendig for å kunne leve et liv med god helse etter at man er født. Akkurat på samme måte må dere vie deres jordiske liv til å forberede dere grundig til livet på det neste stadiet, den åndelige verden» (fra Fredsbudskap nr. 5).

Den åndelige verden er virkelighet, og vi må alle forberede oss på det. Men mange er der allerede. Det er vel akkurat det denne dagen egentlig handler om. Å minnes dem som er gått bort.

[…] Alle som har levd her på jorden, har hatt ønsker, vilje og ambisjoner. For dem er det for sent å utrette noe i denne verden, men kallet ligger på oss, som lever her og nå. Vi må løfte fakkelen og ikke bryte båndet til dem som bar den før oss.

På en slik dag kan vi minnes, gi ære til dem som har levd her før oss. Men kanskje også prøve å ta vare på arven som er etterlatt til oss og forvalte den på best mulig måte. Om vi bygger videre på den, og lykkes, er det den beste ære vi kan vise dem der oppe.

Mange av våre medlemmer er i den åndelige verden. Selv Fader Moon er der, sammen med mange hellige som har stått på Guds side opp gjennom historien.

På denne dagen overbringer vi kollektivt vår takk, med en vilje til å føre arbeidet videre.

Tilbake til nyhetssiden