Massimo Introvigne, italiensk religionssosiolog og leder av Senter for studier av nye religioner (CESNUR), skriver i en artikkel 31. juli om hvordan en som myrder en president av et land, hevder at statsoverhodet fortjente det fordi han sto for en politikk som attentatmannen er sterkt imot. Morderen forsøker å rettferdiggjøre det han gjorde, ved å påstå at han egentlig gjorde samfunnet en tjeneste. Introvigne skriver:

Det er nettopp dette som skjer i Japan etter attentatet på Shinzo Abe. Enhetskirken grunnlagt av Sun Myung Moon får skylden for forbrytelsen, og medlemmene blir utskjelt på sine arbeidsplasser og skoler, noe som skaper en menneskerettighetskrise. Dette ville allerede ha vært urettferdig om attentatmannen hadde vært medlem av Enhetskirken. Ingen stor gruppe, verken religiøs eller noe annet, burde straffes for forbrytelsene til det ene råtne egget i kurven. Men morderen av Abe, Tetsuya Yamagami, var ikke medlem av Enhetsbevegelsen. Tvert imot hatet han organisasjonen grunnlagt av Moon til gagns og hadde til hensikt å straffe Abe for å ha sendt videomeldinger til to arrangementer organisert av en organisasjon tilknyttet Enhetskirken. Rent logisk er Enhetsbevegelsen offer her, sammen med Abe. Den psykologiske evalueringen som foregår nå, kan lett vise at Yamagami er psykopat, men de som virkelig er paranoide, har virkelige fiender. Hans svake sinn kan godt ha blitt hisset opp av hatkampanjene mot Enhetsbevegelsen i regi av enkelte japanske medier, fyrt opp under av «anti-sekt»-organisasjoner og advokater.

– Fra «Mordet på Abe: Skyld på anti-sektbevegelsen, ikke Enhetskirken» (Abe’s killing: Blame the anti-cultists, not the Unification Church), en artikkel av Massimo Introvigne, italiensk religionssosiolog, i den amerikanske avisen The Washington Times søndag 31. juli 2022.

En sterkt antireligiøs gruppe, National Network of Lawyers Against Spiritual Sales, har stått fram og unnskyldt terroristen og påstått at han var et offer for Enhetskirken. De påstår nærmest at det egentlig er Enhetskirken som bør straffes. Dette er en vanvittig påstand fra en gruppe som tjener sitt levebrød på å motarbeide Enhetskirken og andre nye religiøse bevegelser. Og det er tusener av ofre for en slik antireligiøs gruppes skremselspropaganda. Gruppen tar seg klekkelig betalt for å «bistå» det de hevder er ofre for nye religiøse bevegelser.

Introvigne skriver:

Når vi først er inne på grådighet, har de fleste japanske mediene og internasjonale medier tatt for god fisk pressemeldingene og uttalelsene fra en organisasjon kalt National Network of Lawyers Against Spiritual Sales. Disse advokatene er ute etter personer som har donert til Enhetskirken og siden forlatt bevegelsen. Slike personer kan ved hjelp av vanlige anti-sekt-argumenter bli rekruttert som klienter, som kan saksøke for å få tilbake donasjonsbeløpet. Advokatene har vunnet noen saker og tapt andre. Interessant nok er det ett spørsmål journalister ikke har vært ivrige etter å stille dem, nemlig hvor mange prosent av pengene disse advokatene selv beholder.

De japanske mediene og (til en viss grad) internasjonale medier er tilbøyelige til å tro på advokatene som er imot Enhetskirken, på grunn av deres argumenter at «sekter» står for noe negativt, i motsetning til konvensjonelle religioner (som noen ganger kan være like pågående i å be om donasjoner).

– Fra «Mordet på Abe: Skyld på anti-sektbevegelsen, ikke Enhetskirken» (Abe’s killing: Blame the anti-cultists, not the Unification Church), en artikkel av Massimo Introvigne, italiensk religionssosiolog, i den amerikanske avisen The Washington Times søndag 31. juli 2022.

Nettavisen The European Times skriver at ovenfor nevnte antireliøse gruppe rettferdiggjør terrorisme:

I Japan ble det opprettet et advokatkonsortium for en god del år tilbake for å kjempe mot Enhetskirken i landet. De er blitt beskrevet av magasinet Bitter Winter som «grådige advokater som har prøvd å overtale slektninger av dem som hadde donert til Enhetskirken, til å saksøke kirken og be om å få pengene tilbake.» En av disse japanske advokatene, Yasuo Kawai, erklærte etter drapet [på Shinzo Abe 8. juli]: «Jeg godkjenner åpenbart ikke drapsmannens handling, men jeg kan forstå hans harme». Man kan si at en slik rettferdiggjørelse av drapet grenser til å forsvare vold. Det ser gjennom fingrene med terrorisme.

Akkurat som ustabile sinn kan påvirkes av hatytringer fra muslimske ekstremister mot andre kirkesamfunn (eller til og med andre muslimer), kan anti-sektpropaganda, slik den forekommer i Japan, men også i Europa, påvirke et usunt sinn, som hos Tetsuya Yamagami, som drepte Abe.

Vi bør aldri bagatellisere hvordan hatytringer påvirker mennesker. Og vi må definitivt ikke ty til forskjellsbehandling basert på hvilken religiøs tilhørighet morderen og offeret har. Terrorisme er terrorisme. Drapet på Abe har en terrorkomponent, og enkelte anti-sektgruppers hatytringer i årevis mot Enhetskirken kan i en viss grad definitivt ha skylden for det som skjedde, uansett hva det var morderen følte seg forurettet av.

– Fra «Attentatet på Shinzo Abe bør kalles terrorisme» (Shinzo Abe’s assassination to be called terrorist), en artikkel av Jan Leonid Bornstein i nettavisen The European Times, utgitt i Brussel, Belgia fredag 15. juli 2022.

Enhetskirken ble for øvrig nedlagt i de fleste land på slutten av 1990-tallet. Familieforbundet har tatt over de fleste av Enhetskirkens funsjoner. Men i medieverden lever Enhetskirken fortsatt videre og ser ut til å være et så innarbeidet og enkelt navn at det blir foretrukket av journalister / redaktører.

Skrevet av Knut Holdhus 10. august 2022

Tilbake til nyhetssiden