Utdrag av en tale Donald Trump, USAs president 2017-2021, holdt på Stevne for håp 12. september 2021, en begivenhet overført digitalt fra Gapyeong, Sør-Korea.

«Det er en stor og dyptfølt ære å holde en tale ved dette sjuende Stevnet for håp, og tale til dere i dag om en sak som står meg veldig nært – drømmen om fred og enhet på den koreanske halvøy. Jeg vil takke Universelt Fredsforbund og spesielt dr. Hak-ja Han Moon, et fantastisk menneske, for hennes utrolige arbeid for fred overalt i verden. Hennes historie om å flykte fra Nord-Korea som femåring da Koreakrigen var i ferd med å bryte ut, er et fantastisk eksempel på hvilken kraft som ligger i troen på en allmektig Gud.

Jeg vil også takke hennes avdøde mann Sun Myung Moon for at han grunnla Washington Times, en organisasjon som jeg har enorm respekt og beundring for. De har gjort en utrolig jobb.

Og jeg vil gratulere dr. Moon [Hak-ja Han] med lanseringen av det nye globale initiativet Tankesmie 2022, som samler eksperter fra hele verden for å fokusere på å løse konflikten på den koreanske halvøy.

Som dere alle vet, har USA en sentral rolle å spille for å skape varig fred i Korea. Noe av det jeg er mest stolt av å ha oppnådd som president, er at jeg bidro til å skape en ny vei mot en lysere fremtid for alle koreanere, en vei der splittelser og vansker fra fortiden én dag virkelig kan bli overvunnet – i et omfang ingen trodde kunne være mulig før – og at hele halvøya kan realisere sitt sanne potensial – noe som vil være helt utrolig.

Da jeg tiltrådte som president, var situasjonen verden sto overfor, temmelig dyster. I flere tiår hadde tidligere ledere ikke klart å gjøre noe med den stadig større faren for konflikt i den delen av verden. Tidligere president Obama fortalte meg til og med at situasjonen på den koreanske halvøy var en av hans største bekymringer i hele verden.

Når jeg ser tilbake i dag, er det lett å glemme hvor farlig situasjonen var, da jeg ble valgt. Missiler fløy, atomvåpen ble testet og kraftige trusler ble utstedt hver eneste dag. Som president visste jeg at jeg ikke bare kunne sitte og vente på at dette problemet skulle forverre seg enda mer. Hver administrasjon før meg hadde mislyktes, og det var derfor jeg var fast bestemt på å ha en annen tilnærming.

Under min ledelse førte USA en politikk preget av styrke, i en grad man ikke hadde sett før, og gjorde mer enn noen tidligere administrasjon for å sikre at Amerika og dets allierte alltid kunne beskytte sine innbyggere.

USA inntok en urokkelig holdning militært, diplomatisk og økonomisk. Vi gjorde det klart for alle at vi aldri ville la oss true med atomvåpen. Og som mange av dere vil huske, ble retorikken veldig, veldig tøff, stygg og vanskelig. Likevel lot jeg samtidig helt fra begynnelsen døren stå på gløtt for engasjement og dialog. Jeg visste at en hvilken som helst leder kan føre krig, men at det trengs et ekte mot for å gå videre med en mulighet for fred. Jeg tror at ledere aldri skal være redde for å snakke hvis det byr seg en anledning til å skape en bedre verden for deres folk.

Sentralt i det dristige diplomatiet min administrasjon slo inn på, var vårt nære samarbeid med våre allierte – Sør-Korea og Japan. President Moon [Jae-in] og statsminister Abe fortjener begge veldig mye av æren. De gjorde en fantastisk jobb.

Sammen gjorde vi i løpet av de fire årene større fremskritt enn noen trodde var mulig. Vi fikk flere enstemmige resolusjoner uten presedens vedtatt i FNs sikkerhetsråd. Vi fikk ​​gislene våre hjem. Det var så viktig, og jeg vil si det igjen: ‘Vi fikk hjem gislene våre.’ Og vi arbeidet med Nord-Korea for å få levningene av våre falne helter tilbake til amerikansk jord.

I 2019 ble jeg den første amerikanske president som noensinne har satt meg ned med lederen i Nord-Korea, da jeg møtte Formann Kim Jong-un i Singapore. Der etablerte vi et produktivt forhold og ble enige om et avgjørende mål – og det var virkelig et helt avgjørende mål – en komplett atomnedrustning, det viktigste ordet du noen gang kommer til å høre.

Public domain image. Cropped.

I 2019 ble jeg den første amerikanske president som satte fot i Nord-Korea, da vi møttes igjen i den demilitariserte sonen [mellom Sør- og Nord-Korea]. Selv om det ble klart på vårt andre toppmøte i Hanoi at Nord-Korea ennå ikke var klar til å inngå noen avtale, forble jeg full av håp for fremtiden.

Den dag i dag har Formann Kim holdt løftet han ga meg i Singapore om at det ikke ville bli flere oppskytinger av langdistanseraketter eller atomvåpenprøver. Nord-Korea har ikke gjennomført en større våpenprøving siden 2017, og av hensyn til hele verden håper jeg at det fortsetter. Men det trengs ledelse for å sikre at alt fungerer.

I løpet av siste halvannet år har en global pandemi herjet med planeten vår. Dessverre ble den koreanske halvøy og mange andre steder rundt om i verden rammet veldig, veldig hardt. Corona-viruset har forårsaket enormt mye lidelse for alle.

Idet vi kommer ut av denne pandemien, som på tragisk vis har krevd så mange liv, ber vi om at alle parter kan innse at nå ikke er tiden for flere konflikter, men for samarbeid. Det er ikke tiden for nye fiendtlige handlinger; det er tiden for et påfyll med håp. Og det er ikke tiden for å fokusere på å bygge opp våre atomlagre, men være fokusert på å bygge opp våre nasjoner for å skape en bedre og vakrere verden. Jeg tror virkelig at en ekstraordinær fremtid venter innbyggerne i Nord-Korea, og jeg har tro på at hvis de slår inn på en vei med atomnedrustning, kommer de til å få den fremtiden til å bli praktfull virkelighet.

Inntil den velsignede dagen kommer, forblir den absolutt nødvendige betingelsen for fred på den koreanske halvøy et sterkt Amerika. Som vi nylig har sett i andre deler av verden, inviterer svakhet bare til mer vold og kaos. Oppgaven for alle oss som ber om fred på den koreanske halvøy, er å sikre at alle våre nasjoner ikke bare har makt og rikdom, men av enda større betydning er det at vi må være sterke åndelig. Hver nasjon må tromme sammen viljen til å beskytte sine innbyggere og sine allierte og etterlate seg en bedre fremtid for våre innbyggere. Dette er kreftene og verdiene som inspirerer til endring, som beveger land og skaper historie, og som til slutt fører til fred.

Jeg har argumentert for det mange ganger før: hvis vi vil oppnå fred, må vi ha patrioter, og vi må sette høyt den gudgitte retten alle nasjoner og mennesker overalt har, til liv, frihet og å finne lykken.

I løpet av de siste fire årene har min administrasjon bevist at det ikke er noen grense for fremskrittene som kan oppnås, når verdens patriotiske og fredselskende nasjoner står stolte, selvsikre og forente på vegne av sitt folk.»

Oversatt til norsk av Knut Holdhus.