Aftenposten Junior har et stort oppslag om den koreanske bølgen 6. november. Avisen skriver utførlig om den store interessen for såkalt K-pop, popmusikk fra Sør-Korea, blant unge i dag. Den koreanske popgruppen BTS, som består av sju gutter, har for eksempel vært nummer 1 på iTunes i mer enn 65 land. Aftenposten Junior melder at tre klassevenner fra Oslo har begynt å lære seg koreansk for å forstå mer av tekstene.
Dette er et fenomen Sun Myung Moon beskriver i sin selvbiografi. På side 260-261 i den norske utgaven, Mitt liv for verdensfred, står det:
«Men for ikke så lenge siden begynte kinesiske journalister å ta i bruk uttrykket hallyu, som betyr «den koreanske bølgen». Det beskriver en utvikling der koreansk populærkultur er blitt en viktig eksportvare i Asia. Koreansk popmusikk, TV-drama og film har bidratt sterkt til at stadig flere lærer seg koreansk. Det er nå virkelig mange i Japan, Mongolia, Vietnam og til og med i Afrika og andre steder rundt om i verden som kan koreansk.
Dette er ingen tilfeldighet. Et språk har sjel. Japanerne gjorde så mye for å avskaffe det koreanske språk mens de okkuperte Korea, fordi de ville ødelegge den koreanske folkesjelen. At flere og flere nå bruker koreansk rundt om i verden, betyr at den koreanske sjel sprer seg vidt og bredt. Kulturelt påvirker Sør-Korea verden mer og mer.»
Mange stiftet bekjentskap med den koreanske bølgen på grunn av den internasjonale superhiten Gangnam Style i 2012, fremført av rapperen Park Jae-sang, bedre kjent som PSY.
Den amerikanske forfatteren og journalisten Mark James Russel har bodd lenge i Sør-Korea og skrev boken «Pop goes Korea». Den tar for seg hvordan underholdningsindustrien i landet vokste fram på 90-tallet. Russel sier til Dagsavisen (artikkel 10. november 2012):
«Den politiske åpenheten i Korea etter olympiaden i 1988 var viktig, og gikk hånd-i-hånd med stor økonomisk vekst. Denne politikken og økonomien tillot koreanere å fokusere mer på kultur, samtidig som de styrket sin underholdningsindustri. Korea har alltid sett på seg selv som et lite land, i skyggen av Japan og Kina, og har derfor hatt stort fokus på eksport. Det samme er gjeldende i underholdningsindustrien, og siden 90-tallet har de forsøkt å skape suksesser også i utlandet.»
