Vår kjære bror Olav Bliksås døde da hans hjerte plutselig og uventet stoppet 14. juni 2017 på et sykehjem i Sør-Frankrike, der han var på grunn av sin parkinson-sykdom. Han ble 70 år og etterlater seg sin kone Joelle og sønn Kim. Olav ble født 16. oktober 1946 i Stadsbygd i Rissa på Fosenhalvøya, Sør-Trøndelag som eldste bondesønn på en gård. Han ble medlem av Enhetskirken i 1973 mens han studerte tysk og engelsk i Wien og ble velsignet i ekteskap i 1978 med franske Joelle Brouchier som et av 118 par på en stor seremoni i London. Han var fra 1975-1978 med på internasjonale evangeliseringsteam i England, Tyskland, Frankrike, Japan (to år) og Sør-Korea og på det første norske fondraising-teamet i 1978. Olav studerte også på Unification Theological Seminary i New York i 1979-1980 og arbeidet med den norske bevegelsen fram til 1985, da han og Joelle flyttet til hennes hjemsted Nice på den franske middelhavskysten. Kim ble født der.
Seonghwa-seremonien ble holdt 17. juni på gravstedet der hele Joelles familie er stedt til hvile. Rundt 30 hadde møtt opp for å si et siste farvel – familie, medlemmer av Familieforbundet, naboer, søskenbarn og tanter. Joelle fortalte litt om Olavs liv, blant annet hvordan han etter å ha fått parkinson, gjorde en stor innsats for å kunne gå igjen og leve et normalt liv. Hver dag leste han fra Enhetspinsippene og studerte koreansk.
Deres sønn Kim leste kirkefaderen Augustins dikt «Love Never Disappears», om hvordan de etterlatte ikke burde være triste . Døden betyr nemlig at man bare går over i en ny verden, en ny etappe i livet. Den avdøde ønsker aldri å bli husket med tårer.
Det var også anledning for dem som ville, til å legge en rose på kisten og kaste jord på den.
