Kain-abel-forhold

Uttrykket henviser til forholdet mellom de to eldste sønnene i menneskehetens første familie. Historien er full av eksempler på at denne første striden har gjentatt seg på mange forskjellige plan, f.eks. innen individet i striden mellom sinn og kropp, mellom søsken, i familiefeider, stammekriger, kriger mellom nasjoner og i svære globale konflikter mellom blokker av nasjoner. Ofte har partene i slike konflikter et kain-abel-forhold til hverandre. Grunnen til at uttrykket blir brukt for å beskrive konflikter mellom to parter, er at Gud alltid vil at parter i konflikter blir forsonet med hverandre, slik han ville det i forholdet mellom Kain og Abel.

Aftenposten tar opp temaet i en artikkel i juli 2021:

I en artikkel han har skrevet selv, argumenterer Vladimir Putin for hvorfor russere og ukrainere er «ett og samme folk». Det har ikke falt i god jord. […] – Jeg har sagt det mange ganger før, og kan si det igjen, slik jeg ser det, er russere og ukrainere ett folk.
I mandagens artikkel ville Putin utdype hva han mente med det, skriver han selv.
Gjennom teksten peker han på Ukraina og Russlands felles historie, språk og kultur. Båndene mellom de to nabolandene er broderlige, oppsummerer Putin. […] – Imponerende, sa Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, sarkastisk på tirsdag. […] Men det var særlig en del av artikkelen som fikk Zelenskyj til å reagere.
Det var Putins uttalelser om at landene er som brødre.
Russlands handlinger har vært alt annet enn broderlige, parerte Zelenskyj:
– Om de har det, har det vært mer som Kain og Abel.
Med det referer han til en bibelsk fortelling. I bibelen er Kain og Abel barn av Adam og Eva. I fortellingen dreper Kain sin bror.
– Fra «Vi er som brødre, skrev Putin. Som Kain og Abel, da, svarte Ukraina», en artikkel av Gina Grieg Riisnæs, Aftenposten torsdag 15. juli 2021, side 18.

Også lederen for Den ukrainske ortodokse kirke bruker Kain-abel-begrepet:

Bare én kirkefyrste fra Moskvas patriarkat har hatt motet til å kalle en spade for en spade. I skarp kontrast til patriarkens [Patriark Kirill] tåketale, sa metropolitt Onufrij av Kyiv og hele Ukraina og leder for Den ukrainske ortodokse kirke under Moskva-patriarkatet:
«Trøbbel har nådd oss. Russland har beklageligvis innledet et militært angrep mot Ukraina, […] Vi fastholder Ukrainas suverenitet og integritet, og henvender oss til Russlands president med bønn om en umiddelbar slutt på denne krigen mellom brødre.»[…] Og det er verdt å merke seg at metropolitt Onufriy refererer til Kain: «Både det ukrainske og det russiske folket kom ut av Dneprs døpefont, og krigen mellom disse folkene er en gjentakelse av Kains synd, han som drepte sin egen bror av misunnelse. En slik krig kan ikke rettferdiggjøres overfor verken Gud eller mennesker.»
Onufrij erkjenner slektskapet mellom det ukrainske og det russiske folket, og feller en nådeløs dom over Russlands handlinger når han sammenligner det med Kain og slik tar opp spørsmålet om moralsk ansvar for de begåtte handlingene.
– Fra «Patriark Kirills moralske kollaps», en kronikk av Sergei Chapnin, tidligere redaktør for The Moscow Patriarchate Publishing House, Vårt Land lørdag 5. mars 2022, side 32-33.

Den norske forfatteren Nils-Petter Enstad tar for seg kain-abel-begrepet:

Han fikk Nobelprisen i litteratur, men huskes i bunn og grunn for én bok. […] Vi snakker om William Golding, mannen som skrev «Fluenes herre». […] Romanen handler om noen gutter som strander på en øde øy etter et forlis. Øya er et paradis, og guttene liker den godt, men vil likevel hjem igjen. Mens de venter på å bli reddet, må de finne måter å samarbeide og styre seg selv på. De velger en leder, Ralph, og han lager regler som alle skal rette seg etter. De lager et bål som de alltid må holde liv i, slik at forbipasserende båter kan se røyken og komme og redde dem. Noen må derfor til enhver tid passe på at ikke bålet slukner.
Men Ralphs system slår snart sprekker. Det blir for passivt for de i flokken som mer action-orienterte. De samler seg derfor rundt Jack, en annen av guttene. Han tar noen av disse med seg for å jakte på griser, som det finnes en del av på øya.
Allerede her kan vi ane en Kain og Abel-situasjon; jorddyrkeren contra jegeren. Snart har man to partier eller to stammer som sloss mot hverandre. Det blir en klassisk sivilisasjonskamp. Den andre verdenskrig lå ennå ikke ti år unna da boka kom ut, og den ble da også lest i det perspektivet.
– Fra «‘Fluenes herre’ – en moderne apokalypse», en kronikk av Nils-Petter Enstad, forfatter, avisen Dagen onsdag 25. september 2019, side 24-25.

Bibelen beskriver Kains situasjon slik:

Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den» (1. Mosebok 4,6-7).

Den norske presten Knut Grønvik utdyper Kains holdning:

Kain bøyde nakken og stirret ned for seg. Der så han ingen andre. Han krøkte seg inn i seg selv. Selvsentrert og selvrettferdig. Og dermed lå synden på lur ved døra. Den krøp også inn i ham og krøket seg sammen med den selvmedlidende mannen.
Vi vet hvordan det gikk. Kain er urtypen på hvordan synden tar makt over oss mennesker. Løsningen ligger i å se opp – i ordets mange betydninger. «Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp.» Løfte blikket og se de andre. Få øye på våre medmennesker. Se at også de har kamper å kjempe. Ta deres sår og smerte inn over oss. Og så løfte blikket enda høyere, så vi ser deres skaper som står bak dem – også det i ordets mange meninger. Han som spør oss, slik han spurte Kain: «Hvor er din bror?»
– Fra «Incurvatus in se», en artikkel av Knut Grønvik, pensjonert prest, Vårt Land lørdag 5. mars 2022, side 44.

Les også Det gode seirer i ny bok

Teksten er fra seksjonen

Familieforbundet for Verdensfred og Enhet

Begreper