Home/Temaer/Vitenskap og verdier/Kjærlighet og å forbedre omgivelsene
Kjærlighet og å forbedre omgivelsene 2017-03-03T23:35:00+00:00

ICUS

Vitenskapenes moralske orientering

Rollen en forent vitenskapsverden spiller for verdens moralske orientering

Kjærlighet og å forbedre omgivelsene

Kjærlighet kreativitetHvordan kan vi da skape en åndelig reformasjon? Vi må etablere en målestokk for hva som er godt. For å avgjøre hva som er godt, må vi først finne kjærlighetens sentrum. Det er fordi å være god vil si å praktisere kjærlighet. Hva kan da kjærlighetens sentrum være?

Det må være Gud. Han er et unikt, evig og uforanderlig vesen, som eksisterte før universet ble til. Kjærlighet er det som strømmer fra ens hjerte, og som uttrykker det dypeste i ens hjerte. Derfor er det hjerte som er selve kjernen i Gud. Gud er et vesen preget av enhet og er den fundamentale årsak til det store makrokosmos som ontologi tar for seg. Tilblivelsen av det store makrokosmos fra denne fundamentale årsaken betyr rett og slett at  Gud skapte det.

Hvordan kunne så Gud skape vårt store makrokosmos og mennesket? Gud var i stand til å gjøre det fordi han har et hjerte. Og der det er et hjerte, manifesterer det seg liv. Der det er liv, kan  utvikling og skapende aktivitet finne sted. For å skape må man alltid ha en hensikt. Det er fordi hjerte orienterer seg mot et mål. Skapelseshensikten kan bare ha vært å oppleve gleden Gud lengtet etter i sitt hjerte. En slik glede oppstår på grunn av skaperverket, og spesielt når mennesket begynner å ligne på Gud. Guds hensikt med å skape er at mennesket og en verden der alle er lykkelige – himmelriket – gjenspeiler Guds kjærlighet og kreativitet. Guds kjærlighet og skaperevne har med henholdsvis ånd og materie å gjøre. Vi vet dette er slik fordi menneskets ideal er å finne slike mennesker og en slik verden.

Det ideelle er den verden som opprinnelig ble skapt for mennesket som dets hjem. Det faktum at idealet mennesket søker, er en verden der alle er lykkelige, betyr at en  slik verden var akkurat det Gud planla for oss mennesker. En slik verden gjenspeiler Guds kjærlighet og skaperevne og blir derfor en verden full av glede.

På grunn av vår fantastiske vitenskapelige utvikling er vi begynt å arve Guds skaperevne, men vi har ennå ikke lyktes i å arve hans kjærlighet. For at vår kjærlighet skal begynne å ligne på Guds, må vi praktisere kjærlighet og leve et liv preget av det gode. Mennesket burde gjøre Gud, kjærlighetens kilde, til det sentrale for sin målestokk for hva som er godt. Ettersom Gud både er det sentrale vesen for skaperverket og essensen av det, er hans kjærlighet uforanderlig og evig, selv om livet i den skapte verden, verden på virkningplan, er kortvarig.

Når vi derfor bruker Gud som vår målestokk for hva som er godt, blir det mulig å ha absolutte verdier. Da kan en verden med varig fred der alle er lykkelige i all evighet, bli til.
En ideell verden dreier seg om å realisere Guds skapelseshensikt og er en verden som gjenspeiler Guds natur. Derfor søker mennesket hele tiden ikke bare et harmonisk og fredelig liv fullt av Guds kjærlighet. Vi mennesker forsøker også å forbedre omgivelsene ved bestandig å skape nye ting.

Da går ikke å skape simpelthen ut på å produsere, men har heller med alle kreative prosesser å gjøre – å komme med nye ideer, planlegge, forbedre og produsere.

Les videre

Teksten er fra en tale dr. Sun Myung Moon holdt på den første internasjonale konferansen om vitenskapenes enhet (ICUS) holdt på Waldorf-Astoria Hotel i New York fra 23. til 26. november 1972.