Reinkarnasjon – 2 2017-01-29T07:58:18+00:00

Vår åndelige virkelighet

Reinkarnasjon – 2

Buddhas laere

For å forstå om det er sannhetsgehalt i reinkarnasjonslæren er vi nødt til å gå tilbake til dens orientalske kilder. Buddhismen f.eks. benekter eksistensen av en sjel eller et jeg. Ifølge buddhismen har menneskene i sin svakhet, frykt og uvitenhet, og for å trøste seg selv, funnet på, og klamrer seg til, forestillinger om Gud og en evig sjel. Læren om at det ikke finnes en sjel kalles anatta-læren. I sin bok Buddhas lære (What the Buddha Taught) skriver en av de fremste autoriteter på buddhismen, Walpola Sri Rahula: «Hvis det ikke finnes noen evig og uforanderlig enhet eller substans som sjel eller «selv» (atman), hva er det da som kan få fornyet eksistens eller bli gjenfødt etter døden?

[…] Hvis vi kan forstå at vi kan ha en slags kontinuitet her i dette livet uten noen slags evig og uforanderlig substans som sjel eller «selv», hvorfor kan vi ikke da forstå at disse energiene i seg selv også kan gå videre uten noen sjel eller «selv», selv om kroppen slutter å fungere? Når vår fysiske kropp ikke lenger er i stand til å fungere, dør ikke energiene med den, men går videre i en annen form, og det er dette vi kaller et annet liv. […] Et barn vokser opp og blir en mann på seksti år. Sekstiåringen er ikke det samme som barnet, men han er ikke en annen person heller. På samme måte er det med en person som dør her og blir gjenfødt et annet sted. Han er ikke den samme personen, men heller ikke en annen. Bevegelsen går videre. Mellom død og fødsel er det bare et eneste tanke-øyeblikk: det siste tanke-øyeblikket i dette livet legger betingelsene for det første tanke-øyeblikket i det vi kaller det neste liv.» (side 40-41) (Solum Forlag, Oslo 1991, oversatt til norsk av Kåre A. Lie)

Her er en typisk buddhistisk måte å betrakte identitet på:

Buddhismen

Det å være menneske er ingen varig identitet. Vi tar feil hvis vi tror at vi egentlig er mennesker. Det er ikke rett å se på saṃsāra [individets uopphørlige fødsel, død og gjenfødsel] som om det er mennesker som blir gjenfødt som guder eller dyr. Det er heller ikke guder som blir gjenfødt som mennesker. Alle vesener i saṃsāra er karmiske baner.
Fra «Buddhismen», en bok av Knut A. Jacobsen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, utgitt på Pax Forlag 2000, ISBN 82-530-2208-5. Utdraget er fra side 57.

Den samme Jacobsen beskriver hvor vanskelig det er å unnslippe «gjenfødelseshjulet», som alle vesener skal være del av:

Frigjøring fra saṃsāra er bare mulig som menneske. […] Selv om dyr er like mennesker på den måten at de er karmiske baner, er det kun mennesker som kan virkeliggjøre nirvana. Selv om det er mange mennesker i verden, er det faktisk slik at i forhold til hvor mange levende vesener som eksisterer, er det nesten umulig å oppnå en menneskelig fødsel. Hvor sjelden et vesen blir gjenfødt som menneske, er illustrert i denne fortellignen til Buddha: På det store havet flyter det en ring. I det havet som ringen flyter på, bor det en blind skilpadde. Hvert hundrede år kommer skilpadden til overflaten et eller annet sted i det store havet. Tiden mellom hver gang en karmisk bane får gjenfødsel som menneske er like lang som mellom hver gang skilpadden treffer ringen. Sjansene for at den skal treffe den flytende ringen er statistisk omtrent lik null, og like liten er sjansen for at en karmisk bane skal få fødsel som et menneske.
Fra «Buddhismen», en bok av Knut A. Jacobsen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, utgitt på Pax Forlag 2000, ISBN 82-530-2208-5. Utdraget er fra side 56-57.

Dystre utsikter for alle som er med på gjenfødelseshjulet med andre ord! Tradisjonell jødisk og kristen monoteistisk lære hevder derimot at ånden til hvert enkelt menneske forblir individ i all evighet. Vi kan dermed ikke ta reinkarnasjonslæren ut av sin orientalske sammenheng og bruke den i en kristen sammenheng uten å presisere hva vi snakker om.

Les videre