Paradis 2017-01-30T07:20:24+00:00

Vår åndelige virkelighet

Paradis

paradisParadis (Luk 23,43; 2. Kor 12,3) ligger over den nedre himmel og er langt lysere og flottere, med storslåtte fjell, himmelblå elver, søtt duftende blomsterenger og skjønn musikk, som ens sinn og hjerte gleder seg over. De som befinner seg på de høyeste nivåene av paradis, lever i en vidunderlig tilstand og er fullstendig i harmoni med all skjønnheten som omgir dem. Paradis har tre nivåer.

De som hengivent levde et liv basert på det gode her på jorden, befinner seg på det nederste nivå av paradis. Mange gode kristne holder til her. Det gjør også mange ikke-kristne som levde et liv preget av en tilsvarende grad av godhet, sannferdighet og medfølelse. Fra Enhetsprinsippenes perspektiv er de på dette nivået de gode menneskene fra Det nye testamentes tidsalder, da man ble rettferdiggjort av sin tro, samt utallige andre som har nådd et lignende åndelig nivå. Akkurat slik hengivne kristne lever, basert på tro på Jesus Kristus, er det troende fra hver religion som investerer seg for Gud med en lignende oppriktighet, selv om de bruker andre navn på Gud: Allah, Krishna, Buddha eller Det høyeste vesen. Også oppriktig søkende mennesker og ikke-troende som har levd et rettferdig liv, og som setter et liv basert på det som er sant og rett, høyere enn det verdslige, kan nå et slikt høyt nivå av åndelighet og bli belønnet med et liv i paradis. De som holder til i paradis, er alle det vi kaller livsånder. De har hvite klær, som av og til er omgitt av lys.

De som har utviklet sin åndelighet og kjærlighet til et høyt nivå, befinner seg på det midtre nivå i paradis. De levde sitt liv for menneskeheten basert på selvoppofrende kjærlighet, der de til og med tilga sine fiender. Buddha, Konfutse, Muhammed (fvmh) og alle religionsgrunnleggerne, unntatt Jesus, har sin bolig her. Hver på sin måte lærte de om den samme guddommelige kjærlighetskilde og var for sine disipler en manifestasjon av denne kilden. Hellige som videreførte oppgaven til disse grunnleggerne og kopierte deres eksempel, holder også til på dette nivået. Lys stråler ut fra deres hvite klær, mens hodet er omgitt av en gullkantet strålende glorie.

Kjærligheten disse hellige demonstrerte i sitt jordiske liv, var en moden kjærlighet, men var begrenset til en hjertets verden preget av søskenkjærlighet. Kjærlighet for sin neste, kjærlighet for menneskeheten og kjærlighet for sine fiender er i en videre forstand søskenkjærlighet. Konfutse lærte om familieetikk, men la for stor vekt på barnas plikter overfor sine foreldre uten å forklare på en klar måte om kjærligheten foreldrene må vise barna. Det er ingen som har lært om hvordan ekteskapelig kjærlighet og foreldrekjærlighet er ment å representere de høyeste utviklingstrinn av ens kjærlighet innen familien, en utvikling som skulle føre til en fullkommen kjærlighet, og som begynte med barns kjærlighet og søskenkjærlighet. Fra Enhetsprinsippenes perspektiv kan deres kjærlighet ikke utvikle seg forbi det nivå Adam og Eva hadde nådd før syndefallet, da de var i ferd med å vokse til den nødvendige modenhet for et ekteskap velsignet av Gud og for å bli sanne foreldre. De på dette stadiet befinner seg på samme nivå som de høyeste englene, under toppen av vekststadiet.

Det er bare Jesus som er på det aller høyeste nivå av paradis. Han styrer hele den åndelige verden basert på Guds kjærlighet. Skjønnheten av den åndelige verden på dette stadiet er ubeskrivelig, som kjærligheten selv. Som Guds enbårne sønn er Jesus i en klasse for seg selv, selv om han i sitt jordiske liv lærte sine disipler om en søskenkjærlighet som ikke var forskjellig fra det grunnleggerne av andre religioner lærte. Men fordi han ikke kunne opprette et grunnlag med fire posisjoner på familieplan, befinner ikke Jesus seg i Guds rike, som kun er for sanne familier.

Les videre