Home/Temaer/Vår åndelige virkelighet/Jordnære ånder – 1
Jordnære ånder – 1 2017-06-21T18:24:14+00:00

Vår åndelige virkelighet

Jordnære ånder – 1

Ikke alle ånder forlater imidlertid det jordiske når man dør. Slike ånder kalles for spøkelser, gjenferd, skrømt, gjengangere, gespenster, daudinger, osv.

Enkelte ånder forblir her på jorden, som jordnære ånder, som folk på jorden kan være besatt av, eller som kan vise seg som spøkelser. Dette skjer fordi de ikke skjønner at de er døde. De trenger hjelp for å forstå hvor de egentlig hører hjemme, og få muligheten til å komme seg til den evige åndelige verden. Spøkelser er ofte mennesker som har mistet livet på unaturlig vis eller ikke får fred med seg selv i sjelen. Det kan hende de er blitt utsatt for grove overgrep eller har lidd stor urett.

Beretninger om gjengangeri oppstår spesielt ved dødsfall utenom det vanlige, som ble oppfattet som en  «dårlig død». Enten det er drap, død etter unormalt sinne, eller plutselig dødsfall sittende i en seng eller i en stol, handler det ofte om uoppgjorte konflikter som gjør at den døde går igjen. Frykten for at dette skulle skje, påvirket gravferdsritualene.
– Fra «Frykten for de døde», en artikkel av Torbjørn Tumyr Nilsen i Klassekampen fredag 19. mai 2017, side 24-25.

Den samme artikkelen beskriver hvor sterk frykten for gjenferd har vært opp gjennom tidene. Like vest for den engelske byen York ligger Wharram Percy, en liten by som ble folketom på begynnelsen av 1500-tallet. Der ble det i 1963 og 1964 gravd fram 137 oppkuttede beinrester fra minst ti forskjellige personer. Mange har forsøkt å forklare funnet, men ifølge en artikkel i Journal of Archaeological Science: Reports har forskere nå konkludert med at den mest troverdige forklaringen er frykt for at de døde skulle gå igjen. Folk ser ut til å ha trodd at de ødelagte beina ville forhindre at de døde kunne komme og hjemsøke de levende. Simon Mays fra Universitetet i Southampton er biolog som har spesialisert seg på gamle beinrester. Han er mannen bak forskningen og sier: «Ideen om at beina fra Wharram Percy er levninger fra lik som er brent og lemlestet for å hindre dem i å stå opp fra gravene, er den som passer best med funnene våre.»

Det har vært en lignende frykt for gjenferd her i Skandinavia. I Bockstensmyr i Varbergs kommune i Halland på den svenske vestkysten fant man i 1936 et godt bevart lik, som ble kjent som Bockstensmannen. Man har beregnet at han må ha dødd mellom 1350 og 1370. Liket ble slått ned i bakken med påler, en eikepåle gjennom hjertet og to bjørkepåler andre steder på overkroppen. Forskere mener at pålene ble brukt for å forhindre at mannen skulle gå igjen.

Her er en del beretninger om spøkelser fra Norge:

Bærum:

— Ånder har vi alltid rundt oss. De som går igjen, har ikke skjønt at de er døde, eller de har noe de vil fortelle. Dermed lager de ubehag i et hus, ved å leke seg med elektriske apparater, flytte på møbler eller skape kald trekk. Folk kan også bli syke, ikke fordi åndene vil det, men fordi åndene påfører sin smerte på menneskene, sier [healer Knut] Sørli.
I dag skriver Dagbladet om Bærum sykehus, som tilkalte en klarsynt åndeutdriver for å rense en avdeling på sosialmedisinsk klinikk på gamle Blakstad. Flere av beboerne på avdelingen for rusmisbrukere har klaget på mystiske ting og dårlige energier. […] Han mener at åndene ikke er farlige, men at de ofte er frustrerte.
— Du kan jo tenke deg selv, hvis noen plutselig flytter inn i huset ditt, flytter på møblene dine og overser deg fullstendig.
— Slik opplever åndene det, når de ikke har skjønt at de selv er døde. Jeg hjelper dem til å innse det og gå over på den andre siden, sier han.
— Fra «— Noen ganger skjønner ikke de døde at de er døde», en artikkel der healer Knut Sørli, kjent fra TVNorge-programmet «Åndenes makt», intervjues, Dagbladets nettutgave torsdag 6. november 2008.
— Men Strømnæss, helt ærlig, som en voksen mann: Du TROR ikke på spøkelser?
— Jeg ikke bare tror — jeg vet. Det høres kanskje litt selvsikkert ut, men jeg vet at disse hendelsene er reelle. Etter syv sesonger sitter vi på et hundretall sikre og pålitelige observasjoner av fysiske fenomen. Hadde vi, eller de medvirkende, manipulert dette, hadde programserien vært død etter én sesong.
Fra «Spøker ikke», en artkkel der Ronny Berg intervjuer Tom Strømnæss, programleder for «Åndenes makt» på TVNorge, Magasinet Helg lørdag 1. desember 2012, side 15, vedlegg til VG på lørdager.
Skien: 
I sommer fordrev sjaman Gro Eilefsen to hjemløse sjeler fra Norges Bank-bygget i Skien. Sjamanen ble hyret inn av prosjektlederen fra kommunen.
— Under oppussingen av bygget skjedde det så mye uforklarlig. Dører gikk opp eller igjen og lys slo seg av og på, forklarer Nina Haugland [prosjektleder for oppussingen og ansatt i teknisk etat i kommunen] En heis som hadde stått i ti år, ble satt i stand igjen. Men dagen etter stoppet den opp. — Noen måtte fysisk ha slått av automatikken. Entreprenøren nektet for å ha gjort noe. Det kunne gått ut over sikkerheten på huset, sier Haugland.
Til slutt kontaktet hun en sjaman […], Gro Eilefsen, for egne penger og på sin egen fritid. […] Hun gikk en runde på huset […] og fant to hjemløse sjeler […].
I kjelleren fant hun en vaktmester som satt fast i sluket. [— Vaktmesteren var veldig opptatt av elektronikk, og det var årsaken til de tekniske problemene, sier hun ifølge «Jaget gjenferd fra bank», Vårt Lands artikkel om samme tema tirsdag 29. september 2009, side 7.].
På loftet fant hun en dame i et kott. Hun hadde psykiske plager […] og var muligens blitt sperret inne. — Hun var fryktelig redd, forklarer Eilefsen. Damen fortalte henne selv at hun het Amalie, og at hun bodde i Melgaardsgården i sentrum av Skien.
Eilefsen [kalte] de to sjelene til seg […]. Hun forklarte dem at de er døde og sendte dem over til «den andre siden». — Vaktmesteren kviet seg litt fordi han mente han måtte passe på bygget, forteller hun. […] — Det er hjemløse sjeler overalt. Det er veldig vanlig, mener hun. […] I etterkant har hun gravd i historien til huset i håp om å finne ut hva som kan ha skjedd. […] Etter å ha googlet «amalie norges bank» fant hun en Amalie Erichsen som skal ha bodd i Melgaardsgården, og som fikk post i Norges Bank i Oslo.
— Fra «Hyret inn sjaman til Norges Bank», en artikkel i Varden torsdag 24. september 2009.