Helvete – 5 2017-01-30T03:06:51+00:00

Vår åndelige virkelighet

Helvete – 5

Helvete 3Det andre nivået av helvete, under det første, er langt mørkere og dystrere. De som holder til der, står fast med beina i jorden som røtter på et tre. Skjebnen disse stakkarene er blitt til del, er å leve uten å kunne røre seg i hundreder eller tusener av år. Mange av dem begikk selvmord. Selv om man kanskje ikke ser på selvmord som noe kriminelt her på jorden, er det en grov forbrytelse i den åndelige verden. Andre i denne delen av helvete begikk grusomme mord.

Det tredje nivået av helvete er enda dystrere og skumlere. Forestill dere strendene i Alaska etter Exxon Valdez-katastrofen i 1989, tilgriset med et forferdelig oljesøl, med en uhyggelig stank fra en tykk sort røyk. De som holder til i denne regionen av helvete, kan man bare se når de kommer opp til overflaten i en svart oljeaktig myr. De er oppe lenge nok til å kunne dra pusten dypt før de forsvinner ned igjen. De fortsetter en slik tilværelse i tusener av år. Andre stakkarer står rett opp og ned som pæler av stein og kommer av og til med et dypt, dypt sukk. I denne delen av helvete finner vi tyranner og massemordere.
Dantes «Komedie» skildrer forfatterens reise gjennom det hinsidige, fra helvete, via purgatoriet (skjærsilden) til paradis. Særlig helvete er preget av stillstand: De fortapte er lenket, bundet til jorden, ligger i kister; bevegelsene deres er stadige gjentakelser; […] I møte med Satan gripes Dante av «isnen», «afmagt» [ifølge Ole Meyers danske gjendiktning] og språkløshet: Han føler ubehag og blir passiv og ubevegelig.
Scenen kan minne om drømmer der jeg blir forfulgt av noe uhyrlig og vil flykte, hvor beina føles tunge og trege, kroppen slapp og ubevegelig. Jeg vil løpe. Bakken er sand eller gjørme, jeg innhentes av det fryktinngytende. Slike drømmer har sitt motstykke i drømmer der jeg kan fly, bevege meg lynraskt og lett, hvor jeg behersker verden. Drømmer hvor alt er mulig, og verden er ubegrenset.
— Fra «Tinder fra dødsriket», en kronikk av Sigurd Hverven, masterstudent i filosofi, Klassekampen tirsdag 5. august 2014, side 12-13.
Tror du det er brennende varmt nederst i Helvete? At stakkarslige sjeler pines til døde av en sadistisk fangevokter? Tro om igjen. I bunnen av Helvete er det ikke varmt. Der er det iskaldt. Hvorfor det er så kaldt der? Fordi hatet ikke lengre er varmt. Hat er ikke varmt over tid. Det kan isne til, og bli bitter hardhet og kulde. I bunnen av Helvete er alt frosset til is. De som er her ligger eller sitter fastfrosset i en sjø av is. Her sitter de som ikke lengre ser andre enn seg selv og sine egne bitre erfaringer, og som til evig tid henger fast i dem. De som angir, sverter og skader sine fiender offentlig, og hvor skaden de påfører andre er det eneste livgivende de kan håpe på for egen del. Alt annet er uinteressant for dem. Her er de som sitter fastfrosset i sitt eget perspektiv. Her er de som brukte makt, men som ble fanget av den.
Bildet er fra Dantes Inferno. Det er fra fortellingen til dikteren og politikeren som ble utvist fra Firenze, og som hevdet at han tok en privat guidet tur gjennom dødsrikene påsken 1300.
— Fra «Lederfokus», en artikkel  i Ukeavisen Ledelse 3. oktober 2008.

Helvete vil likevel ikke vare i all evighet. Frelsens lys kommer til å skinne selv på dem som er innesperret i det mørkeste helvete. Etter hvert som Guds rike blir opprettet her på jorden, vil det også bli mulig å befri stakkarene i helvete. Helvete i den åndelige verden oppsto som et direkte resultat av at det først ble til her på jorden. Når det derfor blir avskaffet på jorden, vil det også forsvinne i den åndelige verden. I Enhetsprinsippene står det: «Gud planlegger å avskaffe helvete fullt ut. Tiden det tar avhenger av hvor lenge hvert enkelt menneske trenger for å betale den nødvendige godtgjørelse for sine synder» (Oppstandelse 3.3).

Les videre