Helvete – 3 2017-01-30T02:22:23+00:00

Vår åndelige virkelighet

Helvete – 3

Jeg tror ikke på en glansbildegud som sier at det ikke er så farlig med ondskapen og fikser en happy end for alle. Jeg tror heller ikke på en guddommelig hevner som tilintetgjør de ugudelige i et apokalyptisk harmageddon eller piner de ulydige i en evig konsentrasjonsleir av et helvete.
Hvis valget stod mellom glansbildeguden og hevneren, ville jeg nok ha foretrukket den første. Men det valget gir ikke mening. Det må et oppgjør til, en dom.
— Fra «Sagt og usagt om helvete», en kronikk av Notto R. Thelle, seniorprofessor ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, Vårt Land lørdag 31. oktober 2015, side 32-33.
I Per Kværne og Kari Vogts «Religionsleksikon» defineres «helvete» fra det norrøne ordet «hel» og er en betegnelse på døden, dødsriket og en straff som enten er tidsbegrenset eller evig.
— Fra «Apokalypse og dommedag», en kronikk av Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og forfatter, avisen Dagen fredag 21. februar 2014, side 3.
Helvetet forstås altså ikke som et «sted», men en tilstand vi tillater oss selv å være i; vi plasserer oss selv i helvete når vi handler på tvers av Guds vilje, på tvers av vår menneskelige integritet. Helvete, himmel og dom handler ikke om en tyrannisk guddom, men om menneskets respons på Guds godhet; og det handler om nærværende, potensielle realiteter her og nå. Ja, også om evigheten, men ikke om lykkelodd basert på en avkrysningsliste over rette meninger på dommens dag. […] ingen hater helvetet mer enn Gud.
— Fra «Det finnes et helvete», en kronikk av Peder K. Solberg, forskningsstipendiat Norsk Lærerakademi, Aftenposten, morgenutgaven, tirsdag 19. mai 2009, kulturseksjonen side 4.

I helvete holder de til som hovedsakelig levde et selvsentrert liv på jorden. De gjorde hele tiden som de selv ville, og deres liv var preget av løgn, svik og urettferdighet. De stjal, myrdet og voldtok. Selv om de rent ytre sett levde på en respektabel måte, var deres hjerte fullt av sjalusi, hat, griskhet, begjær, sinne og klaging. Etter at de har vært i den åndelige overgangsverden en stund, blir de ledet til helvete av dem på samme lave åndelige nivå og som er til stede og ser i dommens speil hva slags liv nykommeren har levd. Helvete er delt i tre nivåer, som alle er mørke, illeluktende, klamme og dystre. Det som skiller de forskjellige nivåene i helvete fra hverandre, er ondskapen de som holder til der, har begått, hvor alvorlig den er, og hvor sterkt den preger vedkommende.

  Jeg har blitt vist hvordan gleden over den ekteskapelige kjærligheten fører en inn i himmelen, og hvordan gleden over ekteskapsbrudd fører en til helvete. Den ekteskapelige kjærligheten i himmelen øker stadig ettersom man nærmer seg himmelen helt til følelsene av salighet og lykke blir så sterke at de ikke kan beskrives. […] På den andre siden fører ekteskapsbrudd til helvete, steg for steg nedover helt ned til det laveste av helvetene, der det ikke fins noe annet enn det som er uhyggelig og fryktinngytende. Dette er den skjebnen som venter dem som bryter ekteskapet mens de er i verden. Med de som bryter ekteskapet menes de som finner glede i å bryte ekteskapet, og som ikke finner noen glede i ekteskapet.
— Fra «Himmel og helvete» (1758) av Emanuel Swedenborg, seksjonen «Ekteskap i himmelen», avsnitt 386 (side 304-5). Boken er utgitt på Vidarforlaget 2011. Oversatt til norsk av Tor Halstvedt og Per Bingen.