Helvete – 1 2017-01-30T01:31:13+00:00

Vår åndelige virkelighet

Helvete – 1

Noe av det første vi må forstå når vi snakker om helvete, er at Gud ikke er en streng dommer som sender millioner av mennesker luks til helvete på grunn av feiltrinn de har begått i sitt jordiske liv. Som Sun Myung Moon sier:

Sun Myung Moon

Mens du lever på jorden, blir alle dine handlinger og bevegelser uten unntak registrert i ditt åndelige jeg og med Guds lover som målestokk. Du vil derfor gå inn i den åndelige verden med et utseende identisk med ditt åndelige jeg, som har registrert ditt liv i den fysiske verden hundre prosent. På ditt åndelige jeg vil det vise seg tydelig om du har levd et modent og godt liv eller et «markspist», råttent, ondt liv. Det betyr at Gud ikke kommer til å dømme deg. Du kommer til å være din egen dommer. Forstår man denne forbløffende og skremmende åndelige loven, hvordan tør man da komme til slutten på et korrupt liv her på jorden, der alt man har vært ute etter, er å nyte livet, og der man har gitt etter for all slags fristelser fra Satan? Selv om det skulle medføre fare for eget liv, må dere avholde dere fra å skade deres åndelige jeg eller påføre det varig mén. Jeg ber dere prente det tydelig inn i hukommelsen at det som avgjør om dere har kurs for himmelriket eller kurs for helvete, er deres tanker, ord og gjerninger fra øyeblikk til øyeblikk.
— Fra «De som virkelig tar eieransvar for å opprette det forente fredsrike i himmelen og på jorden», en tale dr. Sun Myung Moon holdt 10. april 2006 i Sør-Korea.
Man bør med andre ord etterstrebe en moden holdning, der man tar ansvar for sine tanker, ord og gjerninger. Det er å bli et slikt menneske som er selve meningen med livet. Og det er en slik moden holdning som er en forutsetning for å kunne mestre evigheten. Å lære å mestre livet her i den fysiske verden er utdanningen vi trenger for den åndelige verden vi kommer til når vi dør.

Lilli Bendriss

[Lilli Bendriss — norsk medium, kjent fra TV-programmet Åndenes makt] kaller tanken på at Gud sender noen til evig pine «så absurd at hun ikke fatter at noen tror på det». Like fullt mener hun at sjelene må møte konsekvensene av sine handlinger i livet. […] — Hvis du har drept noen, må du oppleve hvordan det er å bli drept.
Adolf Hitler … det gjenstår fremdeles en del for ham å oppleve?
— Jeg vil tro at han aldri blir ferdig, men det er ingen som dømmer verken ham eller oss. Vi dømmer oss selv ved å gjenoppleve det vi forårsaker.
Kristne tror at Kristus bærer vår skyld. Renselsen består i å legge alt på ham.
— Jeg er ikke enig. Det blir som i Den katolske kirke, der alt var greit hvis du betalte med sølvmynter. Jeg tror at vi har kommet dit som menneskehet at vi må ta ansvar for våre handlinger. Du kan be om unnskyldning, men konsekvensene blir ikke tatt fra deg.
Er det ikke litt nådeløst?
— Det handler om å bli voksen. Det er for enkelt å legge skylden på noen andre, og si at «det og det har skjedd med meg, stakkars meg».
— Fra «Yppersteprestinnen», en større artikkel der Alf Gjøsund intervjuer Lilli Bendriss, norsk medium, kjent fra mange opptredener i TV-programmet Åndenes makt, Vårt Land lørdag 31. oktober 2015, side 24-26.
Du blir kanskje møtt med latter hvis du snakker om helvete i dag. Og helvete er jo da også et yndet tema i vitsetegninger. I den religiøse verden er imidlertid helvete ikke noe man spøker med. Læren om livets «to utganger» er således utbredt. At det er to veier ut av det fysiske liv, betyr at noen havner i himmelen og andre i helvete. Sistnevnte destinasjon er ofte blitt beskrevet som et sted med brennende ild – og dette er jo nettopp tegneserieversjonen. I dag konkretiserer likevel stadig færre teologer helvete slik. De er kommet fram til at helvete blir karakterisert av Guds fravær. For dem som kjenner Gud, eller har opplevd Gud, representerer dette noe forferdelig. Å være atskilt fra Guds livvgivende kjærlighet er hva det vil si å være fortapt.
Den såkalte ISSP-religionsundersøkelsen er gjennomført i Norge i 1991, 1998 og 2008. Troen på helvete har gått ned fra 19 prosent i 1991 til 14 prosent i 2008. Da er svarene «ja, absolutt» og «ja, antakelig» regnet sammen. Det er ikke snakk om dramatiske endringer. Mye kan tyde på at en sterkere nedgang fant sted tidligere, på 70- og 80-tallet. Jo oftere man deltar på religiøse arrangementer, desto mer sannsynlig er det at man tror på helvete. Helvetestro er langt vanligere i frikirkene enn i Den norske kirke. […] Det er mange grunner til at helvetestroen er på retur. Den er etisk utfordrende. Moderne kunnskap om psykologi og sosiologi gjør det mindre troverdig at menneskeheten skal deles bastant i to. Generell autoritetsskepsis svekker en slik tro. Medier, skole og mange teologer heier mer på snill religion enn på de skarpe delene av tradisjonen. Kvinnelige prester har ført inn en mykere stil i kirken, og mannlige prester har lært.
— Fra «Helvete er løs», en kronikk av Pål Repstad, professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, Klassekampen torsdag 12. februar 2015, side 22-23.