Forholdet mellom to verdener – 2 2017-01-29T08:28:10+00:00

Vår åndelige virkelighet

Forholdet mellom den fysiske og den åndelige verden – 2

La oss se på rollen den åndelige verden spiller i våre liv. Mennesket er gitt herredømme over skaperverket, både over den åndelige og den fysiske verden. Menneskesinnet kan kommunisere med den åndelige verden, mens menneskekroppen har et nært forhold til den fysiske verden.

Märtha og Elisabeth, på hver vår kant, fant etter hvert ut at følelsen av å være annerledes kom av at vi hadde en evne til å fornemme emosjoner og fysiske smerter fra mennesker rundt oss, som vi ikke helt kunne forklare. Vi gjorde begge desperate forsøk på å skru følsomheten av. Dette fungerte dårlig, og ensomhetsfølelsen og usikkerheten vokste gjennom tenårene, inntil vendepunktet kom og vi fant vår egenverdi. Det skjedde ved at vi aksepterte oversanseligheten som en del av oss, og begynte å bruke den aktivt. Det som før hadde vært en sårbarhet, ble til vår egen styrke. Vi begynte begge å integrere spiritualiteten i hverdagen vår […].
Fra «Annerledes», en artikkel av Märtha Louise og Elisabeth Nordeng i avismagasinet VG Helg lørdag 20. juli 2013, side 12.

Lorna ByrneEngler i mitt haar

Da Lorna var barn på den irske landsbygda, la folk merke til at hun ikke lot til å registrere verdenen rundt seg, huslegen mente til og med at hun var tilbakestående. Det var fordi Lorna ikke bare så vår verden, men engler og ånder også — like livaktig. Lenge trodde hun at alle andre så det samme som henne. […].
Lorna Byrne er en moderne mystiker som til daglig hjelper mange til å få en bedre tilværelse ved å overbringe svar fra det hinsidige på livets små og store spørsmål.
— Fra baksiden av omslaget på «Engler i mitt hår» (Angels in my hair), en bok skrevet av Lorna Byrne, irsk medium. Boken lå i mer enn 20 uker på bestselgerlisten i England og Irland, 21 uker på topp i Irland. Utgitt på norsk av Cappelen Damm i 2010. ISBN 978-82-02-29990-3.
Andrè Kirsebom sier han har hatt kontakt med mer enn 1000 døde. […] — Så du synes det er greit at en prinsesse prøver å oppnå kontakt med de døde?
— Hun må få stå for det hun ønsker. Og millioner av mennesker over hele verden ønsker kontakt med åndeverdenen. Dette er en tro med lange tradisjoner med utgangspunkt i å ville hedre sine forfedre. […] — Men hvorfor er det riktig og viktig å ta kontakt med de døde?
— For det første er det en del av min tro. Og så vet jeg at menneskene som kommer til meg har store fordeler av det, både fysisk og psykisk.
Hvordan da?
— De har mistet noen som de savner, og får bekreftet at de lever videre på den andre siden. Når de får beviser fra den andre siden, blir de mindre redde for døden. Mange føler seg også mindre ensomme når de kjære ikke er helt borte. Det kan hjelpe mange som sliter. Jeg ser på det som healing. […] — Hvordan foregår dette, helt konkret?
— Jeg endrer tilstand, blir mer åpen og ber en fra den andre siden om å komme. Så beskriver jeg personen som tar kontakt. Jeg føler nærværet og kan se omrisset, kanskje øyne og en hånd. Eller jeg hører setninger. Vanligvis på norsk eller engelsk.
Og så stiller man den døde spørsmål?
— Ja. Hvis du har lyst på kontakt synes de normalt sett det er hyggelig å stille opp.
Fra «‘De døde interesserer seg vanligvis ikke for politikk’», en artikkel av Hilde Lundgaard, der hun intervjuer Andrè Kirsebom, prest, medium og healer, Aftenposten lørdag 20. september 2014, del 1 side 26-27.
Mange opplever kontakten med avdøde positivt for sorgprosessen, sier teolog og høgskolelektor Anne Austad. […] Anne Austad ved Diakonhjemmet høgskole er teolog og har forsket på mennesker som kommuniserer med sine døde kjære.
Hun leverte nylig en doktoravhandling om emnet hvor hun har tatt for seg mennesker som enten har hatt en fornemmelse at den døde er til stede i rommet, eller har hatt direkte kontakt med døde venner eller slektninger i form av visjoner, lyder, stemmer, berøringsopplevelser eller lukt.
— Slike erfaringer er vanlige. Internasjonale studier indikerer at opp mot halvparten av sørgende opplever dette, sier Austad.
Hun fortsetter:
— Disse erfaringene kommer ofte spontant. Man kan gjøre noe for at de skal komme, som for eksempel å gå til visse steder der den døde ofte viser seg, men man kan ikke være sikker på at erfaringen av nærvær kommer akkurat da. Den kan også komme på helt overraskende tidspunkt.
— Fra «Teolog: Å snakke med døde kan gi trygghet», en artikkel av David Stenerud, der han intervjuer Anne Austad, i Vårt Land onsdag 17. september 2014, side 4-5.