En konkret verden – 4 2017-01-24T02:25:01+00:00

Vår åndelige virkelighet

Det hinsidige — en konkret verden – 4

Uventet og ubedt

Overnaturlige opplevelser passer verken med moderne sekularisme eller avmystifisert teologi. Likevel har mennesker slike erfaringer.
Teologen Jan-Olav Henriksen og etnologen Kathrin Pabst har sammen skrevet boken Uventet og ubedt (Universitetsforlaget 2013). De har gjennomført en rekke intervjuer med mennesker som har hatt paranormale erfaringer av ulike slag. Det dreier seg om helbredelser, «varme hender», møter med engler eller avdøde, varsler, fornemmelser med mer. Felles for alle informantene er at de har — eller har hatt — tilhørighet til det som regnes som tradisjonell kristen tro.
Henriksen/Pabst konstaterer at «toleransen for det som er annerledes er ikke så stor i vårt samfunn som mange liker å tenke». Og de er tydelige på at de mener dette bør endres: «Nettopp omfanget av dem som erfarer helbredelse eller signifikant bedring i forbindelse med mennesker med evner som Joralf Gjerstads, gjør trangen til å bortforklare dette ved å snakke om alt fra humbug og svindel, til placebo, synkrone sammentreff og så videre, framstår som nesten krakilsk: Man har bestemt seg for at slikt ikke kan forekomme […].»
Forfatterne skriver at det finnes indikasjoner på at de som våger å fortelle om paranormale erfaringer til andre, risikerer å møte noe de har valgt å kalle «repressiv ortodoksi». Når man med bakgrunn i en eller annen lære eller overbevisning om hvordan virkeligheten egentlig skal være, avviser paranormale erfaringer, praktiseres det forfatterne kaller repressiv ortodoksi. […] «Denne ortodoksien uttrykker først og fremst at man ikke vil forholde seg til de erfaringer som enkelte sier at de faktisk har, men også at man i vårt samfunn og i de religiøse tradisjonene som har dominert i Norge gjennom de siste århundrene, ikke har tilstrekkelige eller adekvate fortolkningskategorier for å møte slike erfaringsmomenter. Men det forhindrer ikke at slike erfaringer de facto har vært livsforandrende […]», skriver Henriksen/Pabst.
— Fra «Utfordringen fra det overnaturlige», en kronikk av Per Eriksen i Vårt Land mandag 4. mars 2013, side 24-25.

At vi fortsetter å leve videre med et åndelig legeme etter døden, er muligens opphavet til den jødiske lære om en kroppslig oppstandelse. De første kristne arvet denne troen og så på Jesus som den første til å oppleve en slik oppstandelse, som alle troende, ifølge kristen tro, skal få del i i de «siste dager».

Men Jesus trodde ikke på en fysisk oppstandelse, dvs. kjødets oppstandelse, slik mange gjør, idet de tolker visse endetidsprofetier helt bokstavelig. Se f.eks. Matt 22, 30-32: «For etter oppstandelsen […] er [de] som englene i himmelen. Og har dere ikke lest hva Gud har sagt dere om de dødes oppstandelse: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde, men for levende.»

I dette skriftstedet hevder Jesus at oppstandelsen ikke har med vårt jordiske legeme å gjøre, men vår ånd. Han hevder likeså at selv om Abraham, Isak og Jakob ikke lenger er blant de jordiske, forblir de likevel alltid levende og har således ikke behov for å gjenopplives. Jesus forsto hvordan livet etter døden arter seg. Han hadde blant annet vært vitne til at Moses og Elia åpenbarte seg på Forklarelsens berg (Matt 17, 1-8).

Les videre 

Se videoen «Livet etter døden»    Se videoen «Den åndelige og den fysiske verden»