Det åndelige sinn og den fysiske hjerne – 4 2017-01-30T21:01:58+00:00

Vår åndelige virkelighet

Det åndelige sinn og den fysiske hjerne – 4

Aandelig-fysisk-sinn

Ifølge dr. Moons lære er hjernen (det fysiske sinn) den sentrale del av det fysiske jeg og kontrollerer de fysiologiske funksjonene for eksistens, formering og handling. Det fysiske sinn kontrollerer de instinktive funksjoner som vår appetitt og det seksuelle behov.

Det vi kaller sjelen representerer det åndelige sinn, den sentrale del av ens åndelige energilegeme. Det åndelige sinn kontrollerer menneskets evige liv, kjærlighet og idealer. Det er vårt åndelige sinn som får oss til å leve et verdifullt liv og søke sannhet, skjønnhet og kjærlighet.

Dokumentasjon knyttet til fenomenet kalt placebo tilsier at helsepersonell ikke bør miste fatningen av å høre om menneskers opplevelse av healing og helbredelse. Slike «mirakler» trenger hverken å være overnaturlige eller tilfeldige. Forskningen kommer trolig snart til å kunne vise hvordan healing «ser ut» fra et naturvitenskapelig perspektiv, uttrykt i en endret immun-, hormon og nerveaktivitet.
Det foreligger allerede dokumentasjon av at psykoterapi kan endre hjernens struktur. «Change the mind, and you change the brain» har nevroforskere konkludert. Og placebo er «psykoterapi naturell», en ressurs som alle behandlere kan forløse. Det handler ikke om ytre mystiske «krefter». Kraften er alt i pasienten som egenhelbredende ressurser. Det handler om hvordan en gjennom symbol og mening i relasjon til en medlevende og medfølende hjelper kan aktivisere disse.
— Fra «Helbredende nytenkning», en kronikk skrevet av sju ledende norske medisinere og akademikere, Aftenposten, morgenutgaven, mandag 23. mars 2009, kulturseksjonen side 4.
Og vi har alle slike egenhelbredende ressurser i oss i og med at vi alle har et sinn!
Det er annen verdenskrig, og allierte styrker stormer strendene i Sør-Italia under tung tysk bombing. Legen Henry Beechers jobb er å bedøve soldater under kampenes mange operasjoner. Nå ligger en såret på bordet, men morfinlageret er tomt. Det er da en sykepleier forsikrer den skadede om at han skal få et sterkt smertestillende middel. Sprøyten hun setter, inneholder imidlertid ikke morfin. Likevel forløper operasjonen til Beechers forbløffelse uten store problemer.
Det sykepleieren utløser, kalles på fagspråket en placeboeffekt. […] Ted Kaptchuk, professor ved Harvard i USA […] bruker like godt ordet healing. I så fall bor det en healer i oss alle. […] Beechers opplevelse under krigen er starten på moderne placeboforskning. I 1955 publiserer han artikkelen «The powerful placebo» i Journal of The American Medical Association. Placeboeffekten er ikke innbilning; den kan gi synlige fysiske resultater.
Fra «Plutselig bedre», en artikkel av Henrik Vogt, A-magasinet, vedlegg til Aftenposten, fredag 20. mai 2011, side 44-48.
Moderne forskning viser at religion kan gi oss forbedret helse.
 — Heldigvis har forholdet mellom vitenskap, religion og helse forandret seg mye med tiden. Sigmund Freud mente at religion er en følelsesmessig gift. Han kalte religion en sykdom — en tvangsnevrose. I boka The Pursuit of Happiness (1993) viste David Myers at religion fremmet sunnhet og lykke.
Legen og hjerneforskeren Andrew Newberg skriver i boken Why God Won’t Go Away (2001): «Det ser ut som religion er minst like god for legemet som den kan være for sjelen, […] en økende mengde forskning gjør det klart at religion kan knyttes til forbedret psykisk helse.»
Dette kommer som en overraskelse på mange i det moderne psykiatriske miljø som fortsatt følger i Freuds fotspor. Inntil 1994 klassifiserte The American Psychiatric Association «streng religiøs tro» som en mental forstyrrelse.
    — Fra «Religion godt for helsen», et debattinnlegg ved professor emeritus Ingolf Kanestrøm, Vårt Land, tirsdag 10. februar 2009, side 23.  
Troende har større utbytte av psykiatrisk behandling viser ny studie.
Forskerne ved Harvard Medical School i USA fant at det er noe i uttrykket «tro kan flytte fjell». De undersøkte effekten av såkalt kognitiv atferdsterapi i en gruppe på 159 menn og kvinner som ble behandlet for depresjon, bipolar lidelse og angst. Samtidig spurte forskerne deltagerne om i hvor stor grad de trodde på Gud. De som uttalte sterkest tro, var mindre deprimert etter behandlingen enn de som trodde i mindre grad, eller ikke i det hele tatt.
— En årsak kan være at de som trodde på Gud, kan ha større tillit til at behandlingen har effekt, sier psykolog og forsker David Rosmarin til New York Times.
Resultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Affective Disorders. […] Rådet for psykisk helse mener resultatene fra undersøkelsen er interessante.
— De viser til en sammenheng mellom tro, det å gi livet meningsinnhold og muligheten for bedring […], sier generalsekretær Tove Gundersen.
Fra «Tro gjør deg friskere», en artikkel av Inga Ragnhild Holst i VG søndag 28. juli 2013, side 27.