Det åndelige sinn og den fysiske hjerne – 3 2017-01-30T20:52:00+00:00

Vår åndelige virkelighet

Det åndelige sinn og den fysiske hjerne – 3

I dag har moderne vitenskap til og med oppdaget at økt sjelelig aktivitet forandrer den fysiske hjerne.

Man vet at munker som har meditert mer enn 10 000 timer, har hjerner som ser annerledes ut. Nå viser en studie utført ved Harvard Medical School at det er nok å meditere i to måneder for at hjernen skal begynne å endre struktur. Det skjer i hippocampus, som vokser i størrelse og gjennomgår en fortetning. Hippocampus er sentral for minner, emosjoner og sanseopplevelser.
Undersøkelsen, som er publisert i Psychiatry Research, viser hvordan antall nerveceller øker og antall synapser stiger. Synapsene er forbindelser mellom hjerneceller, og en økning i antall skulle vitne om forbedret tankeevne. Det som forundrer, er at denne økningen i kompleksitet skjer så raskt.
— Fra «Meditasjon endrer hjernen», en artikkel i A-magasinet (vedlegg til Aftenposten) 18. februar 2011, side 28
I Tyskland er det gjennomført en rekke studier hvor man søker å måle effekten av meditasjon. Thomas Schröder, en tysk familiefar midt i 40-årene, er en av deltagerne. Han hadde tidligere opplevd tre depressive sykdomsfaser som alle var så vanskelige at han ikke kunne gå ut av huset på flere uker.
Han deltok i en meditasjonsstudie med 22 depressive kvinner og menn i Tübingen sørvest i Tyskland. […] Hva som har skjedd med deltagerne i studien, kunne Schröder selv lese i fagtidsskriftet Psychiatry Research: Meditasjonen har forandret biologien i hjernen hans.
De toneangivende psykologene Vladimir Bostanov og Philipp Keune oppdaget denne effekten da de undersøkte hjernen til deltagerne i undersøkelsen før og etter meditasjonskurset. De lot dem høre bestemte toner og målte hjernecellenes elektriske aktivitet.
Resultat:
Deltagernes hjerner reagerte etter åtte ukers meditasjon tydelig sterkere på de akustiske inntrykkene. De hadde lært seg å slutte med den stadige grublingen. Ressursene som dermed ble frigjort, ble i stedet brukt på tonene.
EEG-målekurvene, det vil si den grafiske utskriften av hjernens elektriske aktivitet, stemmer perfekt overens med erfaringene som Schröder og de andre deltagerne i undersøkelsen gjorde.
— Meditasjonen hjelper pasientene med å styre sin oppmerksomhet, sier Keune. Dermed fortaper de seg sjeldnere i negative tanker.
— Fra «Mediterer vekk tungsinnet», en reportasje av Lene Skogstrøm i Aftenposten mandag 10. mars 2014, hovedseksjonen side 8-9.
Kan vi kurere oss selv med ren tenkning? For enkelte typer kroniske smerter og lidelser kan svaret være ja. […] Michael H. Moskowitz    Som de fleste rasjonelle mennesker, har jeg vært skeptisk til historier om hvordan folk er blitt kurert ved ren tankekraft, for eksempel ved hjelp av såkalt «visualisering». […] Men nå viser det seg altså — kanskje, må jeg tilføye — at slike historier faktisk kan ha noe for seg. Og at det finnes vitenskapelige forklaringer på dem. I hvert fall på noen av dem.
Nøkkelen ligger i et begrep som har kommet opp i ulike sammenhenger i det siste: nevroplastisitet. […] nevroplastisitet handler generelt om at nerve- og hjerneceller kan inngå nye forbindelser og til og med i noen tilfeller vokse og «formere» seg også hos voksne, i motsetning til hva man tidligere trodde. Vi har visst at det å lage nye minner, det å lære, innebærer at nye forbindelser skapes, og vi har hørt om hippocampusen til taxisjåførene i London som vokser på grunn av alle gatene de må lære seg. Men vi trodde dette var mer begrensede eksempler.
Nå vet vi at også det å tenke skaper endringer i hjernen. Man kan til og med trene opp ferdigheter (som pianospilling!) ved bare å tenke at man spiller. Dette er slikt man kan se ved hjelp av hjerne-scanningsteknikker, for selv tanker setter fysiske spor. Og det er her visualisering kommer inn, fordi dette også er en form for tenkning, som aktiverer og dermed endrer hjerneceller og deres koplinger.
Den amerikanske smertespesialisten Michael Moskowitz var selv utsatt for hendelser som ga ham sterke smerter, og han begynte å gjøre forsøk på seg selv. I 2007 var han blitt oppmerksom på nevroplastisitet og ville prøve om innsikter herfra kunne hjelpe ham med smertene. […] Moskowitz leste seg opp på forskningen på nevroplastisitet og fant at mange av områdene i hjernen som er aktive i smerteopplevelser, deler plass med funksjoner som tenkning, emosjoner og forestillinger — når de ikke produserer smerte. Han hadde også funnet at smertefølelsen delte noen hjernesentre med synssansen. Han ville derfor prøve om han, ved hjelp av visualisering, kunne aktivere disse sentrene på en måte som fikk smerten til å vike plass. […] Det tok tid, men etter noen måneder var fremgangen klar, og etter et år var han nesten smertefri. […] Det beste med dette er kanskje at behandlingen varer. Han har nå pasienter som har vært (i hovedsak) smertefrie i fem år, selv om de fremdeles har de skadene som forårsaket smertene i første omgang.
— Fra «Tankens kraft», en artikkel av Bjørn Vassnes i Klassekampen torsdag 22. januar 2015, side 12-13.