///Det åndelige sinn og den fysiske hjerne – 1
Det åndelige sinn og den fysiske hjerne – 1 2017-01-30T16:09:28+00:00

Vår åndelige virkelighet

Det åndelige sinn og den fysiske hjerne – 1

Rene Descartes

René Descartes (1596–1659) forsto aldri sammenhengen mellom sinn og kropp. De to representerte to vesensforskjellige verdener som så ut til å ikke ha noen tilknytning til hverandre. En slik tenkning har i århundrene etter Descartes vært toneangivende i Vesten. Dette har ført til at det oppsto en uoverskridelig kløft mellom medisinere og dem som trodde at meditasjon, bønn og helbredelse kunne gjøre en frisk. Medisinerne kalte healere og helbredere for kvakksalvere og sjarlataner, som spekulerte i folks godtroenhet og uvitenhet. Medisinske og vitenskapelige fremskritt skulle løse alle helseproblemer. Dette var det rådende syn.

Basert på systematisk forskning begynte det imidlertid på slutten av 1980-tallet å vokse frem en klar forståelse av at sinnet kunne helbrede kroppen. Vitenskapsmenn og leger innen psyko-nevro-immunologi oppdaget gjennom forskning som tidligere ikke hadde vært mulig, at ens sinnsstemninger påvirket immunforsvarets evne til å bekjempe sykdommer.

Forskere ved Ohio State University foretok for eksempel en studie av 90 nygifte par med meget god psykisk og fysisk helse. Parene oppholdt seg under kontrollerte omstendigheter i 24 timer. Etter at parene hadde kranglet, tok forskerne blodprøver, som viste at immunforsvaret var sterkt redusert sammenlignet med prøver tatt før kranglingen fant sted. Det ble i tillegg oppdaget at immunsystemet hos de kvinnelige deltakerne var mer svekket enn hos mennene.

De siste årene har vitenskapsfolk gjort flere oppdagelser som viser hvordan mennesker kan stimulere hverandres helse. Billedundersøkelser som MR og PET har vist hvordan hjernens funksjon endres under behandlingsritualer. Og når hjernens funksjon endres, kan svært mye skje. Oppfattelsen av ubehag kan bli en helt annen. Morfinlignende stoffer utskilles.
Dessuten viser forskning stadig tydeligere hvordan hjernen styrer kroppens immunforsvar og aktiviteten i kjertler som lager hormoner. Immunforsvaret kan ikke bare bekjempe mikrober, det kan også skape sykdommer når det er i ubalanse. Når dette kan påvirkes i menneskelige relasjoner, er det ikke vanskelig å se for seg at forventning, omsorg og håp kan påvirke sykdom.
Alternativterapeuter benytter seg i stor grad av potensialet som ligger i ritualer og relasjoner.
Fra «Plutselig bedre», en artikkel av Henrik Vogt, A-magasinet, vedlegg til Aftenposten, fredag 20. mai 2011, side 44-48.
 — Depresjoner er mer dødelig enn det vi har trodd, sier forsker Arnstein Mykletun. En ny norsk-britisk studie viser at det er nesten like farlig å være deprimert som å røyke. […] Depressive personer har 52 prosent større sjanse for å dø i løpet av fem år enn en frisk person. Arbeidet som er utført av en norsk-britisk forskergruppe, er presentert i artikkelen Levels of anxiety and depression as predictors of mortality: the HUNT study som er publisert i The British Journal of Psychiatry. Arnstein Mykletun ved Universitetet i Bergen er førsteforfatter og Ottar Bjerkeset ved NTNU er første medforfatter. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) med 61.349 deltakere ligger til grunn for resultatene. […] Tidligere har fagfolk trodd at årsaken til økt dødelighet for deprimerte skyldtes at mennesker røyker og drikker mer og beveger seg mindre når de er deprimerte.
— Nå har vi tatt høyde for dette, og funnet ut at det likevel er en økt dødelighet for depresjon, sier Mykletun til Vårt Land.[Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Sunniva] Ørstavik forteller at Rådet for psykisk helse lenge har vært opptatt av sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse. Hun påpeker at kropp og sjel er ett.
— Får du ikke kjærlighet, mangler du livsgnist, nærhet eller er ensom, går det ut over den fysiske helsa di, sier Ørstavik.
    — Fra «Depping fører til dobbel dødsfare», en reportasje i Vårt Land, mandag 24. august 2009, side 1, 4 og 5.  
Finske forskere mener det kan være en direkte sammenheng mellom en kynisk livsholdning og mentalt forfall. Forskerne definerer kynisme som troen på at andre er motivert av egoisme, melder forskning.no. Gjennom åtte år undersøkte forskerne 1.449 mennesker, som i gjennomsnitt var 71 år, for å avgjøre om de var demente. De ga også deltakerne et spørreskjema for å avgjøre hvor kyniske de var. Et av spørsmålene var om de trodde at folk flest ville lyve. De fant at deltakerne med høy grad av kynisk mistro var tre ganger mer utsatt for å utvikle demens enn deltakerne med liten grad av kynisme.
Fra «Kynisme forbundet med demens», en artikkel i Dagsavisen tirsdag 3. juni 2014, side 14.