Home/Temaer/Vår åndelige virkelighet/Den åndelige overgangsverden – 1
Den åndelige overgangsverden – 1 2017-01-30T00:33:41+00:00

Vår åndelige virkelighet

Den åndelige overgangsverden – 1

Den åndelige overgangsverden er sfæren nærmest Jorden. Der oppholder man seg midlertidig når man først kommer til den åndelige verden. Etter at man tilbringer alt fra noen få dager til flere år der, drar man enten ned til helvete eller opp til en høyere sfære. Det kommer helt an på hva slags liv man har levd.

Alle er velkomne og blir behandlet med kjærlighet.  Mennesket har en prøveperiode foran seg, der det skal avgjøres til hvilket sted, himmelen eller helvete, hver og en skal overføres.
Fra «Livet på den andre siden, en bok om dikteren og vitenskapsmannen Emanuel Swedenborg», skrevet av Olof Lagercranz.  Genesis Forlag, Oslo 2000. ISBN: 82-476-0161-3 (Sitat fra side 22).
Det heter jo at når et menneske dør, da tar den skytsånd over som man har fått i livet, og bringer vedkommende til et bestemt sted hvor de som samles, må underkaste seg en dom før de begir seg til Hades sammen med den veiviser som har det pålegg å bringe folk herfra til dit.  Og når de har fått den lodd som de skal ha […] — Sokrates. Fra Platon, Samlede verker, Bind IV, Faidon 107 d og e.  Vidarforlaget AS, Oslo 2001. ISBN 82-90016-79-4.

TunnelMan kommer til denne sfæren rett etter døden, veiledet av engler og dem som har vandret hen tidligere. Turen dit er som å bli løftet opp av en heis eller som å gå gjennom en port.

Jeg kjente hvordan livet forsvant fra kroppen min. […] Jeg følte at sjelen min holdt sjelen til babyen min og steg opp fra kroppen min, på vei mot et vakkert lys. Jeg visste at babyen min var død, og at jeg også var i ferd med å dø.
Jeg steg opp mot lyset, bærende på babyen min. Smertene var borte. Jeg beveget meg gjennom en tunnel av sølv og gull, en enorm tunnel dannet av skinnende hvite engler. Jeg kunne ikke se enden på tunnelen fordi den buet seg. Uten at noen hadde fortalt meg det, visste jeg at jeg var på vei til himmelen, og jeg følte ingen frykt, bare en enorm glede.
Jeg kunne se andre sjeler som også var på vei til himmelen. De så ut som alminnelige mennesker og var kledd i skinnende hvite kjortler. Jeg kaller fargen hvit fordi jeg ikke har noen andre ord for den, men den var mye mer skinnende enn den fargen vi kaller hvit. Gjennom kjortlene deres så jeg lyset fra sjelene deres, og dette strålte opp gjennom ansiktene deres og fikk dem til å se så rene og skinnende ut som de aldri hadde vært på denne jorden.
— Fra «Engler i mitt hår» (Angels in my hair), side 182, en bok skrevet av Lorna Byrne, irsk medium. Boken lå i mer enn 20 uker på bestselgerlisten i England, 21 uker på topp i Irland. Utgitt på norsk av Cappelen Damm i 2010. ISBN 978-82-02-29990-3.

Når man ankommer, kan nykommere oppleve å bli tatt imot med åpne armer, på en varm og betryggende måte, av åndelige vesener omgitt av et strålende hvitt lys. Slektninger, nære venner og bekjente ønsker en hjertelig velkommen og blir sammen med nykommeren en stund før de vender tilbake til sitt eget sted.

Når man ankommer i den åndelige overgangsverden, blir ens tale og handlinger helt uten restriksjoner. Man blir i stand til å uttrykke med ord alt man tenker, og gjøre alt man ønsker å gjøre. Uten sin fysiske kropp forstår man at man har dyp visdom, som om ens intellekt er blitt 50 ganger større. Det kan være at en nykommer beholder sine gamle vaner en stund, men det tar ikke lang tid før han eller hun blir vant til lovene i den åndelige verden. Jordisk ære, kunnskap, posisjon, eiendom og rikdom er til ingen nytte i det hinsidige. Det er meningsløst å trakte etter det samme som på jorden. Den eneste skatt man kan ta med seg fra sitt jordiske liv, er seg selv, sin egen ånd. Hva slags evig liv man får, avhenger helt av hva slags liv man har levd på jorden, hvor sant, skjønt og godt det var.

Misforståelser om salighetens vesen kommer av menneskenes vanskeligheter med å forstå at himmelen er en sinnstilstand som må erobres i hvert eneste hjerte. Man må selv ha himmelen i seg for å komme inn. Himmelen er ikke et lykkeland der Gud hersker som konge og deler ut nådesbevisninger. […] […] ikke engang Gud kan sende noen til himmelen. Mennesket må erobre den selv. Ingen kan stige inn i himmelen uten å være forberedt gjennom en lang sjelelig prosess.
Fra «Livet på den andre siden, en bok om dikteren og vitenskapsmannen Emanuel Swedenborg», skrevet av Olof Lagercranz.  Genesis Forlag, Oslo 2000. ISBN: 82-476-0161-3 (Sitat fra side 90-91).