Bevis på livet etter døden – 2 2017-01-23T07:51:01+00:00

Vår åndelige virkelighet

Bevis på livet etter døden – 2

Eben Alexander

Newsweek okt 2012Finnes det egentlig et liv etter døden? Ja, mener den kjente hjernekirurgen Eben Alexander. Etter å ha tidligere ment at et liv etter døden var tull, skiftet han syn på det hele da han selv falt i koma i 2008, skriver britiske The Telegraph.
Det var en «ut-av-kroppen-opplevelse» som fikk kirurgen til å revurdere sitt tidligere standpunkt, og overbeviste ham om at det finnes en himmel. Alexander forteller avisen at den delen av hjernen hans som kontrollerer tankene og følelsene sluttet å fungere.
— Da opplevde jeg noe så ekte at det ga meg en vitenskapelig grunn til å tro på bevissthet etter døden, sier han.
Alexander har nå gitt ut boka «Proof of Heaven» […] Alexander har undervist på Harvard og en rekke andre universiteter, og har jobbet som nevrokirurg i flere tiår. Da han endelig våknet fra koma, begynte han å notere ned hva han hadde opplevd.
Kirurgen, som tidligere har kalt historiene fra sine pasienter om slike opplevelser for drømmetenkning, innrømmer at det hele høres utrolig ut, og skriver at han selv aldri hadde trodd på det hvis noen fortalte ham det før 2008.
— Jeg hadde vært helt sikker på at de hadde vrangforestillinger, skriver han.
Han beskriver opplevelsen som det største som har hendt ham, til og med større enn bryllupsdagen hans og dagen hans to sønner ble født.
— Jeg vet at mange av mine kollegaer holder seg til teorien som jeg holdt meg til før, teorien om at hjernen generer bevissthet og at vi lever i et univers blottet for enhver form for følelser, langt mindre en ubetinget kjærlighet som jeg nå vet at Gud og universet har for oss, sier kirurgen.
Fra «Hjernekirurg skriver bok om ‘livet-etter-døden-opplevelse’», en artikkel av Tuva Bønke Grønning i Dagbladets nettutgave onsdag 10. oktober 2012.

Himmelen finnes

Det viser seg at Eben hadde pådratt seg spontan E. Coli-meningitt, en sykdom som astronomisk sjelden rammer voksne mennesker. Sjansen til å overleve er nesten lik null. […] Både hjernen og ryggmargen var full av puss, og kroppen var sakte, men sikkert på vei inn i full vegetativ tilstand.
Eben faller i en dyp koma og hjernen slutter å fungere. Så beskriver han en ankomst til et rike utenfor fatteevnen. Han forteller om en dyp rytmisk lyd, en slags Om-lyd, lys i et dypt mørke — et sted han eksisterte uten en bevisst kropp og kun med en bevissthet.
— Jeg bare var, sier han.
— Legen min fortalte meg at min neokorteks, hele den menneskelige delen av hjernen, var full av puss, det var ikke mulig å ha noen rik opplevelse i den tilstanden jeg befant meg i. Vel, tenkte jeg, da må dette fortelle noe om bevissthet. Det må være en misoppfatning om hvordan hjernen fungerer. Jeg prøvde i månedsvis å forklare det som et hjernebasert fenomen. Jeg jobbet med kolleger som gikk igjennom sykdomsforløpet mitt. Vi så på medisinske rapporter, skanningene mine, alle medisinene jeg gikk på for å prøve å forklare det som noe som skjedde i hjernen. Men vi forsto at det faktisk ikke skjedde i hjernen, det var for ekte, og grunnen er at det var i et rike som er langt mer ekte enn det vi er i nå, sier Eben Alexander. […] I «Himmelen finnes» setter han sitt profesjonelle rykte på spill for å legge fram medisinske beviser for at det finnes noe som venter oss etter døden. 59-åringen sier at han var fullstendig hjernedød da sykdommen herjet som verst og mener derfor å kunne bruke sin medisinske kompetanse for å bevise at den opplevelsen han hadde ikke kan knyttes til hans kroppslige liv.
— Fra «Himmelen finnes, jeg har vært der», en artikkel av Camilla Flaatten i Nettavisen søndag 15. september 2013, skrevet ifbm. den amerikanske nevrokirurgen Eben Alexanders norgesbesøk i anledning utgivelsen av hans bok «Proof of Heaven» på norsk, på Cappelen Damm med tittel «Himmelen finnes».
«Det var tre leger der, og jeg ‘så’ hvordan de kjempet for mitt liv. Jeg var ute av min egen kropp og følte ingen smerte. Derimot var det vondt å komme tilbake, da kom smertene for fullt,»  forteller Steinar Bastesen, stortingsrepresentant for Kystpartiet.
— Dagsavisen, 27. februar 2002, side 5.
Det var sommeren etter at foreldrene gikk fra hverandre. Ti år gamle Ari Behn var på Hvaler. Han skulle bare framføre et nytt sirkusnummer for familien. Selvfølgelig skulle han det. Men greina han hang i var seig, og fingrene ville liksom ikke slippe taket. Han hadde planlagt å lande på beina, men det var ryggen som først møtte bakken. Ryggsøylen ble slått opp i hjernen, og Ari lå i koma i et døgn.
— Jeg hadde ingen reflekser. De trodde at jeg skulle dø. Jeg hadde disse nær-døden-opplevelsene som mange har snakket om. Så livet mitt passere i revy. Jeg var bare ti år, og hadde ikke opplevd stort, men jeg så alt på nytt. Og jeg hadde en klar følelse av at det er en eksistens etter døden. Det har nok forandret meg.
— Fra «Ikke helt konge — Etter et døgn i koma ble Ari Behn overbevist om at han kommer til å leve etter sin død», et portrett i Magasinet, vedlegg til Dagbladet, lørdag 22. oktober 2011, der Ari Behn intervjues av Maiken Nøtsund Fotland.