Besettelse – 2 2017-01-29T07:41:22+00:00

Vår åndelige virkelighet

Besettelse – 2

Eksorsisme, kirkens ritual for å drive onde ånder ut av en plaget sjel, er på full fart tilbake i de katolske områdene i Europa.
I juli i fjor [2007] møttes mer enn 300 djevelutdrivere i den polske byen Czestochowa […] til den fjerde internasjonale eksorsistkongress.
Omkring 70 prester er i dag i tjeneste som fullt utlærte djevelutdrivere i Polen. Det er omtrent dobbelt så mange som for fem år siden. I Italia er omkring 300 eksorsister i aktivitet. […] — Det er min livsoppgave å hjelpe disse menneskene, sier [fader Andrzej] Trojanowski, som har arbeidet som djevelutdriver i fire år: – Det finnes en gruppe mennesker som ikke kan få hjelp på andre måter, og som trenger fred. […] — Dette er et tilbud som er sårt tiltrengt, sier [fader Wieslaw] Jankowski, som har en doktorgrad i åndelig teologi. — Tallet på folk som trenger hjelp, øker for hver dag som går.
     — Fra «Djevelutdrivelser på full fart tilbake», en artikkel i Aftenposten, morgenutgaven, seksjon 1, side 16, onsdag 13. februar 2008.

— Demoner er ikke fysiske vesener, de er spirituelle. I likhet med englene kan de ikke ses, men de kan ta kontroll over kroppen din og få den til å gjøre mye rart, sier Andreas Dingstad [informasjonsmedarbeider hos Oslo Katolske Bispedømme].
— I Norge har det vært en renessanse for denne type tenkning. Märtha Louises Engleskole er jo et godt eksempel. I vår pietistiske tradisjon med sine frikirker og karismatiske ledere, er djevelutdrivelse dagligdags, men det er ikke satt i system, sier [Eva] Lundgren [teolog og kjønnsforsker]. Hun har vært med på en rekke utdrivelser.
Fra «Eksorsistene er på vei», en reportasje ved May Synnøve Rogne, Aftenposten ettermiddagsutgaven torsdag 10. mars 2011, side 32-33.   

Utdrivelse

Den danske legen Thomas Teglgaard tror at folk kan bli besatt av demoner og trenger demonutdrivelse i stedet for medisiner.  Nå lanseres boken «Utdrivelse» i Norge. […] Teglgaard har én gang møtt en pasient som han vurderer kan være besatt.  Kvinnen hadde vært i kontakt med en satansekt og bedt Satan om å fylle hennes liv.  Etter det hadde hun forandret seg.
— Hun hadde vært i det psykiatriske systemet, uten at det hjalp.  «Hvorfor har du ikke gått til en prest?» spurte jeg.  Hun sa at det kunne hun ikke, for hun ble veldig aggressiv når hun møtte kristne. Hun fikk lyst til å slå, og noen ganger gjorde hun det også.  Hun fortalte at hun hadde vært i en kirke, og da kunne hun ikke styre seg selv.  «Jeg tror på Jesus Kristus» sa de i trosbekjennelsen. «Nei, nei!», skrek hun med en stemme hun ikke kjente igjen. […] — Demonbesettelse er mest vanlig i den tredje verden, men det finnes også i Danmark. […] Hvis en person er besatt, […] er det bedre å gi en utstrakt hånd og si at «vi vet besettelse finnes og vi vil gjøre noe for deg.»  Det verste man kan få høre, er at man bare er sinnsyk, når man selv vet det er en demon der inne.
Fra «Fronter demonutdrivelser», en reportasje av Astrid Dalehaug Norheim i Vårt Land, mandag 29. august 2005, side 6-7.
Ifølgje Padre Fortea [spansk prest og eksorsist, Vatikanets fremste ekspert på demonologi og eksorsisme] er ein eksorsist ein som utfører handlingar som gjer at demonane lir.
Vårt Land har fått sjå ein promoterings-DVD med klipp frå dokumentaren om Padre Fortea. Her forklarer eksorsisten kva det vil seie å vere besett og om sine erfaringar med fenomenet.
— I nokre få saker har det frå starten vore mistanke om besetting. Familiane deira og nokre gongar også legane , meiner at dette ikkje berre er eit tilfelle av mental sjukdom, sidan verken terapi, gode legar, medisin eller noko anna har hjelpe dei, sier Fortea.
— Eksorsisten er ein som torturerer demonen. Han gjer ting som gjer at demonen skrik og lir. Så insisterar eksorsisten meir og meir heilt til demonen ikkje klarer stå imot og seier farvel.  […] — Det har vore tilfelle der demonen, gjennom munnen til den besette, har sagt at djevelen sjølv var inne i den kroppen og besette den personen. Nokre gongar var det Satan, andre gongar er det andre demonar som er årsak til besettinga.
— Vanlegvis, før ein demon forsvinn frå kroppen, er det dei fryktelegaste krampetrekningar og dei forferdelegaste rop. Raseriet når eit klimaks og endar med eit forferdelig skrik, forferdelege rørsler og så stille. Personen fell om og opnar auga.
— Frå «— Eg torturerer demonen», ein artikkel i Vårt Land onsdag 5. mai 2010, side 17.
BibelenNå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å rope: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» Men Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham (Mark 1, 23-26).
— En jente som hadde vært dypt inne i okkulte miljøer og satandyrkelse, kom på et møte hos oss. Hennes situasjon var mer enn vanskelig. Da ble det demonutdrivelse, og i dag er hun en lykkelig mor til flere barn, forteller [Åge] Åleskjær [leder i Oslo Kristne Senter].[…] — Bibelen forklarer at det kan holde med en runde [med demonutdrivelser], og det er min erfaring. Når onde ånder manifesterer seg, kan det gå kraftig for seg. Rop, skrik, kanskje kan vedkommende bli bortimot bevisstløs og ikke huske noe etterpå. Underveis kan han eller hun nesten være farlig; man får «overkrefter», sier Åleskjær.
— Fra «— Vi kaller det befrielse», en artikkel i Aftenposten, søndag 7. september 2008, del 1, side 11.