Ånd allerede nå – 2 2017-01-29T07:19:52+00:00

Vår åndelige virkelighet

Man blir ikke plutselig ånd når man dør

Vi lever allerede nå i en åndelig virkelighet – 2

Hvilket nivå den åndelige verden som påvirker oss, befinner seg på, avhenger i stor grad av vår livsstil og hva slags «åndelig føde» (lesestoff, filmer, foredrag, osv.) vi inntar.

[…] det er superviktig å være bevisst på hva du putter i deg, hvilke tanker du tenker og hva du utsetter kropp og sjel for.
Fra «Vær din egen bestevenn», en artikkel av prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng i avismagasinet VG Helg lørdag 22. mars 2014, side 62.

Våre tanker, følelser og handlinger representerer alltid et visst åndelig nivå og gjør at mennesker eller engler på tilsvarende nivå i den åndelige verden føler seg tiltrukket til oss. Basert på våre tilbøyeligheter prøver de å få oss til å gjøre det gode eller onde de selv har en tendens til å ville.

   Den åndelige og den fysiske verden har med andre ord mye med hverandre å gjøre. På den ene siden får vi hjelp og beskyttelse fra visse ånder som deler med oss det de har oppnådd på grunn av sin egen vekst i sitt jordiske liv.

På den annen side utgjør den fysiske verden omgivelsene som er helt nødvendige for å oppnå åndelig modenhet og gjøre godt igjen feil vi har begått. Ved å samarbeide med mennesker her på jorden kan de i den åndelige verden fortsette sin vekst og frigjøre seg fra sine synder, skjønt en slik utvikling er mye vanskeligere og tar mye lenger tid enn da de hadde sin egen fysiske kropp. Hvis vi nå sammenligner kroppen med et kjøretøy for ånden, befinner de i den åndelige verden seg i en lignende situasjon som en som haiker. Han verken eier bilen han får sitte på med, eller bestemmer hvor den skal.

Mange som har kommunisert med den åndelige verden, kan bekrefte at det er slik det foregår. Hør bare på dette budskapet som den franske journalisten Alain Guillo mottok fra sin mor, som døde mens han fremdeles var i sine barneår. Hun forteller ham om sine opplevelser i det hinsidige:

«Jeg har truffet igjen mor min, far min og flere andre som jeg aldri kjente før, eller trodde jeg ikke kjente. Noen av dem hadde tatt del i hele mitt liv eller en del av det. […] Her venter sjelene på at du skal dele dine skatter med dem. I grunnen er det riktig at de får noe av «innhøstningen», ettersom de har hjulpet deg å høste den inn.» (Fra Alain Guillo, A l’adresse de ceux qui cherchent, Robert Laffont).

I Norge finnes det i dag hundrevis av klarsynte mennesker, og mange påberoper seg mediale evner. Det vil si at de er i stand til å kommunisere med de avdøde. Men dette blir av mange, spesielt innen akademia og «det offisielle Norge», sett på som en umulighet. For; vi lever i et gjennomgående ateistisk samfunn, hvor døden regnes som det endelige punktum for vår eksistens, der bevisstheten er knyttet til vår biologiske hjerne, uten at det finnes noe som helst vitenskapelig bevis for det!
Indisiene på det motsatte er derimot mange.
— Fra «Ta det spirituelle alvorlig!», et debattinnlegg av Harald Garmannslund, journalist og forfatter, Aftenposten, morgenutgaven tirsdag 31. juli 2012, Kultur & Meninger-seksjonen side 6.
Og hva er det egentlig å «snakke med de døde»? […] det er som kjent meget vanlig blant dem vi er oppdratt til å beundre i vår kulturhistorie, tenk bare på Dante og hans samtaler med utallige store (og små) personligheter, en av verdenslitteraturens desiderte perler, og hva med Hamlets samtale med sin avdøde far, videre Odyssevs og alle de andre.
— Fra «Frihet til å tro og mene», et debattinnlegg ved Jens Braarvig, professor i religionshistorie, Universitetet i Oslo, Aftenposten lørdag 18. september 2010, kulturseksjonen side 5.
Professor Notto R. Thelle ber prinsesse Märtha Louise ta «en tenkepause» […]; hans kollega ved Det teologiske fakultet her i Oslo, Trygve Wyller, mener at prinsessen opphøyer seg selv til en «yppersteprest» når hun påstår at hun har kontakt med de døde.
Hva er egentlig problemet? […] Kirkens egen lære er da også så godt som renset for slike overtroiske og mystiske elementer. […] Men man skal ikke lenger enn til Den katolske kirke før menighetene har et mer aktivt forhold til de døde, eksempelvis gjennom påkallelse av helgener. […] Samtidig tangerer den [Alternativbevegelsen] enkelte av kristendommens tradisjonelt mystiske elementer. […] man [kan] kalle det en bokstavelig lesning av ideen om et liv etter døden, slik det kommer til uttrykk i trosbekjennelsen. I tredje artikkel bekjenner man troen på «legemets oppstandelse og det evige liv».
Tar man denne artikkelen på ordet, synes kirken og prinsessen å være enige om i hvert fall én ting: Etter døden følger nytt liv, på ubestemt tid. Men hvis man først tror at de døde faktisk lever: Hvorfor er det så forkastelig eller risikabelt å snakke med dem? […] Kanskje er livet etter døden blitt et tabu til og med for kirkefolk som hver søndag bekjenner at de tror på det?
— Fra «Evig liv inviterer til kontakt», en kronikk av Ingunn Økland, kommentator, Aftenposten lørdag 18. september 2010, kulturseksjonen side 2.
Få uker etter at han gikk av som biskop i Nord-Hålogaland, oppfordrer Per Oskar Kjølaas til mer respekt og åpenhet for noen av de fenomenene prinsesse Märtha Louise kritiseres for. — Å omgås engler og døde har jeg hørt om siden jeg var barn. Det er i seg selv ikke noe oppsiktsvekkende for meg, skrev eks-biskopen på sin Facebook-profil mandag. Kjølaas skriver videre at det er vel kjent i nord at enkelte mennesker har gaver andre ikke har. — Det gjelder f.eks. helbredende gaver og evner til å se ting andre ikke ser. Slike mennesker er jeg vokst opp med og har fått hjelp av. De har vært en del av den lokale kulturen, skriver eks-biskopen.
— Fra «Avgått biskop forsvarer Märtha», en NTB-melding i Dagsavisen onsdag 17. september 2014, side 8.