Home/Temaer/Vår åndelige virkelighet/Ånd allerede nå – 1
Ånd allerede nå – 1 2017-01-29T07:16:23+00:00

Vår åndelige virkelighet

Man blir ikke plutselig ånd når man dør

Vi lever allerede nå i en åndelig virkelighet – 1

Carl Gustav JungMan blir ikke plutselig ånd når man dør. Allerede mens man lever fysisk her på jorden, er man en ånd, som ens fysiske kropp er en bolig for. I en viss forstand har vi selv i vårt jordiske liv en sterk tilknytning til den åndelige verden. Den berømte sveitsiske psykologen Carl Gustav Jung (1875-1961) hevdet at den åndelige dimensjonen må inkluderes skal vi forstå menneskets psyke. Vi er hele tiden i kontakt med allslags åndelige «størrelser», vanligvis uten å være klar over det. Mange mener at vi i våre drømmer besøker den evige verden.

 En av de neojungianske retningene — altså tradisjonene etter Jung — kalles den arketypiske.  Denne retningen tar hans ideer om det ubevisste helt ut i sin ytterste konsekvens og ender opp med et drømmestandpunkt i den motsatte ytterligheten av materialistene.  Her menes at vi i drømme kommer i kontakt med en rent psykisk eller åndelig verden, som eksisterer helt selvstendig i forhold til vår materielle verden, og at det også er denne psykiske verdenen vi kommer til når vi dør.
Fra «Åndeverdenen», en artikkel av Helene Næss, religionshistoriker, i Klassekampen tirsdag 26. juli 2005, side 5.
Asbjørn [mannen] gikk over til den andre siden, som Margit [Sandemo, kjent norsk forfatter] kaller det, i 1999.
— Han er her hele tiden. Er det noe jeg lurer på, så spør jeg ham. Vi har en mann som holder til ute i gangen der. Både Tove [datteren] og jeg har sett silhuetten hans. Vi har hatt en liten hund på besøk her, og den begynte å knurre. Men han er på ingen måte skremmende, og det kan godt være det er Asbjørn. Noen ganger, hvis jeg savner ham sterkt, kan jeg føle det som om det er en lett fjær som stryker over armen min, forteller Margit, som alltid har vært åpen om at hun ser vesener fra andre dimensjoner.
— De som aldri har opplevd åndeverdenen, har gått glipp av en dimensjon av livet. Jeg begynte å se gjenferd allerede i sjuårsalderen. […] Nå kan Margit bare ane åndeverdenen. Hun aksepterer evnene, og de har vært en naturlig del av livet. Men det var først da en psykiater på sykehuset kunne fortelle henne at hun ikke var gal — bare veldig åpen for andre dimensjoner — at hun følte en sterk lettelse.
— Fra «— Jeg snakker med min døde ektemann», en artikkel der Ann-Irén Gunnheim intervjuer Margit Sandemo, i Allers nr. 18, 29. april 2013, side 8-10.
Hvorfor fengsles så mange av klarsynte Lena Ranehag [et kjent svensk medium]? […] Ranehag engasjerer, hun er her og der. […] Hun er midt mellom — i to verdener hele tiden, som hun sier. En selverklært problemløser, som kan sende brysomme ånder over til den andre siden, eller formidle viktige beskjeder som aldri ble sagt før døden inntraff.
Ranehag blir kontaktet av eiendomsmeglere som vil ha husrenselser før salg, enker som vil ha kontakt med sin avdøde mann, og folk som vil finne katten sin.
Fra «Ånden er nær», en reportasje ved Bjørn Egil Halvorsen i A-magasinet fredag 9. mars 2012, side 20-26, vedlegg til Aftenpostens morgenutgave.

Joralf Gjerstad

Joralf Gjerstad, bedre kjent som Snåsamannen, fortalte i en samtale med leder for skredsøket i Jamtfjellet i Vefsn hvor den siste omkomne etter skredulykken befant seg.
Før den siste omkomne […] ble funnet torsdag hadde leder av skredsøket Oddgeir Johansen det han beskriver som en sterk samtale med Snåsamannen, skriver Helgeland Arbeiderblad.
Snåsamannen ba Johansen forestille seg at han befant seg i rasområdet.
— Han forklarte at han nå så stedet og ba meg om å snu meg mot nord. Da kunne han ned til den minste detalj beskrive terrenget, fjellene rundt og hvordan raset så ut. Han anga deretter området der den siste omkomne befant seg. Jeg kan ikke tenke meg at han skulle ha noen forutsetninger for å kunne beskrive stedet så nøyaktig som han gjorde, sier Johansen.
Fra «Snåsamannen anga funnsted i skredsøk», en artikkel i Aftenposten søndag 30. mai 2010, del 1 side 8.
Michael Winger (31) sier til Dagbladet at det var han som tipset politiet.
Han er selverklært «klarsynt» og forteller at han «så» savnede Frank André Gundersen ved enden av en grusvei i en skråning. Deretter hadde han vært i området og lett sammen med hundeføreren Erlend Laupsa (46) og hunden.
— I går kveld fikk jeg klare signaler om hvor det kunne være, og en gang etter klokka 19.30 dro jeg ut sammen med en kamerat. Da fant vi grusveien og 400-500 meter inn i skogen lå det en død person ved en bekk, sier Winger til Dagbladet.
— Han liknet på bildet jeg har sett av savnede Frank André Gundersen, sier han videre.
Fra «Michael hjalp politiet å finne den døde i Nes», en reportasje i Dagbladets nettutgave torsdag 29. mai 2014.